Hopp til innhold

Titanitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krystall av titanitt fra Tormiqdalen i Harmoshfjellene, Pakistan

Titanitt er et mineral, opprinnelig kalt sfen etter det greske ordet sphenos (σφηνώ) som betyr kile. Det er et kalsium-titansilikat, CaTiSiO5. Urenheter av jern og aluminium er vanlig, samt cerium og yttrium, mens calcium kan være delvis erstattet av thorium.[1]Kola brytes titanmalm, som er titanitt sammen med apatitt. Keilhauitt, også kjent som yttrotitanitt er en variant man finner på granittpegmatitt, først beskrevet av Balthazar Mathias Keilhau fra et funn på en pegmatitt i Arendal 1844.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Deer, Howie & Zussman (1966). Introduction to the Rock-Forming Minerals. s. 17-20. ISBN 0582442109. 
  2. ^ (no) «Titanitt» i Store norske leksikon