Et dukkehjem

Et dukkehjem er et drama skrevet 1879 av Henrik Ibsen. Det var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet. Handlingen dreier seg om Nora, som forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald referer stadig til henne som hans lille "lerkefugl" eller "ekorn". Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv, forfalske hennes fars signatur på et brev, vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er sitt eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.

Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i et tradisjonelt viktoriansk drama. For Ibsen, og for Nora, er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer at hun må forlate ham og deres barn, og forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ingenting var betraktet som mer hellig enn ekteskapet, og å portrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster. Dette plaget han betraktelig, og han ville av og til i siste minutt gi en "rettelse" til skuespillerene på åpningsdagen.