Eurovision Song Contest 2002
Eurovision Song Contest 2002 | |
---|---|
Fil:Marie N.jpg | |
Datoer | |
Vertskap | |
Sted: | Saku Suurhall i Tallinn, Estland |
Programledere: | Annely Peebo og Marko Matvere |
Kringkaster: | ETV |
Deltakelse | |
Deltakere: | 24 |
Vinner: | Latvia «I Wanna» Marie N |
Tilbake: | Belgia Finland Kypros Makedonia Romania Sveits Østerrike |
Trakk seg: | Portugal |
Ikke med: | Island Irland Nederland Norge Polen |
Kart over deltakere
Deltakere Ikke kvalifisert til finalen Deltatt før, men ikke dette året | |
Eurovision Song Contest | |
◄ 2001 2003 ► |
Eurovision Song Contest 2002 var den 47. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemsland. Konkurransen ble arrangert lørdag 25. mai 2002 i Saku Suurhall i Tallinn i Estland. Arrangør var Eesti Televisioon, og programledere var Annely Peebo og Marko Matvere. Dette var første gang konkurransen ble arrangert av et av landene som kom inn i konkurransen etter murens fall. EBU satte deltakerantallet til 24 land, og vinneren ble Latvia med «I Wanna», fremført av Marie N. Dette var Latvias første seier i Eurovision Song Contest.
Norge deltok ikke på grunn av den dårlige plasseringen i København året før. Dette var første gang siden 1970 at Norge ikke deltok, og hittil eneste gang landet ufrivillig måtte stå over en utgave av konkurransen. Malta kom på andreplass, mens Storbritannia og vertslandet Estland endte på delt tredjeplass. Danmark kom sist, og dette er Danmarks eneste sisteplass i konkurransen til nå.
Bakgrunn
Etter seieren med sangen «Everybody» i 2001, var Estland og kringkasteren ETV verter for første gang. Sett bort fra Jugoslavia, var Estland det første blant de tidligere østblokklandene til å arrangere Eurovision Song Contest.[1] Lenge var det usikkert om Estland ville ha råd til å arrangere konkurransen, men den estiske kringkasteren fikk til slutt sikret økonomien i arrangementet gjennom en ekstrabevilgning fra regjeringen.[1][2]
ETV la konkurransen til hovedstaden Tallinn og arenaen Saku Suurhall med plass til rundt 10 000 tilskuere. Til å håndtere sendingen hentet ETV inn fagfolk og ekspertise fra utlandet. Blant dem var to nordmenn, tv-regissør Marius Bratten og regiassistent Reidunn Nørstelien.[3][4] Bratten jobbet for svenske SVT og hadde også hatt regien for konkurransen i 2000. Programledere var mezzosopranen Annely Peebo og skuespilleren Marko Matvere.
Opprinnelig skulle 22 land delta i konkurransen: De 15 beste fra foregående år, pluss de syv landene som hadde blitt ekskludert fra 2001-utgaven på grunn av dårlige plasseringer året før. Den europeiske kringkastingsunion økte imidlertid deltakertallet til 24 og ga dermed Israel og Portugal muligheten til å delta. Portugal avslo, og plassen ble i stedet tilbudt Latvia, som senere gikk hen og vant konkurransen.[1][5]
De fem dårligst plasserte landene fra 2001 måtte stå over konkurransen dette året: Island, Irland, Nederland, Polen – og Norge, som mistet sin første finale på 32 år.
Sendingen
For første gang hadde konkurransen sitt eget tema – «A Modern Fairytale» (et moderne eventyr). Siden da har alle konkurranser hatt et eget slagord. Eventyrtemaet gikk igjen gjennom hele konkurransen, blant annet i postkortfilmene som ble vist mellom sangene.
Sendingen åpnet med en kortfilm fra Tallinn, der fjorårsvinnerne Tanel Padar og Dave Benton dukket opp. Etter filmen fortsatte sendingen fra Saku Suurhall, og Padar og Benton kom på scenen og sang fjorårsvinneren «Everybody». Deretter kom programlederne Annely Peebo og Marko Matvere på scenen og ønsket velkommen på engelsk og fransk. Under introduksjonen ble det også vist direktebilder fra Eurovision-fester på torget i Tallinn, i London, på Reperbahn i Hamburg og Granada i Spania.
Deretter startet konkurransen, og rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning. Kypros startet, mens Litauen avsluttet. Blant deltakerne var det flere minneverdige opptredener. Hellas' deltakere stilte i romdrakter, Slovenia sendte tre dragartister utkledd som flyvertinner, mens Belgias Sergio leverte en meget energifull fremføring. Tysklands deltaker Corinna May var blind, og skulle egentlig ha deltatt for Tyskland i 1999. Hun ble imidlertid diskvalifisert fordi sangen hadde vært offentliggjort tidligere.[6] Dette året var hun tilbake som favoritt med sangen «I Can't Live Without Music».[7] Det tyske bidraget ble imidlertid bare nummer 21 av 24.
Etter at sangene var fremført, ble det som vanlig vist en kortreprise av deltakerne idet telefonavstemningen startet. Årene i forveien hadde sanger med sent startnummer generelt fått flere telefonstemmer enn sanger med tidlige startnumre. For å motvirke fordelen av å opptre mot slutten, «snudde» arrangørene dette året kortreprisen. Man begynte reprisen med sang 24 og avsluttet med sang 1. Dette for at også sangene med tidlig startnummer skulle være friskt i minnet til seerne.
På forhånd var Tyskland, Storbritannia, Sverige og Frankrike de største favorittene til å vinne. I Spania var det også enorm oppmerksomhet rundt landets deltaker, Rosa López. Hun hadde vunnet talentkonkurransen Operación Triunfo, et Idol-lignende tv-konsept. Programmet og Rosa hadde blitt svært populære i Spania, og forventingene til bidraget «Europe's Living a Celebration» var skyhøye foran Eurovision Song Contest. Spania endte til slutt på en syvendeplass, men finalen ble sett av hele 14 millioner spanske tv-seere – det høyeste tallet noen gang.[8]
Men i likhet med fjoråret, innfridde ikke favorittene. I stedet utviklet avstemningen seg overraskende til en duell mellom Malta og Latvia. Konkurransen ble til slutt vunnet av Marie N fra Latvia med sangen «I Wanna». I likhet med «Everybody» som vant konkurransen året før, ble «I Wanna» fort glemt etter konkurransen. Faktisk dukket den ikke opp på noen av singellistene i Vest-Europa – unntaket var belgiske Flandern, der den dukket opp på på utfordrerlisten til den offisielle topp 50-listen.[9] «I Wanna» er dermed trolig en av de minst suksessfulle vinnerlåtene i Eurovision-historien.[10][11] Marie N fikk imidlertid en relativt suksessrik karriere i Latvia, og året etter var hun programleder for Eurovision Song Contest i Riga.[12]
Storbritannia fikk sitt beste resultat på fire år, takket være Jessica Garlick og sangen «Come Back», som endte på delt tredjeplass sammen med vertslandet Estland.
Norge måtte stå over
For første gang siden 1970 deltok ikke Norge i Eurovision Song Contest. Årsaken var sisteplassen året før med «On My Own» og Haldor Lærgreid. Kun de 17 beste landene fra 2001 fikk delta, og Norge måtte derfor stå utenfor konkurransen i 2002. Dette var første gang siden debuten at Norge ufrivillig sto utenfor konkurransen. Heller ikke i 1970 deltok Norge, men da boikottet NRK finalen i protest mot konkurransens form.
Selv om Norge ikke deltok, ble finalen likevel sendt på NRK1 med Jostein Pedersen som kommentator.[4] Sendingen på NRK1 ble fulgt av 970 000 seere, noe som var en nedgang på rundt en halv million seere fra året før.[13] De norske seerne fikk heller ikke stemme i finalen, siden det kun var deltakerlandene som hadde stemmerett. Norge var tilbake i konkurransen igjen i 2003.
Avstemningen
Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. Ifølge konkurransereglene måtte alle land bruke telefonavstemning eller en kombinasjon av jury og telefonavstemning, om et land ønsket det. Det var kun lov å stemme tre ganger fra hver telefon.[14] I særskilte tilfeller der telefonavstemning ikke var teknisk gjennomførbart, kunne en jury brukes i stedet. Dette gjorde Makedonia, Romania, Russland, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina. I tillegg brukte Kypros, Hellas, Spania, Koatia, Finland, Malta, Slovenia og Litauen en 50/50-blanding av telefonstemmer og jurystemmer. Landene som brukte telefonavstemning, hadde i tillegg en reservejury på åtte personer som skulle brukes om telefonavstemningen sviktet, eller plutselig ikke kunne gjennomføres. Seerne fikk ti minutter på seg til å stemme. Overdommer for avstemningen var Christine Marchal-Ortiz fra EBU.
Hendelser
Påstander om bytte av stemmer
Ifølge konkurransereglene dette året kunne landene bruke telefonavstemning eller en 50/50-kombinasjon av telefonstemmer og jurystemmer.[14] Kypros, Hellas, Spania, Kroatia, Finland, Malta, Slovenia og Litauen valgte å bruke en 50/50-kombinasjon. I tillegg hadde Makedonia, Romania, Russland, Tyrkia og Bosnia-Hercegovina kun jury, siden landenes tekniske infrastruktur ikke kunne håndtere en så omfattende telefonavstemning som dette.
Regelverket sa at bare de 15 beste landene dette året ville få plass i konkurransen i 2003. Dermed hadde landene en ekstramotivasjon for å sikre seg nok poeng til å kvalifisere seg til neste års konkurranse. I kjølvannet av avstemningen dette året kom en rekke beskyldninger om jury-juks. Flere delegasjoner hevdet at de hadde blitt kontaktet av andre land med tilbud om å bytte jurystemmer. Blant annet skal Frankrike ha blitt kontaktet av Kypros som ønsket å bytte stemmer. Det til tross for at Frankrike brukte telefonavstemning og var kvalifisert til neste års finale uansett hvor mange poeng landet fikk. Frankrike er nemlig ett av de «fem store» landene som alltid er kvalifisert til finalen. Da Frankrike avviste tilbudet fra den kypriotiske delegasjonen, skal Kypros ha blitt så sinte at de ikke ga Frankrike én eneste stemme.[15]
Den norske Eurovision-eksperten Kato M. Hansen mente enkelte land hadde jukset i mange år, og at noen av dem hadde klart å få nok stemmer til å kvalifisere seg til konkurransen året etter: «Mange av jukselandene har åpenbart klart det. Du ser det tydelig når du studerer resultatene nøyere», sa Hansen til Dagbladet.[15]
Ifølge Dagbladet laget EBU en rapport som viste hvor sannsynlig det var at Kypros, Hellas, Kroatia, Russland, Makedonia, Malta og Romania har inngått en avtale om å «bytte» poeng.[16] Påstandene ble aldri bekreftet eller bevist, men de fikk uansett følger for konkurransereglene årene fremover. Til konkurransen i 2003 fjernet EBU muligheten for å bruke en 50/50-kombinasjon av telefonstemmer og juryer – heretter måtte alle land bruke telefonavstemning alene. I tillegg skulle et uavhengig teleselskap overvåke telefonavstemningen i hvert land, og en notarius publicus eller politi skulle overvåke at avstemningen gikk riktig for seg. EBU varslet også egne uanmeldte kontroller for å stoppe muligheten for stemmebytting.[17]
Dragartist-bråk i Slovenia
De slovenske deltakerne i gruppen Sestre skapte mye debatt i Slovenia etter å ha vunnet den nasjonale finalen i februar. Hovedårsaken var at de tre mennene i gruppen alle var dragartister og stilte på scenen utkledd som flyvertinner. Kostymene og fremføringen møtte motstand i Slovenia og sparket i gang en debatt om homofile i det katolske landet. En slovensk psykiater mente motstanden mot Sestre i stor grad skyldtes landets «utbredte homofobi».[18]
Stridighetene nådde også EU og Europaparlamentet. Slovenia var på denne tiden på vei til å bli EU-medlem, men debatten omkring Sestre fikk EU-representater til å spørre om landet egentlig var klar for medlemskap i unionen. «Jeg ble veldig sjokkert da jeg fikk vite at det nok en gang er debatt i Slovenia omkring seksuelle minoriteter. At temaet homofiles rettigheter dukker opp bekrefter for oss at Slovenia kanskje ennå ikke er klar for EU-medlemskap», sa Lousewies van der Laan i Europaparlamentets komité for offentlige og sivile rettigheter til slovensk tv.[18]
Tross all debatten på hjemmeplan valgte Sestre likevel å delta i Eurovision Song Contest, der de endte på en trettendeplass. To år senere ble også Slovenia medlem av EU.
Kommentatorer ut mot Israel
Etter finalen hevdet israelske myndigheter at kommentatorene i Sverige og Belgia hadde oppfordret seerne til ikke å stemme på Israel. Årsaken skyldtes trolig at Israel nettopp hadde reokkupert deler av Vestbredden som følge av et økende antall palestinske angrep mot Israel.[19] Ifølge israelske medier skal de belgiske kommentatorene ha sagt: «vi får håpe Israel ikke vinner. Dette er ikke tiden for at Israel skal stå vertskap for Eurovision Song Contest». Den ene av de svenske kommentatorene skal videre ha sagt at han ville gitt Israel «null poeng».[20]
Deltakere
Nr. | Land | Språk | Artist | Sang | Norsk oversettelse | Plass | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Kypros | Engelsk | One | «Gimme» | Gi meg | 6 | 85 |
2 | Storbritannia | Engelsk | Jessica Garlick | «Come Back» | Kom tilbake | 3 | 111 |
3 | Østerrike | Engelsk | Manuel Ortega | «Say a Word» | Si et ord | 18 | 26 |
4 | Hellas | Engelsk | Mikhális Rakindzís | «S.A.G.A.P.O.» | Jeg elsker deg | 17 | 27 |
5 | Spania | Spansk, engelsk | Rosa | «Europe's Living a Celebration» | Europa opplever en feiring | 7 | 81 |
6 | Kroatia | Engelsk | Vesna Pisarović | «Everything I Want» | Alt jeg vil ha | 11 | 44 |
7 | Russland | Engelsk | Prime Minister | «Northern Girl» | Nordlig jente | 10 | 55 |
8 | Estland | Engelsk | Sahlene | «Runaway» | Rømling | 3 | 111 |
9 | Makedonia | Makedonsk | Karolina Gotsjeva | «Od nas zavisi» (Од нас зависи) | Det kommer an på oss | 19 | 25 |
10 | Israel | Hebraisk, engelsk | Sarit Hadad | «Light a Candle» | Tenn et lys | 12 | 37 |
11 | Sveits | Fransk | Francine Jordi | «Dans le jardin de mon âme» | I min sjels hage | 22 | 15 |
12 | Sverige | Engelsk | Afro-dite | «Never Let It Go» | Aldri la det gå | 8 | 72 |
13 | Finland | Engelsk | Laura | «Addicted to You» | Hektet på deg | 20 | 24 |
14 | Danmark | Engelsk | Malene Mortensen | «Tell Me Who You Are» | Si meg hvem du er | 24 | 7 |
15 | Bosnia-Hercegovina | Serbisk, engelsk | Maja Tatić | «Na jastuku za dvoje» | På en pute for to | 13 | 33 |
16 | Belgia | Engelsk | Sergio & The Ladies | «Sister» | Søster | 13 | 33 |
17 | Frankrike | Fransk | Sandrine François | «Il faut du temps» | Det trengs tid | 5 | 104 |
18 | Tyskland | Engelsk | Corinna May | «I Can't Live Without Music» | Jeg kan ikke leve uten musikk | 21 | 17 |
19 | Tyrkia | Tyrkisk, engelsk | Buket Bengisu | «Leylaklar Soldu Kalbinde» | Syriner bleknet i ditt hjerte | 16 | 29 |
20 | Malta | Engelsk | Ira Losco | «7th Wonder» | Syvende under | 2 | 164 |
21 | Romania | Engelsk | Monica Anghel og Marcel Pavel |
«Tell Me Why» | Si meg hvorfor | 9 | 71 |
22 | Slovenia | Slovensk | Sestre | «Samo ljubezen» | Bare kjærlighet | 13 | 33 |
23 | Latvia | Engelsk | Marie N | «I Wanna» | Jeg vil | 1 | 176 |
24 | Litauen | Engelsk | Aivaras | «Happy You» | Lykkelige deg | 23 | 12 |
Poengtavle
Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen.[21]
Deltakerland | Poenggivende land | Sum | Plass | |||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Kypros | 3 | 12 | 6 | 10 | 6 | 4 | 1 | 4 | 3 | 12 | 8 | 4 | 8 | 4 | 85 | 6 | ||||||||||
Storbritannia | 12 | 7 | 6 | 4 | 5 | 6 | 2 | 8 | 6 | 7 | 6 | 1 | 8 | 2 | 10 | 8 | 5 | 8 | 111 | 3 | ||||||
Østerrike | 1 | 1 | 7 | 5 | 12 | 26 | 18 | |||||||||||||||||||
Hellas | 12 | 1 | 8 | 6 | 27 | 17 | ||||||||||||||||||||
Spania | 7 | 2 | 4 | 6 | 6 | 12 | 7 | 6 | 12 | 12 | 7 | 81 | 7 | |||||||||||||
Kroatia | 6 | 6 | 5 | 5 | 5 | 2 | 3 | 12 | 44 | 11 | ||||||||||||||||
Russland | 5 | 2 | 10 | 1 | 3 | 8 | 10 | 10 | 6 | 55 | 10 | |||||||||||||||
Estland | 7 | 3 | 5 | 3 | 6 | 2 | 12 | 10 | 8 | 10 | 4 | 4 | 8 | 2 | 2 | 6 | 12 | 7 | 111 | 3 | ||||||
Makedonia | 3 | 4 | 1 | 5 | 12 | 25 | 19 | |||||||||||||||||||
Israel | 5 | 1 | 5 | 1 | 2 | 10 | 5 | 5 | 3 | 37 | 12 | |||||||||||||||
Sveits | 5 | 3 | 2 | 3 | 1 | 1 | 15 | 22 | ||||||||||||||||||
Sverige | 1 | 4 | 1 | 8 | 3 | 7 | 10 | 12 | 1 | 4 | 7 | 4 | 10 | 72 | 8 | |||||||||||
Finland | 2 | 5 | 1 | 10 | 3 | 3 | 24 | 20 | ||||||||||||||||||
Danmark | 4 | 1 | 1 | 1 | 7 | 24 | ||||||||||||||||||||
Bosnia-H. | 7 | 3 | 7 | 3 | 6 | 2 | 3 | 2 | 33 | 13 | ||||||||||||||||
Belgia | 4 | 1 | 7 | 3 | 4 | 2 | 10 | 2 | 33 | 13 | ||||||||||||||||
Frankrike | 10 | 3 | 8 | 3 | 7 | 10 | 8 | 12 | 5 | 8 | 10 | 6 | 4 | 3 | 2 | 5 | 104 | 5 | ||||||||
Tyskland | 1 | 2 | 2 | 1 | 3 | 3 | 4 | 1 | 17 | 21 | ||||||||||||||||
Tyrkia | 4 | 3 | 8 | 7 | 7 | 29 | 16 | |||||||||||||||||||
Malta | 10 | 12 | 8 | 6 | 10 | 12 | 5 | 7 | 10 | 10 | 4 | 4 | 2 | 12 | 4 | 7 | 6 | 10 | 5 | 10 | 7 | 3 | 164 | 2 | ||
Romania | 8 | 8 | 5 | 12 | 12 | 8 | 4 | 1 | 7 | 6 | 71 | 9 | ||||||||||||||
Slovenia | 6 | 2 | 7 | 8 | 2 | 2 | 1 | 5 | 33 | 13 | ||||||||||||||||
Latvia | 4 | 8 | 10 | 10 | 12 | 2 | 10 | 12 | 7 | 12 | 8 | 5 | 6 | 7 | 5 | 8 | 8 | 12 | 6 | 7 | 5 | 12 | 176 | 1 | ||
Litauen | 4 | 2 | 6 | 12 | 23 |
12 poeng
Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.
Antall | Mottakerland | 12 poeng fra |
---|---|---|
5 | Latvia | Estland, Israel, Litauen, Spania, Tyskland |
3 | Malta | Danmark, Kroatia, Storbritannia |
Spania | Belgia, Frankrike, Sveits | |
2 | Kypros | Hellas, Malta |
Estland | Latvia, Sverige | |
Romania | Makedonia, Russland | |
1 | Østerrike | Tyrkia |
Kroatia | Slovenia | |
Frankrike | Finland | |
Makedonia | Romania | |
Hellas | Kypros | |
Sverige | Bosnia og Hercegovina | |
Storbritannia | Østerrike |
Kommentatorer og poengopplesere
Landene som kringkastet finalen hadde kommentatorer som formidlet informasjon og hendelser direkte til seerne hjemme. Jostein Pedersen var norsk kommentator for NRK1. Oversikt over kommentatorer og poengopplesere under Eurovision Song Contest 2002:[22]
Land | Kringkaster | Kommentator | Poengoppleser |
---|---|---|---|
Kypros | RIK | Evi Papamikhail (RIK 1)[23] | Melani Steliou |
Storbritannia | BBC | Terry Wogan (BBC One), Ken Bruce (BBC Radio 2) | Colin Berry |
Østerrike | ORF | Andi Knoll (ORF1)[24] | Dodo Roščić |
Hellas | ERT | Dafni Bokota (ET1)[25] | Aléxis Kostálas[26] |
Spania | TVE | José Luis Uribarri (TVE1)[27] | Anne Igartiburu |
Kroatia | HRT | Ante Batinović (HRT 1)[28] | Duško Čurlić[29] |
Russland | ORT | Jurij Aksiuta og Elena Batinova (Obsjtsjestvennoje Rossijskoje Televidenije) | Arina Sjarapova |
Estland | Eesti Televisioon | Marko Reikop (ETV)[30] | Ilomai «Elektra» Küttim |
Makedonia | MKRTV | Milanka Rasjik (MTV 1) | Biljana Debarlieva[31] |
Israel | IBA | Ingen kommentator (Channel 1) | Michal Zoharetz |
Sveits | TV DRS, TSR og TSI | Sandra Studer (SF2), Phil Mundwiller (TSR 1), Claudio Lazzarino og Jonathan Tedesco (TSI 1) |
Diana Jörg |
Sverige | Sveriges Television | Claes Åkesson og Christer Björkman (SVT1)[32] | Kristin Kaspersen |
Finland | YLE | Maria Guzenina og Asko Murtomäki (YLE TV2)[33] | Marion Rung |
Danmark | Danmarks Radio | Keld Heick (DR1)[34] | Signe Svendsen |
Bosnia-Hercegovina | BHRT | Ismeta Dervoz-Krvavac (BHTV1) | Segmedina Srna |
Belgia | VRT og RTBF | André Vermeulen og Bart Peeters (VRT TV1)[35], Jean-Pierre Hautier (RTBF La Une)[36] | Geena Lisa Peeters |
Frankrike | France Télévision | Marc-Olivier Fogiel og Dave (France 3)[36] | Marie Myriam[37] |
Tyskland | ARD | Peter Urban (Das Erste)[38] | Axel Bulthaupt |
Tyrkia | TRT | Bülend Özveren (TRT 1) | Meltem Ersan Yazgan |
Malta | PBS | John Bundy (TVM) | Yvette Portelli |
Romania | TVR | Andreea Demirgian (TVR1) | Leonard Miron |
Slovenia | RTVSLO | Andrea F (SLO1) | Nuša Derenda |
Latvia | LTV | Kārlis Streips (Latvijas Televīzija) | Ēriks Niedra |
Litauen | LRT | Darius Užkuraitis (LRT) | Loreta Tarozaitė |
Australia | SSB | Terry Wogan | Deltok ikke |
Island | RÚV | Logi Bergmann Eiðsson (Sjónvarpið)[39] | |
Irland | RTÉ | Marty Whelan (RTÉ Two)[40] | |
Nederland | NOS | Willem van Beusekom (Nederland 2)[41] | |
Norge | NRK | Jostein Pedersen (NRK1)[42] | |
Polen | TVP | Artur Orzech (TVP1)[43] | |
Jugoslavia | RTS | Mladen Popović (RTS2)[44] | |
Portugal | RTP | Eládio Clímaco (RTP1)[45] |
Referanser
- ^ a b c «Eurovision Song Contest Tallinn 2002». eurovision.tv. 2017. Besøkt 25. august 2017.
- ^ «Ikke råd til Grand Prix-fest». Dagbladet.no (norsk). 13. mai 2001. Besøkt 21. november 2017.
- ^ ««Norsk» GP fra Estland». Dagbladet.no (norsk). 18. april 2002. Besøkt 21. november 2017.
- ^ a b «Spenning i Tallinn». arkiv.nrk.no (norsk). Norsk rikskringkasting. Besøkt 21. november 2017.
- ^ «The end of a decade: Tallinn 2002». eurovision.tv. 23. desember 2009. Besøkt 21. november 2017.
- ^ «Corinnas revansj». Dagbladet.no (norsk). 24. mai 2002. Besøkt 21. november 2017.
- ^ «Blind GP-favoritt». Dagbladet.no (norsk). 25. mai 2002. Besøkt 21. november 2017.
- ^ «Eurovision Spain: Rosa returns to Eurovision! - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 6. februar 2015. Besøkt 21. november 2017.
- ^ Hung, Steffen. «Marie N – I Wanna». ultratop.be. Besøkt 26. februar 2017.
- ^ Jon O'Brien (13. mai 2016). «21st Century Eurovision winners: Where are they now?». Metro.co.uk. Besøkt 26. februar 2017. «I Wanna, is reportedly the smallest Eurovision hit ever»
- ^ «Worst Eurovision Winners Ever». The Eurovision Times. Besøkt 26. februar 2017.
- ^ Jon O'Brien (13. mai 2016). «21st Century Eurovision winners: Where are they now?». Metro.co.uk. Besøkt 26. februar 2017. «I Wanna, is reportedly the smallest Eurovision hit ever»
- ^ Trulsen, Ola Nymo (26. mai 2015). «Høyeste Eurovision-seertall siden 2010». NRK (norsk). Besøkt 20. november 2017.
- ^ a b «Rules of Eurovision Song Contest 2002» (PDF). Myledbury. Besøkt 9. november 2014.
- ^ a b «Grand Prix-juks». Dagbladet.no (norsk). 5. mai 2003. Besøkt 26. august 2017.
- ^ «Eurovision Cheating at the Eurovision Song Contest 2002?». Eurovision News, Polls and Information by esctoday (engelsk). 6. mai 2003. Besøkt 26. august 2017.
- ^ Tollgerdt, Panas, Johan, Dan (4. mai 2003). «Länder fuskar i schlager-EM». Aftonbladet. Besøkt 26. august 2017.
- ^ a b «Transvestite Sisters stir Eurovision storm» (engelsk). 5. mars 2002. Besøkt 21. november 2017.
- ^ Leraand, Dag (8. juni 2017). «Midtøsten-konflikten». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 21. november 2017.
- ^ «Eurovision Israeli government investigates ESC - ESCToday.com». Eurovision News, Polls and Information by ESCToday (engelsk). 29. november 2002. Besøkt 21. november 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 2002 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 26. august 2017.
- ^ «Eurovision Song Contest 2002 – full cast». imdb.com. Besøkt 25. august 2017.
- ^ Savvidis, Christos (OGAE Cyprus)
- ^ Online, Tiroler[død lenke] Tageszeitung. «ESC-Kommentator Andi Knoll: „Heinz Prüller bin ich keiner“ | Tiroler Tageszeitung Online - Nachrichten von jetzt!». Tiroler Tageszeitung Online (tysk). Besøkt 21. august 2017.
- ^ «Η Δάφνη Μπόκοτα και η EUROVISION (1987–2004)». Retromaniax.gr. Besøkt 10. august 2012.
- ^ «Εκφωνητές της ΕΡΤ για τις ψήφους της Ελλάδας στην EUROVISION – side 3». Retromaniax.gr. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Uribarri commentator Eurovision 2010» (spansk). Foro EuroSong Contest. Arkivert fra originalen 17. mars 2012. Besøkt 24. juli 2012.
- ^ «• Pogledaj temu - EUROSONG 2009». Forum.hrt.hr. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «• Pogledaj temu - SPOKESPERSONS». Forum.hrt.hr. 29. februar 2008. Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Estonia: Sahlene to be ETV's spokeperson». Arkivert fra originalen 2. september 2011. Besøkt 7. februar 2016.
- ^ «ESCforum.net». ESCforum.net. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Infosajten.com». Infosajten.com. Arkivert fra originalen 18. juli 2012. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Selostajat ja taustalaulajat läpi vuosien? • Viisukuppila». Viisukuppila.fi. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Danske kommentatorer og pointsoplæsere». Esconnet.dk. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 21. april 2012.
- ^ «Bart Peeters co-commentator op songfestival : showbizz». Mijnnieuws.skynetblogs.be. Besøkt 9. august 2012.
- ^ a b Christian Masson. «2002 – Tallinn». Songcontest.free.fr. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Concours Eurovision de la Chanson • Consulter le sujet - Porte-paroles des jurys des pays francophones». Eurovision.vosforums.com. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Dr. Peter Urban kommentiert - Düsseldorf 2011». Duesseldorf2011.de. Arkivert fra originalen 24. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Dagblaðið Vísir – DV, 25.05.2002». Timarit.is. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «RTÉ so lonely after loss of Gerry – Marty». 20. mai 2010. Besøkt 29. mai 2010. «He has been providing commentary for Irish viewers since 2000 and maintains great enthusiasm for the much lampooned contest.»
- ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de site van Eurovision Artists». Eurovisionartists.nl. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Alt du trenger å vite om MGP – Melodi Grand Prix – Melodi Grand Prix – NRK». Nrk.no. 27. mai 2003. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Zobacz temat - Eurowizyjna gra». Eurowizja.Com.Pl. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 9. august 2012.
- ^ «Nostalgični RTV press clipping». rtvforum.net. Arkivert fra originalen 29. september 2015. Besøkt 2. september 2015.
- ^ «Comentadores Do ESC - escportugalforum.pt.vu | o forum eurovisivo português». 21595.activeboard.com. Arkivert fra originalen 21. april 2012. Besøkt 10. august 2012.