Deponi
Et deponi, tidligere kalt søppelfylling, er en åpen plass hvor avfall deponeres. Deponering var lenge den vanligste måten å kvitte seg med avfall på. I dag er det et uttalt mål at man vil legge minst mulig avfall på deponi. Begrepet brukes om alle typer mer eller mindre midlertidige lagre av noe en ønsker å bli kvitt, slik som snødeponier og slamdeponier,
Europeiske deponiforbud
Miljøkrav fra EU krever at avfall skal sorteres og gjenvinnes[trenger referanse], men ifølge en rapport fra Eurostat fra 2013 lander det meste av husholdningsavfall i EU fortsatt på deponi. 37% av avfallet europeerne produserer deponeres, mens 25% gjenvinnes, 15% komposteres og 23% brennes.[1]. I mange U-land er deponier fremdeles vanlige, da disse landene ikke tar seg råd til moderne avfallsgjenvinning [trenger referanse].
Norske deponiforbud
Siden 2004 har det vært forbudt å deponere som for eksempel matavfall i Norge.[2]
Siden 1. juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge.[3][4]
Deponiforbudene betyr at blant annet papir, trevirke og tekstiler må finne andre behandlingsalternativer enn deponering. Formålet med forbudene er å minke utslipp av klimagasser, minke utslipp av miljøgifter og øke produksjon av avfallsbasert energi. Det er også et mål at forbudet skal føre til økt materialgjenvinning.
Se også
Referanser
- ^ «Landfills continue to rule despite EU recycling target». EurActiv.com. 05. mars 2013. Besøkt 26. mars 2016. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ «Våtorganisk avfall». Miljøstatus. 27. februar 2015. Besøkt 10. februar 2016.
- ^ «Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall». regjeringen.no. 30. juni 2008. Besøkt 10. februar 2016.
- ^ «Deponering og forurenset grunn». Avfall Norge. Besøkt 10. februar 2016.