Olivengren

Olivengren eller olivenkvist, også kalt «oljekvist», er brukt som symbol fra antikken og til nyere tid. Den er en gren eller kvist av oliventreet og kan være mer eller mindre hardt stilisert. Også bare et blad fra oliventreet, ofte kalt «oljeblad», er brukt som symbol. Oljegren, -kvist og -blad er oftest gjengitt med små oliven (olivenfrukter) mellom og inntil bladene.

Ordet «olje» i stedet for oliven, brukes i Oljeberget i Jerusalem fordi berget har navn etter oliventrærne som gror der.

I Bibelen er olivengren, olivenblad og oliventrær nevnt ca. 30 ganger, både i Det gamle testamentet og i det nye. I Det gamle testamente er omtalt bl.a. Noas due som kom tilbake til arken med «oljekvisten» i nebbet (Første Mosebok 8,11). Duen med oljekvisten skal vise Guds velvilje og den nye tiden etter syndfloden. Oliventrær med symbolsk betydning er omtalt i Koranen og bl.a. i Homers Odysseen og Iliaden.

I Athens skapelsesmyte konkurrerte Atene med Poseidon om makten over byen. Poseidon erklærte sitt eierskap ved å kaste treforken inn i Akropolis, slik at det en kilde med saltvann brøt fram. Atene markerte eierskap ved å plante det første oliventreet ved siden av kilden. Den mytiske kong Kekrops dømte at Atene hadde den beste saken fordi hun hadde gitt den beste gaven. Ugle og olivengren er senere brukt som symboler for Atene, ofte sammenstilt.

To olivengrener stilt som en krans har vært brukt som seierssymbol tilsvarende laurbærkransen. Ofte er gren, kvist, blad eller krans av oliven brukt som symbol for vinnere i mer fredelig kappestrid. Slik bruk kan dermed tilsvare bruk av kranser, grener, kvister og blad fra eiketrær i mer nordlige land. Laurbærkrans er blitt brukt som seierssymbol i både militær og sivil strid.

Olivenkrans er også brukt i moderne idrettsleker.

Olivengrener finnes bl.a. i kjennetegnet til FN med underorganisasjoner/-avdelinger og i våpenskjold, flagg, segl og andre kjennetegn. Israels riksvåpen har to opprette olivengrener, og det greske riksvåpenet har to krysslagte olivengrener rundt skjoldet, mens Maltas riksvåpen har krysslagt olivengren og palmegren rundt skjoldet. Frankrikes riksvåpen er et statsmerke med bl.a. krysslagt olivengren og eikegren. En rekke offentlige og private våpenskjold i mange land har olivengren, -kvist eller -blad.

Blant seglene til eidsvollsmennene på Grunnloven av 17. mai 1814, er det due med olivenkvist i våpenseglet til Hilmar Meincke Krohg og i allegoriseglet til Peter Hount. I norske slektsvåpen er duen med olivenkvisten figur i skjoldet eller hjelmtegnet til bl.a. Blehr, Falsen, Lange, Munch, Nannestad, Omsted og Thaulow.

Galleri

• 
  Krans av to olivengrener på mynt fra Athen, ca. 200-150 år før Kristus.
• 
  Engel med olivengren, malt ca 1480 av Hans Memling. (Musée du Louvre, Paris).
• 
  Israels riksvåpen har bl.a. to opprette olivengrener.
• 
  Det greske riksvåpenet har to krysslagte olivengrener rundt skjoldet.
• 
  Olivengren og eikegren rundt Norges riksvåpen 1823.
• 
  Kommunevåpenet til Gmina Świdnica, Polen, med bl.a. en krummet olivengren.
• 
  Duen med oljekvisten i nebbet er i skjoldet til stedet Friedensdorf, Dautphetal, Hessen, Tyskland
• 
  Olivengren og eikegren på amerikansk mynt i 1953
• 
  FN-flagget

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser eidsvollsmennenes segl)
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978