Hopp til innhold

Rana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rana

Våpen

Kart over Rana

LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnranværing
Grunnlagt1. januar 1964
Adm. senterMo i Rana
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
4 460,19 km²[2]
4 203 km²[1]
257,19 km²[1]
Befolkning25 085 (2008)
Bef.tetthet6,18 innb./km²
Antall husholdninger11 791
Kommunenr.1833
MålformNøytral
NettsideNettside
Politikk
OrdførerGeir Waage (Ap) (2007-2011)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Rana
Kart
Rana
66°22′00″N 14°20′00″Ø
Rana på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
«Rana» har flere betydninger.

Rana er en kommune i Helgeland i Nordland. Den grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord og i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy. Kommunen har en lang grense mot Sverige (Västerbottens län, Storumans kommun) i øst og sørøst. Rana er Norges fjerde største kommune i areal, og Norges største bykommune etter areal.

Geologi

Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen. I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene. Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. De mest kjente av Ranas omkring 200 grotter, er Grønligrotta og Setergrotta. I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Mofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere km inn i Mofjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein. Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineralene kvarts, kalifeltspat, albitt, biotitt, amfibol, muskovitt, kloritt, titanitt, apatitt, flusspat og kalkspat, finnes det forekomster av 25 malm-mineraler: Fenakitt, høgtuvaitt, magnetitt, zirkon, sinkblende, blyglans, molybdenglans, kobberkis, svovelkis, ilmenitt, wolframitt, cassiteritt, fluoceritt, yttrialitt, thalenitt, kainositt, euxenitt, fergusonitt, uraninitt, thoritt, pyroklor, arsenkis, genthelvin, gadolinitt og allanitt.

Flora

Granskog i Rana (6. oktober 2007)

Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.

Navnet Rana [ra:´na] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva, elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og indoeuropeisk *rodhos, «elveløp». Rana kan også kan henvise til strømmen i ranfjorden.

Statue i bronse av Rana-Niejta i sentrum av Mo i Rana

I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran [ra:´n]. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Alternativt er navnet tilknyttet Umesamenes legende om Sala Niejta («Solens datter») og Rana Niejta («Jordens datter»). Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen.

Kommunevåpenet symboliserer de grønne skogene og jordene (grønn), mineralene og solens livgivende lys (gul). På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».

I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Den Norske Bank i 1970 i forbindelse med bankens 25-års jubileum. Den ble overrakt til Rana kommune 19. november 1970. En tilsvarende statue ble i 2003 flyttet fra DNB til Nordlandsbanken i Rana etter sammenslåingen mellom DNB og Nordlandsbanken.

Administrativ historie

Ranen sogn

Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under mantallet i 1666 [3] (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.

Indre Rana og Ytre Rana (Nesna)

Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at «Ytre Ranen» (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og «Indre Ranen» (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted den 12. desember 1738.

Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.

Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana

Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.

Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.

Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).

Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962. [4] [5]

Den 1. januar 1964 ble kommunene Korgen (3 033 innbyggere), Hemnes (1 352 innbyggere), Sør-Rana sør før Ranfjorden (934 innbyggere) og Røvassbukta og Tustervassområdet i Hattfjelldal kommune slått sammen til den nye Hemnes kommune. [6] [7]

Mo, Nord-Rana og Rana

Rana kommune fra 1964. Kartet viser også grensene til Nord-Rana kommune og bykommunen Mo, som ble utskilt fra Mo kommune i 1923

Mo herred, i Nord-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. I 1853 ble navneformen endret til Mo kommune.

Den 1. januar 1923 ble Mo kommune delt i de to kommunene Mo og Nord-Rana. Det samlede folketallet før delingen var 1 305 innbyggere.

Den 1. januar 1964 ble Mo kommune (9 616 innbyggere) slått sammen med Nord-Rana (11 636 innbyggere), Sør-Rana nord for Ranfjorden (697 innbyggere) og de delene av Nesna som lå rundt den indre delen av fjorden Sjona (543 innbyggere) til den nye storkommunen Rana. [8] [9] [10]

Mo prestegjeld ble skilt ut fra Hemnes prestegjeld den 19. april 1843. Den 24. april 1964 ble det deretter delt i Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld. [11]

Geografi

Verneområder

Informasjon om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved Polarsirkelen på Saltfjellet

Vatn

Ranelva er en av Nordlands lengste elver
Ranfjorden

Elver

Fjorder

Høgtuva er kjent for sin rikdom på mineraler
Dunderlandsdalen har vært bebodd siden steinalderen
Grønligrotta er et populært turistmål
Fil:Havmannen.jpg
Havmannen
Fra grenda Eiterå

Fjell

Dalfører

Grotter

Tettsteder

Forsteder og bydeler

Grender

Samfunn

Administrasjonssentrum er Mo i Rana. Helgeland Sparebank har et av to hovedkontorer i Mo i Rana, avisen Rana Blad utgis her. I byen ligger også Statens Innkrevingssentral, Nordland Teater, og en av Nasjonalbibliotekets to avdelinger.

Næringsliv

Industri

Rana Gruber, Storforshei, sett fra E6

Rana, Mo og Nord-Rana har en lang industri-historie. Bergrettighetene til forekomstene av jernmalm i Dunderland ble i 1799 ervervet av Mostadmarkens Jernverk. I 1873 ble de utvidet til å omfatte Ørtfjellet etter anvisning fra Ole Tobias Olsen. Den første industrialiseringen skjedde i regi av Bossmo Gruber og Dunderland Iron Ore Company (1902–1947). Etter andre verdenskrig ble Norsk Jernverk (1946–1988) og Norsk Koksverk (1964–1988) etablert som lokale hjørnesteinsbedrifter.

Mo Industripark (Ruukki, Fesil, RDMN m.fl.) ble etablert i 1990. En annen industribedrift er Rana Gruber (etablert 1936).

Handel

Offentlige etater

Som følge av omstillingen i Rana, etter nedleggelsen av Norsk Jernverk og Norsk Koksverk i 1988, ble det fattet en politisk beslutning om å opprette en avdeling av Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Avdelingen ble opprettet den 1. oktober 1989.

Statens innkrevingssentral ble etablert i Mo i Rana i 1990 som en etat underlagt Justisdepartementet. I 2001 ble virksomheten underlagt Finansdepartementet.

Kultur

Nordland Teater
Kulturhistorisk avdeling av Rana museum i Mo sentrum

Havmanndagene

Havmanndagene er en kulturfestival som er blitt avholdt i Mo i Rana siden 2002. Festivalen markerer fødselen til skulpturen «Havmannen» som er Ranas del av Skulpturlandskap Nordland. Under festivalen utdeles årlig den litterære Havmannprisen for beste nordnorske bok.

Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater)

Siden 1979 har Nordland Teater vært Nordlands regionale teater, med tilholdsted i Mo i Rana. I 1985 ble Åarjelhsaemien Teatere (Sørsamisk Teater) etablert, for å synliggjøre sørsamisk kultur, musikk og teaterkunst.

Rana Museum

Rana Museum er en avdeling av Helgeland Museum. Dets kulturhistoriske avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80 000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra 1930-tallet.

Musikkfestivaler

Festivalen Sjonstock (1995–2005) var en utendørs rockefestival i Sør-Sjona med både norske band og band fra andre nordiske land. I 2006 ble den flyttet til Gullsmedvika i Mo i Rana og omdøpt til Vikafestivalen. Som en av Norges største festivaler, har den tiltrukket seg band fra flere europeiske land og USA. I 2006 ble Ytre Rana Festivalstiftelse grunnlagt. Samme år oppstod Sjona Rockefestival som en ny utendørs musikkfestival.

Siden 2005 har festivalen Smeltedigelen vært avholdt, med røtter i jazz og blues.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er gammeltorvet foran Moholmen, mellom bakeribygget og tårnbygget. Kommunen plantet også tusenårstre, en «ny gammelfuru», tilnærmet på den plassen der den hellige gammelfurua sto (omtrent ved Narvesenbygget).

Frivillig amatørkulturliv

Rana har et bredt tilbud innenfor amatørkulturen, med et av Nord-Norges beste amatørmusikkorps, Mo Hornmusikk, flere revygrupper, en rekke kor, storband og andre grupper innenfor de fleste utøvende kulturuttrykk.

Sport

Rana kommune har en rekke idrettslag: Mo Idrettslag (grunnlagt 1904, fotball), Bossmo/Ytteren IL (grunnlagt 1908, fotball, skiskyting, langrenn, m.m.) og IL Stålkameratene (grunnlagt 1935, fotball, judo, friidrett, m.m.) er tre av de største, men de fleste bydelene har også egne lag, spesielt innenfor fotball. Også en del mindre idretter har egne lag i Rana, blant annet boksing, sprangridning og paragliding.

Rana-dialekten

Dialekten i Rana (ranværing) har både vestnorske og østnorske språktrekk. I motsetning til vestnorsk har tradisjonell ranværing kløyvd infinitiv, gamle jamvektsord har i ranværingsdialekt a-ending (å vara, å svara, å søva, å løva), mens overvektsord i hovedsak er apokopert (unntatt er verb med stammeending -j: å hesje, å herje, å belje). Ranværing har tjukk l for både norrøn rd og l (østnorsk språktrekk). Personlig pronomen 1. person entall er eg, nektingsadverb ikkje eller ittje (mange unge sier ikke). På grunn av tett kontakt over grensen gjennom flere hundre år har flere svenske lånord funnet veien inn i ranværingsdialekten.

Etter 1945 har ranværingsdialekten vært i sterk endring, særlig i Mo i Rana og i de bynære områdene, og de fleste arkaiske trekkene er forsvunnet hos unge mennesker.

Folketall

Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende folketall for Rana:

Mo og Nord-Rana

Tallene nedenfor viser det samlede folketallet i kommunene Nord-Rana og Mo bykommune.

År Folketall År Folketall År Folketall År Folketall
1930 5 924 1952 12 077 1956 15 165 1960 17 206
1946 9 364 1953 12 745 1957 16 114 1961 17 453
1950 11 401 1954 13 920 1958 16 664 1962 18 539
1951 11 407 1955 14 631 1959 16 971 1963 19 782

Rana Kommune

År Folketall År Folketall År Folketall
1964 22 492 1984 25 483 2004 25 309
1965 24 116 1985 25 251 2005 25 320
1966 24 951 1986 25 219 2006 25 355
1967 25 530 1987 25 128 2007 25 190
1968 25 847 1988 24 891 2008 25 092
1969 26 021 1989 24 720
1970 26 092 1990 24 646
1971 26 159 1991 24 641
1972 26 154 1992 24 850
1973 26 284 1993 24 908
1974 26 296 1994 25 018
1975 26 291 1995 25 150
1976 26 276 1996 25 236
1977 26 257 1997 25 261
1978 26 100 1998 25 193
1979 25 918 1999 25 235
1980 25 878 2000 25 255
1981 25 826 2001 25 278
1982 25 794 2002 25 350
1983 25 697 2003 25 313

Den dramatiske økningen i folketallet etter 1945 skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk.

Kjente ranværinger

Vennskapsbyer

Mal:Flagg-30px-svg Petrozavodsk, Russland Mal:Flagg-30px-svg Skellefteå, Sverige
Mal:Flagg-30px-svg Fairbanks, Alaska Løgstør (Vesthimmerlands kommune), Danmark
Mal:Flagg-30px-svg Raahe, Finland Sisak, Kroatia

Se også

Eksterne lenker

Referanser

  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ Digitalarkivet: Gården Melfior under manntallet i 1666
  4. ^ FOR-1961-06-16-13: Forskrift om sammenslåing av Vefsn, Drevja, Mosjøen og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 585, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 374
  5. ^ FOR-1961-05-24-3: Forskrift om sammenslåing av Mosjøen, Vefsn, Drevja og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 450, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 258
  6. ^ FOR-1962-03-23-3: Forskrift om sammenslåing av Korgen, Hemnes og Sør-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1962, s. 197, Norsk Lovtidend avd. II., 1962, s. 123
  7. ^ FOR-1963-06-14-14: Forskrift om sammenslåing av Hemnes, Korgen, Sør-Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 733, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 314
  8. ^ FOR-1961-09-29-4: Forskrift om sammenslåing av Mo og Nord-Rana kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 809, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 478
  9. ^ FOR-1963-05-03-3: Forskrift om sammenslåing av Mo, Nord-Rana og Nesna kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1963, s. 470, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 225
  10. ^ FOR-1963-07-15-2: Forskrift om kommunenavn, Mo, Nord-Rana, Sør-Rana, Nesna, Rana og Hattfjelldal kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1963, s. 420
  11. ^ FOR-1964-04-24-1: Forskrift om oppdeling av prestegjeld, Mo prestegjeld, Nord-Rana prestegjeld, Grubben prestegjeld, Nordland, Norsk Lovtidend avd. II., 1964, s. 177

Litteraturhenvisninger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rana&oldid=4723932»