Havbunnsspredning
Havbunnsspredning oppstår ved midthavsryggerer, som er langstrakte sprekkesoner og fjell på bunnen av de store verdenshavene, der ny havbunn blir skapt gjennom vulkansk aktivitet. Bevegelsen er fra ryggen. Dette blir ofte brukt for å forklare kontinentaldriftens teori om platetektonikk.
Tidligere teorier om kontinentaldrift fremsatt av blant annet Alfred Wegener og Alexander du Toit var at kontinentene «ploget» seg gjennom sjøen. Tanken om at det var havbunnen i seg selv som flyttet på seg (og tok med seg kontinentet) ble lagt frem av Harry Hess fra Princeton University i 1962. Teorien er nå allment akseptert, og fenomenet er kjent som å bli skapt av konvektive strømmer i den svake øvre mantelen eller asthenosfæren. Det velter opp magma fra jordas indre, og magmaen størkner og danner ny havbunn etter hvert som den gamle beveger seg ut til sidene.
Hvis havbunnen beveger seg bort fra midthavsryggene og et kontinent og havbunnen utenfor kontinentet utgjør en enhet, kan også bevegelsen av kontinentet forklares ved at havbunnen beveger seg.