Douglas DC-2
| Douglas DC-2 | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Kortdistanse | ||
| Produsent | Douglas | ||
| Produsert | 1934– | ||
| Passasjerer | 14 | ||
| Mannskap | 2–3 | ||
| Utviklet fra | Douglas DC-1 | ||
| Videreutviklet til | Douglas DC-3 | ||
| Spesifikasjoner | |||
| Lengde | 19,10 m | ||
| Høyde | 4,80 m | ||
| Vingespenn | 25,90 m | ||
| Vingeareal | 187,3 m² | ||
| Egenvekt | 5 650 kg | ||
| Vekt (lastet) | 8 420 kg | ||
| Motorer | 2 × Wright Cyclone GR-F53 stjernemotor, 730 hk. | ||
| Topphastighet | 338 km/t | ||
| Marsjfart | 249 km/t | ||
| 6 930 m | |||
| Rekkevidde | 1 750 km | ||
| Klatrefart | 310 m/min | ||
Douglas DC-2 var et tomotors propellfly som ble produsert av Douglas Aircraft Corporation fra 1934. Flyet hadde plass til 14 passasjerer og var en videreutvikling av prototypen Douglas DC-1. Sammen med Boeing 247 var DC-2 det første passasjerflyet som var bygget i metall istedet for i tre. Modellen hadde også opptrekkbart hjulunderstell, en robust vinge og vridbare propeller. I alt ble det bygget 156 eksemplarer av DC-2.
I 1936 videreutviklet Douglas flyet og laget en større versjon som ble kalt DC-3. Dette skulle senere bli en av de mest suksessfulle flytypene i luftfartshistorien.
En DC-2 fra hollandske KLM deltok i hastighetsløpet England-Australia. MacRobertson Air Race i oktober 1934 og sikret seg andreplassen etter en spesialbygget racer, de Havilland Comet på tiden 90 timer og 13 minutter.
Bilder
-
DC-2 i gammel fargesetting av KLM
-
DC-2 i et fotografi fra 1943
