Hopp til innhold

Bruker:Frankemann/Økosystemtjenester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
< Bruker:Frankemann
Sideversjon per 4. jul. 2024 kl. 21:08 av Frankemann (diskusjon | bidrag) (Korrektur og omformuleringer. Omdisponering.)
Et eksempel på en økosystemtjeneste er pollinering, her av en honningbi på avokadoavling.

Økosystemtjenester er de goder, tjenester eller produkter som naturen gir menneskene takket være økosystemene. Det kan for eksempel være økosystemer relatert til landbruk, skog, gressletteer, vassdrag og hav. Disse økosystemene tilbyr slike ting som naturlig pollinering av avlinger, ren luft, demping av ekstremvær og de bidrar til menneskers mentale og fysiske velvære. Til sammen er disse godene kjent som økosystemtjenester, og bidrar til matforsyning, rent drikkevann, nedbryting av avfall og motstandsdyktigheten og produktiviteten i økosystemer som gir mat.

Forskere og miljøvernere har diskutert økosystemtjenester indirekte i flere tiår, men først på midten av 2000-årene ble konseptet popularisert i Millennium Ecosystem Assessment (MA).[1] Der er økosystemtjenester gruppert i fire brede kategorier: forsyningstjenester, som produksjon av mat og vann; reguleringstjenester, for eksempel kontroll av klima og sykdom; støttetjenester, for eksempel næringssykluser og oksygenproduksjon og kulturelle tjenester, som åndelighet og rekreasjon. For å hjelpe til med å informere beslutningstakere, blir mange økosystemtjenester beregnet for å kunne sammenlignes med tilsvarende menneskeskapt infrastruktur og tjenester.

Estuarine og kystnære økosystemer er marine økosystemer som utfører de fire kategoriene av økosystemtjenester på en rekke måter. For eksempel gir de regulering av klima og buffersoner. Videre gir de marine produkter og genetiske ressurser. Deres kulturelle tjenester inkluderer rekreasjon og turisme. Til slutt gir de sirkulasjon av næringsstoffer og primærproduksjon.

Begrepsavklaring

Økosystemtjenester, eller økotjenester, er tjeneste som gis til mennesker av økosystemene som en iboende egenskap ved deres funksjonalitet. I henhold til 2006 Millennium Ecosystem Assessment (MA) er økosystemtjenester beskrevet som «fordelene menneskene får fra økosystemer». Millennium Ecosystem Assessment avgrenset også de fire kategoriene av økosystemtjenester til reguleringstjenester, forsyningstjenester, kulturelle tjenester og støttetjenester. Eksempler kan være mat, rent vann, tømmer, fibre og medisiner. Denne klassifiseringen har imidlertid sine svakheter fordi mange tjenester passer inn i mer enn én av de fire kategoriene. For eksempel er mat både en forsyningstjeneste og en kulturell tjeneste.[2]

Naturkapital viser til beholdningen av fornybare og ikke-fornybare naturressurser som kombinert gir en strøm av fordeler for mennesker. Eksempler på naturkapital er planter, dyr, luft, vann, jord og mineraler. Fra naturkapitalen får mennesker økosystemtjenester som muliggjør menneskelige livsforhold.[3]

Naturressurser er luft, vann, dyrkbart areal, levende organismer som hustyr og fisk, petroleum, mineraler og andre råstoffer, samt energi.[4][5]

Sammenhengen mellom naturkapital, økosystemtjenester og naturresurser kan forklares slik at: Økosystemtjenester er strømmene av fordeler som mennesker får fra naturens økosystemer, og naturkapital er bestanden av økosystemer som disse fordelene kommer fra. For eksemple er en skog en komponent av naturkapital, mens klimaregulering eller tømmer kan være økosystemtjenesten den gir. Jord er en del av naturkapitalen, mens mat- eller energiproduksjon kan være økosystemtjenesten den gir. Naturkapital er bestanden av ressurser som genererer økosystemtjenester.[6] En kan også si at naturkapital er summen av naturressurser og økosystemtjenester.[7]

Historie

Forståelsen av menneskenes avhengighet av jordens økosystemer går tilbake til starten av Homo sapiens eksistens. Begrepet naturkapital ble først bruk i boken Small is Beautiful av E. F. Schumacher i 1973.[8] Erkjennelsen av at økosystemer kan tilby komplekse tjenester til menneskeheten går tilbake til i alle fall Platon, som forsto at avskoging kunne føre til jorderosjon og uttørking av vannkilder.[9] Moderne ideer om økosystemtjenester begynte sannsynligvis da George Perkins Marsh i 1864 utfordret ideen om at jordens naturressurser er ubegrensede ved å peke på endringer i jordenss fruktbarhet ved Middelhavet.[10][11] Det var ikke før på slutten av 1940-årene at tre økologene Henry Fairfield Osborn Jr.,[12] William Vogt,[13] og Aldo Leopold[14] påpekte menneskenes avhengighet av naturmiljøet.

I 1956 påpekte Paul Sears økosystemets kritiske rolle i behandling av avfallstoffer og resirkulering av næringsstoffer.[15] I 1970 beskrev Paul Ehrlich og Rosa Weigert økologiske systemer i sin miljøvitenskapelige lærebok. De skrev at «den mest subtile og farligste trusselen mot menneskets eksistens … er den mulige ødeleggelsen, ved menneskets egne aktiviteter, av de økologiske systemene som selve eksistensen til den menneskelige arten avhenger av».[16]

Begrepet miljøtjenester ble introdusert i rapporten Study of Critical Environmental Problems (1970),[17] som listet opp tjenester som insektpollinering, fiskeri, klimaregulering og flomkontroll. I de påfølgende årene ble forskjellige variasjoner av begrepet brukt, men etter hvert ble økosystemtjenester det vanligste uttrykket i vitenskapelig litteratur.[18]

Konseptet med økosystemtjenester har fortsatt å utvikle seg og inkluderer sosioøkonomiske- og bevaringsmål. En historie om konseptene og terminologien til økosystemtjenester fra og med 1997, kan finnes i Gretchen Dailys bok Nature's Services: Societal Dependence on Natural Ecosystems. [9] Mens Daily opprinnelige definisjon skilte mellom økosystemgoder og økosystemtjenester, satte Robert Costanza og Millennium Ecosystem Assessment alle disse sammen som økosystemtjenester.[19][20]

Kategorier

De fire kategoriene av økosystemtjenester på landjorden.
De fire kategoriene av økosystemtjenester på i havet

Det er definert fire forskjellige typer økosystemtjenester har blitt definert:[21]

  • Forsyningstjenester
  • Reguleringstjenester
  • Kulturelle tjenester
  • Støttetjenester

Selv om denne inndelingen har sine svakheter, er det praktisk for oversiktens skyld å bruke den.

Et økosystem tilbyr ikke nødvendigvis alle fire typer tjenester samtidig; men på grunn av den kompliserte oppbyggingen av ethvert økosystem, antas det vanligvis at mennesker drar nytte av en kombinasjon av disse tjenestene. Tjenestene som tilbys av ulike typer økosystemer (skoger, hav, korallrev, mangrover) er vidt forskjellige av natur og konsekvens. Noen tjenester påvirker direkte levebrødet til befolkningen i nærområdene, spesielt goder som rent drikkevann, mat eller estetisk verdi. Andre tjenester påvirker generelle miljøforhold som mennesker indirekte påvirkes av, som klimaendringer, erosjonsregulering eller naturlig fareregulering.[22]

Forsyningstjenester

Forsyningstjenester består av alle produktene fra økosystemer, dette gjelder:[21]

  • Mat, noe som utgjør alt fra planter, dyr og mikrober.
  • Fiber, som treverk, jute, bomull, hamp, silke og ull.
  • Drivstoff, som ved og gjøtsel som kan brukes som energikilde.
  • Genetiske ressurser, for eksempel gener for forbedring av avlinger og oppdrett av nye dyr, samt helsetjenester.
  • Biokjemiske stoffer, legemidler og farmasøytiske produkter. Mange medisiner, biocider og tilsetningsstoffer i mat er hentet ut fra naturen.
  • Dekorative ressurser, som skinn, skjell og blomster.
  • Rent vann. Vann fås fra økosystemer, dermed ansees ferskvannsforsyning som en forsyningstjeneste. Vann i vassdrag er en energikilde (vannkraft). Fordi vann også er nødvendig for alt levende, må det sees på som en støttetjenest.

Korn

Korn er frø av gresstyper som hvete, havre, ris og mais. Andre viktige kornsorter er sorghum, hirse, rug og bygg. Korn er ettårige planter altså at de bare har én vekstsesong per år, og dermed gir én avling. Korn høstes fra dødt eller tørt gress. Noen korn er vinterkorn, for eksempel rug. De tåler kaldt, vått klima. Andre er sommerkorn, som mais. Mais vokser vanligvis best i varmt vær. Korn kan vokse i nesten alle klima. Ris er det viktigste kornet i mange tropiske områder, hvor det er varmt og fuktig året rundt. Ris er spesielt vanlig i Asia. I Sørøst-Asia dyrkes og høstes ris i oversvømmede åkre.[23]

I verden er korn den viktigste basismaten. Mennesker får i gjennomsnitt 48 % av kaloriene, eller matenergien, fra korn. Nesten halvparten av alt korn som dyrkes i verden høstes slik at folk kan spise det direkte. Hvetemel brukes til brød, ris dampes og en lager tortillas av mais. Korn er en matvare i nesten alle kulturer på jorden. Ris, mais og hvete er de vanligste typene av basismat. Korn er viktig fordi de er en god kilde til karbohydrater og andre viktige næringsstoffer, som vitaminer. Mens korn fyller mange ernæringsmessige behov, mangler de ofte noen viktige proteiner. I mange kulturer er korn en del av basiskostholdet i kombinasjon med proteinrike belgfrukter, for eksempel bønner.[23]

En tredjedel av verdens kornforsyning går til dyr. De fleste husdyr, fra storfe til hunder, får mat som er rik på korn og kornprodukter. Resten av verdens kornforsyning brukes til produksjon av industriprodukter som matoljer, drivstoff, kosmetikk og alkoholer. En type biodiesel er etanol, som kan lages av mais.[23]

Andre avlingstyper

Avlinger kan deles inn i seks kategorier: matvekster, fôrvekster, fibervekster, oljevekster, prydvekster og industrielle. Matvekster, som frukt og grønnsaker, høstes for konsum. Korn, som mais, hvete og ris, er verdens mest brukte matvekster. Fôrvekster, som havre og alfalfa, høstes for husdyrkonsum. Fôr dyrkes på jordbruksmark, men finnes også på naturlige enger og beitemarker. Produksjonen av fôrvekster har økt kraftig på grunn av økt etterspørsel etter kjøtt over hele verden. Økt produksjon av fôrvekster har endret jordbrukslandskapet. Omtrent 33 % av all dyrkbar mark på jorden brukes til å produsere mat til husdyr. Dette begrenser produksjonen av avlinger til konsum, spesielt er det en utfordring for verdens fattigste mennesker. I tillegg har stor husdyrproduksjon miljøutfordringer, for eksempel når skog blir ryddet for å gi beitemarker. Nesten 70 % av land som er ryddet i Amazonas regnskog har blitt til beitemarker.[24]

Fibervekster, som bomull og hamp, høstes for tekstil- og papirprodukter. Tekstiler mer laget av tørkede og bearbeidede fibre fra visse planter. De fleste fibrene som brukes til å lage tekstiler, er tatt fra stammen eller røttene til planter som lin. Bomull, den mest brukte fiberavlingen i verden, og er en type fiber som omgir plantens frø. Tekstiler laget av bambus er laget av fruktkjøttet fra bambusplanter. Oljevekster, som raps og mais, høstes for konsum eller industriell bruk. Soyabønner representerte for 61 % av verdens oljefrøproduksjon i 2000. Oljevekster høstes også for industriell bruk, som oljemaling, såper og smøring i maskiner, samt drivstoff. Industrielle avlinger, som gummi, fiber, drivstoff og tobakk videreforedles industrielt. Gummi produseres naturlig fra et bredt spekter av planter, men hovedsakelig fra Hevea-treet som opprinnelig kommer fra Amazonas-regionen. Høy etterspørsel etter naturgummi har økt miljøforringelsen av skoger i Sør-Asia.[24]

Landbruket den største industrien i verden. Millioner av mennesker høster avlinger til livsopphold eller for salg. Mest av alt er innhøsting av avlinger fortsatt avhengig av menneskelig arbeidskraft.[24]

Skogprodukter

Sosialt skogbruk i Andhra Pradesh, India, gir drivstoff, jordbeskyttelse, skygge og til og med velvære til reisende.

Skog sørger for en stor variasjon av treprodukter, som rundvirke, trelast, tremasse og papir.[25] Den raskeste veksten i skognæringen har skjedde i Asia-Stillehavet, Nord-Amerika og Europa, sannsynligvis på grunn av økonomisk vekst i disse områdene.[26] Over 40 % av landområdene til EU er dekket av skog. Denne regionen har vokst via skogplanting med omtrent 0,4 % per år de siste tiårene. I EU høstes bare 60 % av den årlige skogveksten.[27][28][29]

Skoger gir også andre produkter enn trvirke, som fôr, aromatiske og medisinske planter og mat. På verdensbasis er rundt 1 milliard mennesker til en viss grad avhengig av kjøtt fra ville dyr, spiselige insekter, planter, sopp og fisk, som ofte inneholder høye nivåer av viktige mikronæringsstoffer. Verdien av mat fra skog er ikke begrenset bare til lav- og mellominntektsland; mer enn 100 millioner mennesker i EU spiser regelmessig mat i form av ville dyr. Omtrent 2,4 milliarder mennesker, både i urbane strøk og på landet, bruker trebasert energi til matlaging.[30]

Marine produkter og råvarer

Marine økosystemer gir forsyning av både vill og kultivert sjømat, fiber, drivstoff, samt biokjemiske og genetiske ressurser.[31]

Fisk og sjømat er en viktig matkilde for mange mennesker over hele verden. Det er en viktig kilde til protein, i tillegg til andre næringsstoffer og vitaminer som er viktig som vitamin A, kalsium, jern, omega-3 og fettsyrer. I noen land spiser folk gjennomsnitteig nærmere 100 kg sjømat per person hvert år, i andre land bare noen få. Globalt kommer mindre enn 10 % av det totale proteininntaket fra sjømat, mens av det totale globale animalske proteininntaket kommer rundt en sjettedel fra sjømat. I noen land dominerer sjømat. Det står for størstedelen av animalsk protein i Kambodsja, Bangladesh og Maldivene. For milliarder av mennesker over hele verden er fisk en viktig kilde til ernæring.[32]

Biokjemiske og genetiske ressurser fra marine organismer

Marine biokjemiske ressurser er forbindelser utvunnet fra marine organismer for bruk i medisin, farmasøytiske produkter, kosmetikk og andre biokjemiske produkter. Genetiske ressurser er den genetiske informasjonen som finnes i marine organismer som kan brukes til dyre- og planteavl og til teknologiske fremskritt på det biologiske feltet. Disse ressursene tas enten direkte ut fra en organisme, for eksempel fiskeolje som en kilde til omega3, eller brukes som modell for innovative menneskeskapte produkter som konstruksjon av fiberoptikk basert på svampenes egenskaper. Sammenlignet med landbaserte produkter har marine-baserte produkter en tendens til å være mer bioaktive, sannsynligvis på grunn av at marine organismer må beholde sin styrke til tross for at de fortynnes i det omkringliggende sjøvannet.[33]

Regulerstjenester

Myr i Wales, som danner kilden til elven Severn. Myr binder karbon, holder tilbake vann og reduserer dermed flomrisikoen, samt vannrensing.

Reguleringstjenester er goder som oppnås ved regulering av økosystemprosesser, disse er:[21]

Vannrensing

Et eksempel på vannrensing som en økosystemtjeneste er fra New York City, hvor kvaliteten på drikkevannet hadde falt under gjeldende standarder fastsatt av US Environmental Protection Agency (EPA). På grunn av dette valgte myndighetene å gjenopprette det forurensede Catskill Watershed, som tidligere ga byen rent drikkevann. Her var drikkevannet rent basert på naturlig vannrensing (som en økosystemtjeneste). Da tilførselen av kloakk og plantevernmidler til nedbørsfeltet ble redusert, oppstod de naturlige abiotiske prosessene som jordabsorpsjon og filtrering av kjemikalier. I tillegg til biotisk resirkulering via rotsystemer og jordmikroorganismer. Dermed blevannkvaliteten forbedret til nivåer som oppfylte myndighetenes standarder. Kostnaden for denne investeringen i naturkapital ble estimert til 1–1,5 milliarder US-dollar, noe som sto i dramatisk kontrast til de anslåtte kostnadene på 6–8 milliarder US-dollar ved å bygge et vannfiltreringsanlegg med årlige driftskostnader på 300 millioner US-dollar.[34]

Regulering av konsentrasjon av karbondioksid og global oppvarming

Havet og økosystemer på landjorden tar opp rundt 50 % av alle menneskeskapte utslipp av karbondioksid. I tropiske regioner sørger skogen både for å holde tilbake karbon og moderere lokal oppvarming. Økning av atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid og stadig større opptak i havet, gir havforsuring og problemer for marine organismer med kalkskall. Konsekvensen av havforsuring vil kunne gi endring av marine næringskjeder og sammen med høyere temperatur, endring av saltnivå og næringsstoffer, kan biodiversitet og produktivitet i havet endres. En forventer at havforsuring kan ha skadelig betydning for regulerende økosystemtjenester.[35]

Verdenshavene opptar rundt 91 % av den varmeenergien som økt konsentrasjon av klimagasser gir på grunn av menneskelige aktiviteter.[36] Fra 1971 til 2018 har havet tatt opp en varmeenergi på 396 ZJ (zetta joule) på grunn av global oppvarming.[37] Havet er den største mottageren av solenergi jorden. Vann dekker mer enn 70 % av jorden overflate og det kan absorbere store mengder varme uten en stor økning i temperaturen. Denne svært store evnen til å lagre og frigjøre varme over lange perioder gir havet en sentral rolle i stabiliseringen av jordens klimasystem. Hovedkilden til havvarme er dirkete sollys, men i tillegg avgir skyer, vanndamp og drivhusgasser varme som de har absorbert (atmosfærisk tilbakestråling), og noe av denne varmeenergien opptas av havet. Bølger, tidevann og strømmer blander havet konstant, og flytter varmen fra områder med høy temperatur til områder med lavere temperatur, altså fra lavere til høyere breddegrader. I tillegg til at varmen går ned på dypere nivåer i havet.[36]

Flomdemping

Flom i elver dempes av økosystemer i forbindelse med vassdrag. Både hyppighet og alvorlighet begrenses naturlig, noe som skyldes at flomforebygging som foregår i hele nedbørfeltet og at flomvann akkumuleres i elveløpet. Intakte økosystemer i bidrar dermed til å dempe konsekvensene av flom.[38]

Erosjonsregulering

Erosjonsregulering er et økosystems enven til å forhindre eller minske jorderosjon. Jorderosjon er et naturlig fenomen som skjer på geologisk tidsskala. Akselerert jorderosjon vil si at erosjonen forekommer mye raskere enn naturlig erosjon tilsi på grunn av menneskelig aktivitet. Økt jorderosjon er et alvorlig problem over hele verden, men det er vanskelig å påvise de økonomikse og miljømessige konsekvensene på grunn av omfang, styrke og den kompliserte prosessene som er invovlert.[39]

Vegetasjonsdekke har stor betydning for raten av jorderosjon og bart land har høyest erosjon, etterfulgt av dyrket jord. Skog har minst erosjon, og både naturlig skog og kultiverte skog gir stor beskyttelse mot erosjon. På dyrket jord avhenger erosjonen sterkt av hvilke planter som vokser. Størst erosjon oppstår ved dyrkning av korn, oljefrø, mais og poteter. Jordesosjonen avhenger også av egenskaper med jorden selv, for eksemple med innholdet av leire, hvor mye organisk karbon jorden inneholder og vanninnholdet. Desto mer organisk karbon jo bedre beskyttelse mot erosjon, det samme gjelder vanninnholdet som øker jordsmoinnets motstandskraft mot vanndråper og vannstrømmer. Dessuten har faktorer som klima, hellingen på bakken, vannstrøm og drenering, samt andre fysiske egenskaper betydning.[40]

Avfallsdekomponering og detoksifisering

Økosystemer kan redusere konsentrasjonen av skadelige stoffer som er direkte eller indirekte farlige. Denne kapasiteten er ikke uendelig. Det oppstår store menger, og forskjellige typer avfall, som tilslutt havner i miljøet enten ved ulykker eller planlagt. Avfall kan være avløpsvann, avfall fra landbruk, energi, industriavfall, kjemikalier og mye annet. Naturmiljøets kapasitet til å absorbere avfall uten at det gir skader på mennesker eller økosystemer avhenger av økosystemets evne til å nøytralisere, nedbryte eller lagre (det vil si isolere fra biosfæren). Kapasiteten er høyst forskjellig mellom forskjellige økosystemer og forskjellige avfallsstoffer. I tillegg avhenger det av hvilen risiko og hvilket nivå for eksponering en vil akseptere å utsett både mennesker og økosystemet for.[41]

Avfall i form av metaller og salter kan ikke omskapes til ufarlige materialer og vil forbli i miljøet permanent. Desto mer slikt avfall som deponeres i et miljø, desto, høyere konsentrasjoner vil oppstå. Mange andre avfallsstoffer som organiske kjemikalier og patogener vil nedbrytes til ufarlige stoffer, men hastigheten avhenger av miljøbetingelsene og kan variere svært mye. Desto saktere nedbryting, desto større er risikoen for skadelig virkning lokalt eller globalt.[41]

Regulering av byttedyrbestander

Mange forskjellige mekanismer påvriker antallet av individer av en bestand. Typisk har bestander av predatorer og byttedyr det med å oscillere, altså ha svigninger med store og små bestender med flere års mellomrom. Rovdyr har en regulerende virkning ved at de holder bestander av byttedyr nede, slik at ikke bestanden av planteetere som for eksempel elg, hjort, rein, rådyr, geit og hare øker så mye at økosystemets kapasitet overskrides. I praksis vil det si at det oppstår matmangel og mange dyr dør av sult.[42]

Regulering av skadedyr

Skadedyr er dyr som er skadelige for kulturplanter og helsefarlige for husdyr og mennesker.[43] Naturlig begrensning av skadedyr på jordbruksavlinger fås fra forskjellige rovdyr som som fugler, jordbiller, rovbiller, edderkopper, vevkjerringer og blomsterfluer. I tillegg spiller parasitoider (typisk små vepser) en viktig rolle for å holde omfanget av skadedyr i sjakk og unngå sykdomsutbrudd. Tilgjengeligheten av disse organismene i agroøkosystemer (type økosystem som resultat av landbruk og matproduksjon) avhenger av arealet naturlige landskapselementer, som sikrer en viss populasjon slike rovdyr.[44]

Pollinering

Pollinering av avlinger av bier er nødvendig for 15–30 % av USAs matproduksjon; de fleste storskalabønder importerer honningbier fra andre regioenr for å yte denne tjenesten. En studie fra 2005[45] viste at i Californias landbruksregion kunne ville bier alene gi delvis eller fullstendig pollineringstjenester. Studien viste at det også var mulig å forbedre tjenestene levert av honningbier gjennom atferdsmessige interaksjoner. Imidlertid kan intensivert landbrukspraksis raskt erodere pollineringstjenester gjennom tap av arter. De resterende artene klarer ikke å kompensere for dette. Resultatene av denne studien viste at andelen chaparral- og eikeskogshabitat tilgjengelig for ville bier innen en radius av 1–2 km fra en gård, kan stabilisere og forbedre tilbudet av pollineringstjenester. Tilstedeværelsen av slike økosystemelementer fungerer som en forsikring for bønder.

Buffersoner

Økosystemer i kyst- og elvemunninger fungerer som buffersoner mot naturfarer og miljøforstyrrelser, som flom, sykloner, tidevannsbølger og stormer. Rollen de spiller er å "[absorbere] en del av påvirkningen og dermed [minske] effekten på landet".[33] Våtmarker, som saltvannsumper, saltmyrerog vegetasjonen der som trær, rotmatter etc. holder tilbake store mengder vann (overflatevann, snøsmelting, regn, grunnvann) og slipper den sakte tilbake, redusere sannsynligheten for flom. Mangroveskoger beskytter kystlinjer mot tidevannserosjon eller erosjon forårsaket av strøm; en prosess som ble studert etter en syklon i 1999 som rammet India. Landsbyer som var omgitt av mangroveskoger fikk mindre skader enn andre landsbyer som ikke var beskyttet av slike.

Kulturtjenester

Kulturelle tjenester relaterer seg til ikke-materielle verdier fra økosystemer, det være seg åndelige, kongnetive evner (bearbeide sanseinntrykk, tenke og løse problemer), refleksjon og estetiske opplevelser. Kulturtjenester innbefatter:[21]

  • Kulturell diversitet, ved at forskjellige naturmiljøer er en av flere faktorer som påvirker kulturer.
  • Spirituelle og religiøse verdier, ved at mange relgioner er åndelig tilknyttet naturen.
  • Kunskapssystemer, både tradisjonelle og formelle. Økosystemer påvirker kunnskapsystemer innenfor forskjellige kulturer.
  • Utdannelsesverdier ved at naturmiljøer og prosesser gir basis for utdannelse i mange samfunn.
  • Inspirasjon, ved at naturen gir mange kilder til inspirasjon for kunst, folklore, nasjonale symboler, arkitektur og markedsføring.
  • Estetiske verdier ved at mange mennesker ser skjønnhet eller estetiske verdier i forskjellige deler av naturen. Noe som gir inspirasjon for utforming av parker, naturskjønne kjøreveier og steder som er atraktive for husbygging.
  • Sosiale relasjoner, ved at økosystemer har betydning for hvilke sosiale relasjoner som dannes i forskjellige kulturer. Fiske er for eksempel forskjellige i nomadiske jaktsamfunn og i jordbrukssamfunn.
  • Stedstilhørighet ved at mange mennesker verdsetter å ha en tilhørighet til en plass med visse miljøkvaliteter.
  • Kulturarv relatert til steder og landskap som har historisk verdi eller spesielle arter.
  • Rekreasjon og økoturisme, ved at mange mennesker tilbringer fritid i naturområder eller kulturlandskap.

Fra og med 2012 var det en diskusjon om hvordan begrepet kulturelle økosystemtjenester kunne operasjonaliseres, hvordan landskapsestetikk, kulturarv, friluftsliv og åndelig betydning kan passe inn i konseptet økosystemtjeneste.[46] Noe som stemmer for modeller som eksplisitt kobler økologiske strukturer og funksjoner med kulturelle verdier og goder. På samme måte har det vært en grunnleggende kritikk av begrepet kulturelle økosystemtjenester som bygger på tre argumenter:[47]

  1. Sentrale kulturelle verdier knyttet til det naturlige/dyrkede miljøet er avhengig av et områdes unike karakter som ikke kan adresseres med metoder som bruker universelle vitenskapelige parametere for å bestemme økologiske strukturer og funksjoner.
  2. Hvis et naturlig/dyrket miljø har symbolske betydninger og kulturelle verdier, er gjenstanden for disse verdiene ikke økosystemer, men formede fenomener som fjell, innsjøer, skoger og, hovedsakelig, symbolske landskap.[48]
  3. Kulturelle verdier er ikke et resultat av egenskaper produsert av økosystemer, men er et produkt av en spesifikk måte å se innenfor den gitte kulturelle rammen av symbolsk erfaring.[49]

Støttetjenester

Detritivorer som denne billen hjelper til med å gjøre animalsk avfall til organisk materiale som kan gjenbrukes av primærprodusenter.

Støttetjenester er tjenestene som gjør at de andre økosystemtjenestene kan fungere. De har indirekte påvirkninger på mennesker over lang tid, mens de andre økosystemtjenestene gir påvirkninger som er direkte og etter kort tid. Imidlertid kan noen tjenester som erosjonsregulering kategoriseres både som støttetjeneste og forsyningstjeneste, avhengig av tidsskala og hvilken effekt de har. Støttetjenester er:[21]

  • Jordsmonndannelse og hurtigheten av denne prosessen er viktig for menneskenes velbefinnende, ved at den er avgjørende for mange av forsyningstjenestene.
  • Fotosyntese gir oksygen som er viktig for de fleste levende organismer.
  • Primærproduksjon er opptak av energi og næringsstoffer i planter.
  • Næringskretsløp der de rundt 20 næringsstoffene som er avgjørende for at livsprosessene skal kunne skje, går gjennom økosystemene.
  • Vannets kretsløp gjennom økosystemene er grunnleggende for alle levende organismer.

Jordsmonndannelse

Jordsmonn er løsmasser over berggrunnen, av mineralsk eller organisk opphav og er den delen av jorda som plantene har sine røttene. Det er selve voksemediumet for planter, i tillegg har jordsmonnet andre funksjoner som leveområde for mange organismer. For at planter skal ha god vekst er det gunstig om jordsmonnet er fuktig, luftig, næringsrikt, har passe temperatur og uten skadelige stoffer. Jordsmonn dannes ved tilførsel av plante- og dyrerester som brytes etter hvert ned. De mest stabile restene, kjent som humus, blir en del av jordsmonnet. Hulrom og porer dannes i opprinnelig kompakt jord ved gjentatt tørking og oppfukting, frysing og tining, meitemarkganger og når planter lager rotkanaler. Næring tilføres nedover i jorden ved at sigevann beveger seg nedover i jorda og tar med seg oppløste stoffer.[50]

Sirkulering av næringsstoffer

Utdypende artikkel: Biogeokjemisk kretsløp

Sirkulering av næringsstoffer er transport av næringsstoffer gjennom et økosystem ved biotiske og abiotiske prosesser.[51] Havet er et stort lagringsbasseng for disse næringsstoffene, som karbon, nitrogen og fosfor. Næringsstoffene tas opp av organismer i det marine næringsnettet og overføres dermed fra den ene organismen til den andre og fra det ene økosystemet til det andre. Næringsstoffer resirkuleres gjennom livssyklusen til organismer når de dør og brytes ned, og deretter frigjør næringsstoffene til nærmiljøet. Tjenesten med næringssyklus påvirker til slutt alle andre økosystemtjenester ettersom alle levende ting krever en konstant tilførsel av næringsstoffer for å overleve.[33]

Koraller og andre levende organismer fungerer som habitater for mange marine arter.

Primærproduksjon

Primærproduksjon vil si produksjon av organisk materiale, det vil si kjemisk bundet energi, gjennom prosesser som fotosyntese og kjemosyntese. Det organiske materialet produsert av primærprodusenter danner grunnlaget for alle næringsnett. Videre genererer det oksygen (O2), et molekyl som er nødvendig for livsprosessene for alle dyr og mennesker.[52][53][54][55]

Tilstedeværelse av økosystemtjenester kan stabiliseres med biologisk mangfold. Økt biologisk mangfold gagner også mangfoldet av økosystemtjenester som er tilgjengelige for samfunnet. Å forstå forholdet mellom biologisk mangfold og et økosystems stabilitet er avgjørende for forvaltningen av naturressurser og deres tjenester. Konseptet med økologisk redundans omtales som funksjonell kompensasjon og forutsetter at mer enn én art utfører en gitt rolle innenfor et økosystem.[56]

Økonomisk verdsetning av økosystemtjenester

En dreneringsdam nær boliger i Skottland. Filtrering og rensing av overflate- og avløpsvann ved naturlig vegetasjon er en form for økosystemtjeneste.

Det gjøres anstrengelser for å informere beslutningstakere om nåværende og fremtidige kostnader og fordeler av økosystemtjenester for økonomien. Dette dreier seg om organisering og forklaring økonomi og konsekvensene av valg nå og innvirkning på menneskelig velvære i fremtiden.[20]

En motivasjon for å verdsette økosystemer er at naturens verdi ikke lar seg enkelt forstå. Siden økosystemtjenester som regel er noe som alle drar nytte av, men ikke blir kjøpt og solgt, er det vanskelig å forstå verdien som en markedstransaksjon. Moderne mennesker forstår verdien av varer og tjenester på grunn av prisen som blir betalt, fordi økosystemtjenester ikke selges og kjøpes er det fare for at verdien av dem undervurderes. Imidlertid betyr det ikke at noe som ikke har en pris ikke har noen verdi. Forsøk på prisseting av økosystemer er et forsøk på prissettning. Håpet bak systemet er at tallseting kan få større betydning enn bare kvantitative beskrivelser av naturverdi eller at det gis ikke-økonomiske klassifiseringer av økosystemer og naturområder.[57]

Metoder for verdisetting

Mange økosystemtjenester er solgt som varer i private markeder er tømmer og fisk, men om en skal prissette økosystemtjenester som er tilgjenngelige for alle og ikke omsettes i et marked, er det ikke noen opplagt pris. Uten markedspriser må en finne metoder for prissetting på andre måter. Ved økonomisk verdisettning av økosystemtjenester forutsettes det at mennesker er rasjonelle, og at de bare vil betale en pris for en vare eller tjeneste om verdien av tingen er like stor eller større en prisen.[57] Generelt er ideen at selv om individer tar beslutninger av ulike årsaker, avslører trender de aggregerte preferansene i samfunnet, hvorfra den økonomiske verdien av tjenester kan utledes og tildeles. De seks viktigste metodene for å verdsette økosystemtjenester i monetære termer er:[58]

  • Unngåelige kostnader: Tjenester gjør det mulig for samfunnet å unngå kostnader som ville blitt pådratt uten disse tjenestene. Et eksempel er avfallsbehandling i våtmarkshabitater for å unngå helsekostnader.[58]
  • Erstatningskostnad: Tjenester kan erstattes med menneskeskapte systemer. Et eksempel tap av et økosystem som et våtmarksområde som sørger for vannrensing og flodemping, og at en sammenligner det med kostanden for et nytt vannrensinganlegg.[57]
  • Faktorinntekt: Tjenester sørger for å øke inntektene. Et eksempel er forbedret vannkvalitet som forbedrer kommersielt fiske og øker fiskernes inntekt.[58]
  • Reisekostnad: Etterspørsel etter tjenester kan kreve reiser, der reisekostnader kan gjenspeile verdien av opplevelsen. For eksempel er verdien av økoturisme[58][57]
  • Hedonistisk prissetting: Etterspørselen etter tjenester kan gjenspeiles i prisene folk er villige til betale for lignende varer.[58] For eksempel vil boligprisene reflektere at folk er mer villige til å betale mye for å bo ved havet, ha en fjellutsikt eller ha en park i nærheten. Likeledes vil prisen for en jordbrukseiendom reflektere jordkvalitet og vanntilgang.[57]
  • Betinget verdivurdering: Tjenesteetterspørsel kan finnes ved å sette opp hypotetiske scenarier der verdivurdering av alternativer må foretas. Eksempel spørre besøkende om de er villige til å betale for økt tilgang til nasjonalparker.[58]

En studie publisert fra 1997 estimerte verdien av verdens økosystemtjenester til mellom 16 og 54 billioner dollar per år, med et gjennomsnitt på 33 billioner dollar per år.[59] Imidlertid kan det innvendes at den totale verdien av biologisk mangfold er uendelig stor. Det er meningsløst å diskutere den totale verdien av naturen fordi menneskene ikke kan leve uten den.[60]

Verdien av økosystemer og -tjenester i den Europeiske union

Den samlede økonomiske verdien av syv utvalgte økosystemtjenester i EU i 2012.

Den European Union utga i 2021 en rapport med tittel Accounting for ecosystems and their services in the European Union der verdien av syv økosystemtjenester er prissatt. De aktuelle tjenestene er pollinering, landbruksprodukter og tømmer, vannrensing, flombeskyttelse, karbonlagring og rekreasjon i naturområder. Verdien for de aktuelle tjenestene ble fastsatt til 172 milliarder Euro for 2012. Skog stod for 47,5 % av den totale tjenesteleveransen, mens jordbruksland utgjorde 36 %.[61]

EUs strategi for biodiversitet har utpekt regnskapsføring av naturkapital som et nøkkelredskap for å integrere beslutninger som vedrører biodiversitet i offentlig og forretningsmessige beslutninger. Hensikten med regnskapssystemet er å dokumentere, oppdage relasjoner og endringer i økosystemene som størrelse og tilstand. Regnskapet skal også påvise samvirke mellom økosystemene og økonomien, i denne sammenhengen vil det si hvor mye menneskelige handlinger påvirker økosystemene og hvor mye de bidrar til samfunnet. Følgende kontoer er del av regnskapssystemet:[61]

  • Konto for omfang av økosystem – regnskap for størrelse av forskjellige økosystemer og endring over tid.
  • Konto for økosystemtilstand – regnskap for karakteristika som pH, næringsstoffer i vassdarag, mengden av organisk karbon i jordsmonn på gressmarker, mengden av forskjellige arter, omfang av fragmentering og så videre.
  • Konto for økosystemtjenester – regnskap for forskjellige tjenester som rekreasjonsmuligheter, beskyttelse av eiendom mot flom. Dette kan måles som flyt av tjenester fra økosystemer til samfunnet i fysiske enheter som antall besøk i naturen per år eller flateareal av områder beskyttet mot flom hvert år. En annen måte å regnskapsføre økosystemtjenester på er å konvertere alle tjenester over til pengeverdier.
  • Aktivakonto for økosyster – regnskap for bestander og endringer av disse. Aktivaverdien er pengeverdien av økosystemtjenestene som forventes fra et økosystem i fremtiden, diskontert til nåværdi

Betaling for økosystemtjenester

Betaling for økosystemtjenester er insentiver som tilbys bønder eller grunneiere i bytte mot å forvalte landet sitt for å yte en slags økologisk tjeneste. De har blitt definert som et transparent system for ytterligere levering av miljøtjenester gjennom betingede betalinger til frivillige tilbydere.[62]

Det amerikanske militæret har finansiert forskning gjennom Pacific Northwest National Laboratory,[63] som hevder at forsvarsdepartementets landområder og militære installasjoner gir betydelige økosystemtjenester til lokalsamfunn, inkludert fordeler for lagring av karbon, motstandskraft mot klima og truede arters habitat. [64] Fra og med 2020 sies Eglin Air Force Base å gi rundt 110 millioner dollar i økosystemtjenester per år, 40 millioner dollar mer enn om basen ikke var til stede.[64]

Metodiske svakheter med økonomisk prissetting

Metoder for økonomisk verdisetting fungerer som regel ved å sette en verdi på litt mer eller litt mindre av noe. Det oppstår dermed problemer når naturen skal gis en verdi, fordi det ofte er snakk om å miste store deler av den. Skal noe av virkelig stor verdi vurderes, for eksempel alt ferskvann på jorden eller alle verdens økosystemer, oppstår metodiske vansker. De fleste økonomer vil mene at verdien av å tape en større del av naturen er et reelt og stort tap, kanskje også et uendelig stort tap.[57]

Tilbud og etterspørsel bestemmer prisen på et gode, ikke den aggregerte, eller samlede, viktigheten av godet. En illustrasjon på dette er vann-diamant paradokset som Adam Smith la frem. Vann er helt nødvendig for alt liv og er derfor mye mer viktig økonomisk enn diamanter. Imidlertid er prisen for diamanter mye høyere enn for vann. Årsaken til diamantenes høye pris er at tilbudet av diamanter er mye mindre enn etterspørsel, mens vann som regel fins i rikelige mengder i forhold til etterspørselen. Prisen for diamanter og vann er marginalprisen, altså prisen for litt mer eller litt mindre av disse godene. Prissetting av vann og diamanter gir derfor en misledende oppfatning av hva verden vil miste om det var snakk om tap av svært mye vann. I realiteten er verdien av alt vann på jorden er tilnærmet uendelig stor, siden all økonomisk aktivitet stopper uten vann.[57]

Fordi økonomisk teori bare kan måle verdien av marginale endringer av økosystemer ut fra tilbud og etterspørsel satt ved nåtid, oppstår problemer om det er store tap av økosystemer som skal vurderes. Vanligvis vil en ekstrapolere verdien opp basert på kjent marginalpris, men marginalprisen endres om skalaen for tapet endres. Den gjennomsnittelig verdien på 33 billioner dollar per år for alle verdens økosystemtjenester var beregnet ut fra estimater for marginalpriser, men det blir egentlig feil fordi marginalverdien endres drastisk når det er snakk om så store volumer.[57]

Verden av økosystemtjenester vil sannsynligvis øke i fremtiden, muligens mye. I deler av verden vil tilbud og etterspørsel omtrent helt sikkert bli dramatisk endret i fremtiden, på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer. Større behov og redusert tilbud, for eksempel for ferskvann, vil gi høyere priser.[57]

Prognoser for fremtidig utvikling for økosystemtjenester

FNs miljøprogram har hatt det overordnede ansvaret for rapporten om verdens naturtilstand.

Utdypende artikkel: Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services

Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services (Global rapport om verdens naturtilstand) ble utgitt i 2019 og var den første gjennomgang av kunnskap om verdens naturtilstand utgitt av et overnasjonalt organ (FNs miljøprogram). Rapporten var en gjennomgang av mer enn 15000 vitenskapelige rapporter, og den oppsummerte trender og status for verdens natur, sosial betydning av utviklingen, direkte og indirekte drivere for utviklingen, samt handlinger for «sikre en bedre fremtid for alle.»[65]

Behovet for naturressurser har oversteget jordens biologiske kapasitet siden rundt 1980. For å dekke verdensbefolkningens ressursbehov trengs 1,6 jordkloder (i 2016). Spesielt er det befolkningens forbruksmønstre i høyinntektslandene som er stor, og som fører til et disproporsjonalt forbruk av fornybare ressurser, ofte på bekostning av folk og natur andre steder i verden.[66]

I mange av scenariene forventes det at naturens materielle bidrag til menneskene vil øke, noe som generelt sammenfaller med redusert regulering og immaterielt bidrag fra økosystemene. Med regulering menes vannrensning, pollinering og økosystemenes opptak av karbon. Årsaken til økt forbruk er økt befolkning og større forbruk per person, noe som gir behov for mer mat, materialer og bioenergi. På lengre sikt forventes det at betydelig redusert evne til regulering kan gi redusert materielle bidrag, spesielt regulering i forbindelse med klima som skog og hav gir.[67]

  • Pollinering spiller en viktig rolle for matproduksjon og mange andre økosystemtjenester. Anslått fremtidig reduksjon av av mangfold blant pollinatorer og endring av deres lokalsamfunn gir risiko for fremtidig matsikkerhet, menneskers helse og økosystemfunksjon. Pollinatorer blir negativt påvirket av endringer på grunn av arealbruksendringer (habitat ødeleggelse, fragmentering og degradering), intensivt landbruk og bruk av plantevernmidler, miljøforurensning, invasive fremmede arter, patogener og klima endringer.[35]
  • Havet og økosystemer tar opp rundt 50 % av alle menneskeskapte utslipp av karbondioksid hvert år. I fremtiden kan opptaket reduseres, noe som betyr en forsterkende tilbakekoblingsmekanisme av global oppvarming. I havet er mekanismer for reduksjon av karbondioksidopptak høyere temperatur, økt grad av lagdeling nedover i vannet, oksygenknapphet og forsuring, samt havnivåstigning i kystnære våtmarker.[35]
  • Havet virker som en stor motager av varmeenergi på grunn av den global oppvarmingen, og har dermed en stabiliserende effekt på jordens klima. Varmen forflyttes i havet, men forsinner ikke. Varmeopptaket fører til smelting av isbremmer, mer fordampning fra havoverflaten og ytterligere oppvarming av atmosfæren. Energien som tas opp i havet kan gi varmetilførsel til jorden i mange tiår etter at den er absorbert.[36]
  • Økning av atmosfærens konsentrasjon av karbondioksid øker partialtrykket til karbondioksid og dets oppløsning i havets overflate. Dette gir havforsuring og problemer for marine organismer med kalkskall. Konsekvensen av havforsuring vil kunne gi endring av marine næringskjeder og sammen med høyere temperatur, endring av saltnivå og næringsstoffer, kan biodiversitet og produktivitet i havet endres. En forventer at havforsuring kan ha skadelig betydning for regulerende økosystemtjenester. Dette vil igjen påvirke store næringssektorer og levebrødet for millioner av mennesker, både i industriland og underutviklede land. Spesielt kan utviklingen bli kritisk i utviklingsland der folk lever av fisk og marine produkter.[35]
  • Rundt 2020 var det to tredjedeler av verdens befolkning som har alvorlig vannknapphet minst en måned per år, mens én halv milliard mennesker har alvorlig vannknappet året rundt. Frem mot 2030 forventes verdens vannbehov å øke med opptil 50 %, mest på grunn av befolkningsvekst og endringer av livsstil, spesielt overgang til mat som krever mye vann ved produksjon. Scenarier for fremtidig vannbruk prognoserer at det vil bli overutnyttelse, forurensning og degradering av akvatiske økosystemer, og økosystemtjenestene som disse gir. Sosiale problemer og ulikhet forventes. Global oppvarming endrer alle deler av vannets kretsløp, som nedbør, fordampning, jordfuktighet, tilførsel av grunnvann og avrenning. I tillegg til at nedbørsmengder, sesonger og snøsmelting påvirkes.[35]
  • Menneskelig aktivitet har økt erosjon godt over naturlige nivåer, noe som har degradert jordsmonn både strukturelt og når det kommer til næringsinnhold. Dette har ført til økt transport av sedimenter i vassdrag som leder til skader på infrastruktur, habitater i vann og forringer vannkvaliteten. I fremtiden forventes det at klimaendringer forverrer erosjonen i hele verden i fremtiden, men omfanget er ikke godt forstått.[35]
  • Den største brukeren av landarealer og vann er matproduksjon. Matproduksjon er også den dominerende årsaken til menneskelig påvirkning av nitrogen og fosforsyklusen. Det forventes at økende degradering av jordsmonn og vannknapphet vil gå ut over matsikkerheten i fremtiden, spesielt i utviklingsland med økende befolkning, produksjon av varer for eksport, begrensede land og vannressurser, samt svake styresmakter. Frem til 2070 må arealforvaltning og fornuftig vannforbruk kraftig forbedres i landbruket.[68]

I fremtidsscenarier styrt av markedskrefter, altså økonomisk optimisme og business-as-usual, vil mange aspekter ved livskvalitet, både materielt og ikke-materielt, reduseres. Spesielt forventes det reduksjon i faktorer som levebrød og økonomisk sikkerhet. Scenariet med regional konkurranse vil gi lavest livskvalitet, mens scenario med regional bærekraftig utvikling og reformerte markeder forventes å gi økt livskvalitet både for materielle og ikke-materielle indikatorer.[69]

De fleste internasjonalt vedtatte politiske mål for biologisk mangfold blir ikke overhold i business-as-usual-scenarier, fordi nåværende mønstre og fremtidige trender for produksjon og forbruk ikke er bærekraftige. Om en vil oppnå de fastsatte målene for biologiske mangfold kreves en ny kurs vekk fra dagens samfunnsøkonomiske mål, samd det verdenssyn og de verdier den bygger på. Scenarier som tar sikte på bærekraftig utvikling, viser at det er mulig å oppnå de fleste bærekraftsmålene et tidspunkt i fremtiden, men dette krever omfattende og umiddelbar handling.[70] Med endrede matvaner og redusert matsvinn kan bidra signifikant til reduksjon av tapt biodiversitet og redusere skader på økosystemtjenester.[71]

Kritikk av begrepet

De som avviser selve ideen om verdsetting av økosystemtjenester hevder at naturen bør bevares og verdsettes for naturens egen skyld, og at naturens verdi er umulig å kvantifisere fordi dens verdi i er uendelig stor. Forsøker noe å påtvinge ideen om økosystemtjenester inn i markedssystemet fører det til bevaring bare når det anses som nyttig for mennesker, dermed fjerner en seg fra idealer om miljøvern når naturen er i konflikt med menneskelige interesser eller ikke påvirker menneskelige interesser.[72] Et annet pragmatisk syn går ut på at verdsetting av naturen er praktisk, fordi «noe er bedre enn ingenting». De innser og erkjenner det problematiske med en monetær verdsettingen av naturen, men argumenterer samtidig for at i et moderne varesamfunn er det tross alt et nødvendig tiltak. Den store uenighet står mellom teknologioptimister, som forventer at teknisk fremgang vil eliminere alle ressursbegrensninger for vekst og utvikling, og skeptikere, som frykter irreversibel bruk av ressurser og skade på naturen. Ved å gi naturen en verdi (fortrinnsvis ved å bruke en skatt på naturressurser), kan en tilfredsstille både skeptikerne, fordi ressursene vil bli bevart for fremtidige generasjoner, og optimistene fordi dette vil øke prisen på utarming av natur og raskere introdusere de tekniske endringen de spår vil komme.[73]

Se også

 

Referanser

  1. ^ «Overview of the Milliennium Ecosystem Assessment». Millennium Ecosystem Assessment. 2005. Besøkt 8. juni 2024. 
  2. ^ «ecosystem service». IPBES. Besøkt 8. juni 2024. 
  3. ^ «natural capital». IPBES. Besøkt 9. juni 2024. 
  4. ^ (no) «Naturressurs» i Store norske leksikon (2023)
  5. ^ (no) Naturressurs i Det Norske Akademis ordbok
  6. ^ «Biodiversity, Ecosystem Services and Natural Capital: Terms Matter». Ecometrica. 27. november 2012. Besøkt 9. juni 2024. 
  7. ^ Miller. G Tyler Jr. og Spoolman, Scott E. (2009). Living in the Environment: Principles, Connections, and Solutions (16 utg.). Brooks-Cole. s. 8–9. ISBN 978-0-495-55671-8. 
  8. ^ Schumacher, E. F. (1973). Small is Beautiful: A Study of Economics As If People Mattered.
  9. ^ a b Daily, G. C. 1997. Nature's Services: Societal Dependence on Natural Ecosystems. Island Press, Washington. 392pp.
  10. ^ Marsh, G. P. 1864 (1965). Man and Nature. Charles Scribner's Sons, New York. side 41–44.
  11. ^ Selcer, Perrin. «ENCYCLOPEDIA OF THE HISTORY OF SCIENCE – ANTHROPOCENE». Carnegie Mellon University logo. Besøkt 23. juni 2024. 
  12. ^ Osborn, F. 1948. Our Plundered Planet. Little, Brown and Company: Boston. 217pp.
  13. ^ Vogt, W. 1948. Road to Survival. William Sloan: New York. 335pp.
  14. ^ Leopold, A. 1949. A Sand County Almanac and Sketches from Here and There. Oxford University Press, New York. 226pp.
  15. ^ Sears, P. B. 1956. "The processes of environmental change by man." In: W. L. Thomas, editor. Man's Role in Changing the Face of the Earth (Volume 2). University of Chicago Press, Chicago. 1193pp.
  16. ^ Ehrlich, P. R., and A. Ehrlich. 1970. Population, Resources, Environment: Issues in Human Ecology. W. H. Freeman, San Francisco. 383pp. – see p.157
  17. ^ Study of Critical Environmental Problems (SCEP). 1970. Man's Impact on the Global Environment. MIT Press, Cambridge. 319pp.
  18. ^ Ehrlich, P. R., and A. Ehrlich. 1981. Extinction: The Causes and Consequences of the Disappearance of Species. Random House, New York. 305pp.
  19. ^ Brown, Thomas C. «Defining, valuing and providing ecosystem goods and services» (PDF). 
  20. ^ a b Daily, Gretchen C.; Söderqvist, Tore; Aniyar, Sara; Arrow, Kenneth; Dasgupta, Partha; Ehrlich, Paul R.; Folke, Carl; Jansson, AnnMari (21. juli 2000). «The Value of Nature and the Nature of Value». Science. 289 (5478): 395–396. doi:10.1126/science.289.5478.395. 
  21. ^ a b c d e Sarukhán & Whyte 2005, s. 40.
  22. ^ Barbier, Edward B.; Hacker, Sally D.; Kennedy, Chris; Koch, Evamaria W.; Stier, Adrian C.; Silliman, Brian R. (mai 2011). «The value of estuarine and coastal ecosystem services». Ecological Monographs. 81 (2): 169–193. Bibcode:2011EcoM...81..169B. doi:10.1890/10-1510.1. 
  23. ^ a b c Wynne, Nancy (19. oktober 2023). «Grain». National Geographic Society. Besøkt 25. juni 2024. 
  24. ^ a b c Wynne, Nancy (19. oktober 2023). «Types of Crops». National Geographic Society. Besøkt 25. juni 2024. 
  25. ^ Global Forest Resources Assessment 2020 – Main report. Rome: FAO. ISBN 978-92-5-132974-0. doi:10.4060/ca9825en. 
  26. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :0
  27. ^ «What is an ecosystem service?». Besøkt 19. juli 2023. 
  28. ^ «The European Union and forests | Fact Sheets on the European Union | European Parliament». Besøkt 19. juli 2023. 
  29. ^ «Over 40% of the EU covered with forests». Besøkt 19. juli 2023. 
  30. ^ The State of the World's Forests 2020. Forests, biodiversity and people – In brief. Rome: FAO & UNEP. ISBN 978-92-5-132707-4. doi:10.4060/ca8985en. 
  31. ^ Read "Valuing Ecosystem Services: Toward Better Environmental Decision-Making" at NAP.edu (engelsk). ISBN 978-0-309-09318-7. doi:10.17226/11139. 
  32. ^ Ritchie, Hannah og Roser, Max (mars 2024). «Fish and Overfishing». OurWorldInData.org. Besøkt 25. juni 2024. 
  33. ^ a b c Molnar, Michelle; Cathryn, Clarke-Murray; John, Whitworth; and Tam, Jordan (2009). Marine and Coastal Ecosystem Services – A report on ecosystems services in the Pacific North Coast Integrated Management Area (Pncima) on the British Columbia coast (PDF). David Suzuki Foundation. 
  34. ^ Chichilnisky, Graciela; Heal, Geoffrey (februar 1998). «Economic returns from the biosphere». Nature. 391 (6668): 629–630. Bibcode:1998Natur.391..629C. doi:10.1038/35481. 
  35. ^ a b c d e f Díaz 2019, s. 667–669.
  36. ^ a b c Lindsey, Rebecca og Dahlman, Luann (6. september 2023). «Climate Change: Ocean Heat Content». NOAA. Besøkt 27. juni 2024. 
  37. ^ Readfearn, Graham (14. mai 2023). «Oceans have been absorbing the world’s extra heat. But there’s a huge payback». The Guardian. Besøkt 27. juni 2024. 
  38. ^ Vári, Ágnes m.fl. (august 2022). «Disentangling the ecosystem service 'flood regulation': Mechanisms and relevant ecosystem condition characteristics». Ambio ― A Journal of Environment and Society. 51 (8): 1855–1870. PMID 35212976. doi:10.1007/s13280-022-01708-0. 
  39. ^ Markov, Boris og Nedkov, Stoyan (juni 2016). «MAPPING OF EROSION REGULATION ECOSYSTEM SERVICES» (PDF). Proceedings, 6 th International Conference on Cartography and GIS, Albena, Bulgaria. ISSN 1314-0604. 
  40. ^ Istanbuly, Mustafa Nur; Dostál, Tomáš og Jabbarian Amiri, Bahman (2021). «Modeling the Soil Erosion Regulation Ecosystem Services of the Landscape in Polish Catchments». Water. 13 (22) (3274). doi:10.3390/w13223274. 
  41. ^ a b Sarukhán & Whyte 2005, s. 419, FR.
  42. ^ Dash, Madhab Chandra og Dash, Satya Prakash (2009). Fundamentals of Ecology (3 utg.). McGraw-Hill. s. 264–268. ISBN 978-0-07-008366-0. 
  43. ^ Hofsvang,Trond:{{snl|skadedyr|Skadedyr} 27. juni 2017
  44. ^ Zulka, Klaus og Goetzl, Martin (1. november 2015). «Ecosystem Services: Pest Control and Pollination». Economic Evaluation of Climate Change Impacts - Development of a Cross-Sectoral Framework and Results for Austria. 169 (189). doi:10.1007/978-3-319-12457-5_10. 
  45. ^ Kremen, Claire (mai 2005). «Managing ecosystem services: what do we need to know about their ecology?: Ecology of ecosystem services». Ecology Letters. 8 (5): 468–479. PMID 21352450. doi:10.1111/j.1461-0248.2005.00751.x. 
  46. ^ Daniel, Terry C (21. mai 2012). «Contributions of cultural services to the ecosystem services agenda». PNAS. 109 (23): 8812-8819. doi:10.1073/pnas.1114773109. 
  47. ^ Kirchhoff, Thomas (24. september 2012). «Pivotal cultural values of nature cannot be integrated into the ecosystem services framework». PNAS. 109 (46). doi:10.1073/pnas.1212409109. 
  48. ^ Cf. Cosgrove, D.E. 1984: Social Formation and Symbolic Landscape, London; Schama, S. 1995: Landscape and memory. New York; Kirchhoff, T./Trepl, L./Vicenzotti, V. 2012:What is landscape ecology? An analysis and evaluation of six different conceptions. Landscape Research iFirst.
  49. ^ Cf. Cosgrove, D.E. 1984: Social Formation and Symbolic Landscape, London; Schama, S. 1995: Landscape and memory. New York; Backhaus, G./Murungi, J. (eds.): Symbolic Landscapes. Dordrecht 2009.
  50. ^ Prestvik, Olav (8. mai 2015). «Hva er jord, egentlig?». Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa. Besøkt 1. juli 2024. 
  51. ^ «Nutrient Cycles: Recycling in Ecosystems, The Carbon and Nitrogen Cycles – ScienceAid». ScienceAid (engelsk). Besøkt 16. mai 2018. 
  52. ^ «ISBN1118506243 – Google zoeken». Besøkt 28 April 2018.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  53. ^ «Ecosystem Services». Arkivert fra originalen 28 December 2017. Besøkt 28 April 2018.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  54. ^ «Oxygen and Human Requirements». Arkivert fra originalen 22 October 2017. Besøkt 28 April 2018.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  55. ^ «BBC – GCSE Bitesize: Inhaled and exhaled air». Arkivert fra originalen 26 October 2017. Besøkt 28 April 2018.  Sjekk datoverdier i |arkivdato=, |besøksdato= (hjelp)
  56. ^ Walker, Brian H. (March 1992). «Biodiversity and Ecological Redundancy». Conservation Biology. 6 (1): 18–23. Bibcode:1992ConBi...6...18W. doi:10.1046/j.1523-1739.1992.610018.x.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  57. ^ a b c d e f g h i Boyd, James. «Economic Valuation, Ecosystem Services, and Conservation Strategy». Measuring Nature's Balance Sheet of 2011 Ecosystem Services Seminar Series. (PDF). Gordon and Betty Moore Foundation. 
  58. ^ a b c d e f Farber, Stephen C.; Costanza, Robert; Wilson, Matthew A. (juni 2002). «Economic and ecological concepts for valuing ecosystem services». Ecological Economics. 41 (3): 375–392. Bibcode:2002EcoEc..41..375F. doi:10.1016/S0921-8009(02)00088-5. 
  59. ^ Costanza, Robert; d'Arge, Ralph; de Groot, Rudolf; Farber, Stephen; Grasso, Monica; Hannon, Bruce; Limburg, Karin; Naeem, Shahid; O'Neill, Robert V.; Paruelo, Jose; Raskin, Robert G.; Sutton, Paul; van den Belt, Marjan (May 1997). «The value of the world's ecosystem services and natural capital» (PDF). Nature. 387 (6630): 253–260. Bibcode:1997Natur.387..253C. doi:10.1038/387253a0.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  60. ^ Salles, Jean-Michel (May 2011). «Valuing biodiversity and ecosystem services: Why put economic values on Nature?». Comptes Rendus Biologies. 334 (5–6): 469–482. doi:10.1016/j.crvi.2011.03.008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  61. ^ a b Vysna, V., Maes m.fl. (2021). Accounting for ecosystems and their services in the European Union (INCA). Final report from phase II of the INCA project aiming to develop a pilot for an integrated system of ecosystem accounts for the EU. (PDF). Luxembourg: Publications office of the European Union. doi:10.2785/197909. 
  62. ^ Tacconi, L (2012). «Redefining payments for environmental services». Ecological Economics. 73 (1): 29–36. doi:10.1016/j.ecolecon.2011.09.028. 
  63. ^ «RC18-1605 Project Overview. Value and Resiliency of Ecosystem Services on Department of Defense (DoD) Lands». Besøkt 23. juni 2024. 
  64. ^ a b James Kagan, Mark Borsuk. «Assessing Ecosystem Service Benefits from Military Installations». Besøkt 23. juni 2024. 
  65. ^ Díaz 2019, s. IV–V.
  66. ^ Díaz 2019, s. 617–618.
  67. ^ Díaz 2019, s. 606.
  68. ^ Díaz 2019, s. 669–670.
  69. ^ Díaz 2019, s. 677–681.
  70. ^ Díaz 2019, s. 609.
  71. ^ Díaz 2019, s. 607–608.
  72. ^ McCauley, Douglas J. (7. september 2006). «Selling out on nature». Nature. 443 (7107): 27–28. Bibcode:2006Natur.443...27M. PMID 16957711. doi:10.1038/443027a. 
  73. ^ Costanza, Robert; Daly, Herman (1992). «Natural Capital and Sustainable Development». Conservation Biology. 6 (1): 37–46. Bibcode:1992ConBi...6...37C. doi:10.1046/j.1523-1739.1992.610037.x. 

Litteratur

Eksterne linker

[[Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser]]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Frankemann/Økosystemtjenester&oldid=24551510»