Norsk Hydro
| Norsk Hydro ASA | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Hydros hovedkvarter | |||
| Offisielt navn | Norsk Hydro ASA | ||
| Org.form | Allmenaksjeselskap | ||
| Org.nummer | 914778271 | ||
| Bransje | Energi | ||
| Etablert | 2. desember 1905 | ||
| Datterselskap | 8 oppføringer
Norsk Hydro Deutschland
Hydro Energi Hydro Aluminium AS (–2021) Hydro Vigelands Brug AS Hydro Extruded Solutions Norsk Kraftaktieselskab De Norske Salpeterverker Yara International | ||
| Eierandel i | Rjukanfossen | ||
| Hovedkontor | Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Adresse | Drammensveien 264 0283 OSLO | ||
| Produkt(er) | Aluminium, aluminiumsprodukter | ||
| Grunnlegger(e) | Sam Eyde | ||
| Nøkkelpersoner | Sam Eyde (grunnlegger) Kristian Birkeland (grunnlegger) | ||
| Styreleder | Elisabeth Grieg (interim) | ||
| Adm.dir. | Eivind Reiten | ||
| Antall ansatte | 25 000 (2007) | ||
| Omsetning | 194,436 mrd NOK (2006) | ||
| Resultat | 17,933 mrd NOK (2006) | ||
| Markedsverdi | 266,618 mrd NOK[1] | ||
| Nettsted | hydro.com (no) | ||
 Norsk Hydro 59°54′51″N 10°39′02″Ø | |||
Norsk Hydro ASA (OSE: NHY, NYSE: NHY) er et norsk selskap som produserer aluminium og aluminiumprodukter. Selskapet har 25 000 medarbeidere i mer enn 30 land, og virksomhet på alle kontinenter.
Om lag to tredeler av eierinteressene i Norsk Hydro er på norske hender. Av dette utgjør den norske stats eierandel 43,8 prosent.
Hovedkontoret ligger på Vækerø i Oslo, med Eivind Reiten som konsernsjef. I Norge har Hydro fabrikker på Rjukan, Porsgrunn, Vennesla, Karmøy, Høyanger, Årdal, Sunndalsøra, Holmestrand, Magnor og Raufoss.
I mars 2007 ble det bestemt at olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro skulle innfusjoneres i Statoil som i den forbindelse skiftet navn til StatoilHydro 1. oktober 2007.
Historie
Selskapet ble grunnlagt 2. desember 1905 av Sam Eyde og Kristian Birkeland under navnet Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Den svenske Wallenberg-familien var med på å finansiere det nye selskapet sammen med franske banker. Selskapet var basert på et patent av Birkeland, hvor man ønsket å benytte en elektrisk lysbue for å fremstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Til dette trengte man elektrisk energi, som man skaffet ved å bygge ut Svelgfossen ved Notodden. Senere bygget man også ut Rjukanfossen og etablerte tettstedet Rjukan med fabrikk og bebyggelse.
Etter hvert var ikke Hydros lysbueteknologi lenger konkurransedyktig. Dette gjorde at man i 1927 måtte inngå et kompaniskap med det tyske selskapet IG Farben for å få tilgang til Haber-Bosch-prosessen, som var den beste teknologien for gjødselproduksjon. IG Farben skulle bli majoritetseier i Hydro frem til 1945. Overgangen til ny teknologi gjorde også at fabrikkene ikke lenger trengte å ligge nær kraftkildene. Istedet kunne man bygge fabrikkene slik at man kunne skipe ut produktene uten mellomlasting. Dette ført til at man i 1928 begynte å bygge et fabrikkanlegg på Herøya.
I første del av 2. verdenskrig hadde Hydro et tett samarbeid med Tyskland. I tillegg til eierselskapet IG Farben, samarbeidet Hydro med selskapet Nordag (Luftwaffe) om bygging av aluminium- og magnesiumfabrikker, samt at det leverte tungtvann til det tyske atomvåpenprogrammet. Norsk Hydros fabrikk på Rjukan (Vemork) ble åsted for flere aksjoner (Vemork-aksjonen) fra den norske motstandsfronten for å hindre produksjon og transport av tungtvann. Samarbeidet med Tyskland ble tonet ned etter hvert som den tyske krigslykken snudde.
I 1951 begynte selskapet å produsere magnesium. Det ble vedtatt å bygge et aluminiumverk på Karmøy i 1963. Etter den første konsesjonsutdelingen på norsk kontinentalsokkel i 1964 har Hydro også produsert olje og gass, blant annet fra Ekofiskfeltet. Oljefunnene førte til Hydros satsning på petrokjemi. Dette området ekspanderte betydelig da Hydro overtok Saga Petroleum i 1999. Satsingen på aluminium ble forsterket i 1986 da lettmetalldivisjonen ble fusjonert med Årdal og Sunndal Verk, og i 2002 da man gjorde et oppkjøp av tyske Vereinigte Aluminium Werke. I 2004 ble landbruksseksjonen skilt ut som eget selskap og børsnotert under navnet Yara International ASA. Selskapet drev også en periode med fiskeoppdrett. Denne virksomheten ble solgt til nederlandske Nutreco i 2000.
Konsernsjefer
- 1905–1917 Sam Eyde
- 1918–1926 Harald Bjerke
- 1926–1941 Axel Aubert
- 1941–1956 Bjarne Eriksen
- 1956–1967 Rolf Østbye
- 1967–1977 Johan B. Holte
- 1977–1984 Odd Narud
- 1984–1991 Torvild Aakvaag
- 1991–2001 Egil Myklebust
- 2001–Eivind Reiten
Inntil mai 2006 ble konsernsjefen titulert generaldirektør.
Divisjoner
Olje og Energi
Hydro Olje & Energi er operatør for 15 olje- og gassinstallasjoner. I 2003 var selskapets gjennomsnittlige egenproduksjon på 530 000 fat olje pr. dag. Det er norsk kontinentalsokkel som er selskapets hovedbase, men Hydro produserer i tillegg olje i Angola, Canada, Russland og Libya. For tiden er selskapet ansvarlig for utbyggingen av gassfeltet «Ormen Lange» utenfor Midt-Norge. Gassen skal føres i land på øya Gossa.
Selskapet er også en betydelig produsent av vann- og vindkraft. Hydro er norges største vannkraftprodusent med en årlig normalproduksjon på over 9 (TWh).
I tillegg drives det virksomhet innen transport og handel av energi over hele Europa.
Denne avdelingen ble etter forhandlinger i desember 2006 foreslått sammenslått med Statoil i et nytt konsern, og det nye selskapet StatoilHydro gikk på børs 1. oktober 2007.
Aluminium Metal
Aluminium Metal har ansvaret for produksjon av aluminiumoksid, produksjon av primæraluminium samt støping av aluminium til pressbolt, støpelegeringer og valseblokk.
Aluminium Produkter
Aluminium Produkter har ansvaret for videreforedling av aluminium. Dette innbefatter hovedsakelig valsing og ekstrudering.
Andre virksomheter
Andre virksomheter er definert å ligge utenfor Hydros to kjerneområder. Her ligger aktiviteter som Hydro Polymers (petrokjemi), fiskeforprodusenten Biomar, Hydro Business Partner og skadeforsikringsselskapet Industriforsikring.