Hopp til innhold

Orléans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Orléans
Katedralen Sainte-Croix d’Orléans rager over byen

Våpen

LandFrankrikes flagg Frankrike
RegionCentre
DepartementLoiret
ArrondissementOrléans
StatusKommune
Ligger vedLoire[1]
Loiret
Postnummer45000
Areal27,48 km²
Befolkning113 257 (2008)
Bef.tetthet4 121,4 innb./km²
Høyder
 – Høyeste
 – Laveste
124
90
Høyde o.h.109 meter
Nettsidewww.orleans-metropole.fr
Politikk
MaireSerge Grouard (2008–2014)
Kart
Orléans
47°54′08″N 1°54′15″Ø
Orléans på Commons

Orléans er en by og kommune i det nordlige midtre Frankrike, omkring 200 km sørvest for Paris og ved elven Loire hvor elven kurver seg sørover langs Sentralmassivet. Den er hovedstad for departementet Loiret og regionen Centre. Befolkningen var i 2008 på 113.257. Med forsteder hadde byen i 2002 263 300 innbyggere.

Den amerikanske byen New Orleans (på fransk, La Nouvelle-Orléans) er oppkalt etter kommunen Orléans.

Historie

Frankrikes lengste elv Loire renner gjennom Orléans midt i landet

Tidligste historie

Cenabum var en gallisk festning, en av de fremste byene til galliske stammen karnutene hvor druidene holdt sin årlige samling. Festningen ble erobret og ødelagt av Julius Cæsar i 52 f.Kr., deretter gjenreist under romerne. Keiser Aurelian ombygde byen, døpte den til Aurelianum, eller Aureliana Civitas, det vil si «Aurelians by», på fransk kalt cité d'Aurélien som utviklet seg til Orléans. [2]

Under folkevandringstiden krysset alanerne og vandalerne elven Loire i 408 e.Kr. Senere ble alanerne, ledet av høvdingen Goar, med de romerske styrkene under Flavius Aetius for å bekjempe hunerhæren til Attila som hadde invadert romerske Gallia i 451, og de deltok i slaget ved Châlons under den alanske konge Sangiban. Alanerne hadde hovedkvarter i Orléans og oppholdt seg langs Loire, men de var vanskelig å styre og de drepte en av byens senatorer da de mente de hadde blitt betalt for lite eller for sakte, og byens befolkning mislikte dem. Mange innbyggerne rundt dagens by bærer vitne om alanernes tilstedeværelse i navnet Allaines.

Middelalderen

merovingernes tid var byen hovedstad for kongedømmet Orléans etter Klodvig Is deling av kongedømmet, deretter under kapetingiske dynasti ble det hovedstad for et fylke, deretter et hertugdømme hold i apanasje av huset Valois-Orléans. Denne familien kom senere på den franske trone via Ludvig XII, deretter Frans I. I 1108, en av de få innvielsene av en fransk monark utenfor Reims skjedde i Orléans da Ludvig VI den feite ble innviet i Orléans' katedral av Daimbert, erkebiskopen av Sens.

Byen var hele tiden av strategisk betydning ved Loire da den lå ved elvens nordligste punkt til Paris. Det var få broer over den farlige elven og Orléans hadde en av dem, og ble så, sammen med Rouen og Paris, en av middelalderens Frankrikes tre rikeste byer.

Orléans i september 1428, under beleiringen av Orléans.

På særbredden beskyttet festningen châtelet des Tourelles broen. Det ble stedet for slaget den 8. mai 1429 som gjorde det mulig for Jeanne d’Arc å ri inn og frigjøre byen fra de engelske under Hundreårskrigen med hjelp av de kongelige generalene Dunois og Florent d'Illiers. Byens innbyggere fortsatte å forbli trofaste og takknemlige overfor henne til den dag i dag, og kaller henne for la pucelle d'Orléans, «jomfruen fra Orléans». I sin samtid tilbød byen henne et hus i Orléans. Byen bidro også til hennes løsepenger da hun ble tatt til fange (skjønt disse løsepenger ble beslaglagt av Karl VII av Frankrike. Jeanne d’Arc ble brent på bålet den 30. mai 1431 i Rouen.

1453 til 1699

Straks Hundreårskrigen var over fikk byen ny vekst. Broen brakte med seg rikdom i form av toll og skatter da handelsmennene passerte den på veg til byen. Kong Ludvig XI bidro også stort til byens framgang, revitaliserte jordbruket i området rundt og fremmet dyrking av safran ved Pithiviers. Senere, under renessansen, fikk Orléans fordeler ved at det kom på moten at rike adelsmenn reiste langs val-de-Loire, en mote påbegynt av kongen selv da hans kongelige eiendommer lå i nabolaget |Chambord, Amboise, Blois, og Chenonceau.

Universitet i Orléans bidro også til byens prestisje. Spesialisert på jus var den høyt ansett over hele Europa. Jean Calvin ble mottatt og bodde her hvor han skrev deler av sine teser om reformasjonen. I gjenytelse hadde kong Henrik VIII av England, som hadde trukket veksler på Calvins verk i Englands adskillelse fra den katolske kirke, tilbudt seg å finansiere et akademisk stipendium ved universitet. Mange andre protestanter fikk ly i byen. Jean-Baptiste Poquelin, bedre kjent under sitt pseudonym Molière studerte også jus ved universitet, men ble utvist for å ha deltatt i et karneval, noe som var mot lærestedets regler.

Fra 13. desember 1560 til 31. januar 1561 møttes den franske stenderforsamlingen i Orléans. Det var rett etter at Frans II av Frankrike (eldste sønnen av Katharina de' Medici og Henrik II av Frankrike) med sin dronning Maria Stuart ved sin side døde den 5. desember 1560 i Hôtel Groslot i Orléans.

Katedralen ble ombygd flere ganger. Den nåværende strukturen hadde sin første stein blitt lagt ned av Henrik IV. Hele arbeidet tok et århundre. Kirkebygget er en blanding av sen renessansestil og tidlig Ludvig XIV-stil, og en av de siste katedraler som ble bygd i Frankrike.


Se også

Referanser

  1. ^ Sandre, www.sandre.eaufrance.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ For en nøyaktig etymologi, se Debal, Jacques (1996): Cenabum, Aurelianis, Orléans, Coll. Galliae civitates, Lyon, PUL

Eksterne lenker

(en) Orléans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Orléans&oldid=11126426»