Mallorca
| Mallorca | |||
|---|---|---|---|
 Satelittbilde av Mallorca | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Middelhavet | ||
| Øygruppe | Balearene | ||
| Antall øyer | 5 | ||
| Areal | 3 640,11 km² km² | ||
| Høyeste punkt | Puig Major (1445 moh) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Spania | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 790 763 (2006) | ||
| Befolkningstetthet | 217,2 innb. pr. km² | ||
| Posisjon | |||
 Mallorca 39°37′00″N 2°59′00″Ø | |||
Mallorca (fra latin insula maior («stor øy») er en av øyene i øygruppen Balearene (Islas Baleares) som ligger i Middelhavet like utenfor kysten av Spania. Mallorcas økonomi har i de senere år vært basert på den økende turismen som startet våren 1952 med noen enkelte turer fra Sverige med det svenske flyselskapet Svenska Aero[trenger referanse].
Øya som turistmål for charterturister var blitt «oppdaget» året før av den svenske flykapteinen Göte Rosén i Transair da han utførte en ambulanseflyvning til øya. Til da hadde det knapt vært en skandinavisk turist på Mallorca.
Hovestaden på øya er Palma de Mallorca, som også er hovedstad i regionen Balearene.
Historie
Talayotkulturen
Mallorca har vært bosatt siden oldtiden. Begravelseskamre og spor etter bosetninger fra den paleolittiske perioden (6000–4000 f.Kr.) har blitt avdekket. Ca 1300 år f.Kr. ble Mallorca bosatt av et folkeslag som var opphav til talayotkulturen.
Romertiden
Øya ble okkupert av romerne i år 123 f.Kr. under Quintus Caecilius Metellus Balearicus, og øya fikk en oppblomstring under romersk styre hvor byer som Pollentia (Alcúdia), og Palmaria (Palma) ble grunnlagt. Den lokale økonomien var hovedsakelig basert på kultivering av olivenolje, vinproduksjon og saltutvinning. Romerne gav øya det offisielle navnet Insula Baliar Maior. De best bevarte levningene fra den tiden finnes i Pollentia. Soldater fra Mallorca var velsett i den romerske militæret for sin dyktighet med slynge.
I år 426 e.Kr. herjet vandalene øya og la det inn under sitt kongedømme i år 465. I 534 ble Mallorca erobret av Østromerriket og administrert som en del av provinsen Sardinia. Under det østromerske styret blomstret kristendommen og tallrike kirker ble bygd, men fra 707 ble øya en rekke ganger angrepet av muslimske herjingsmenn fra Nord-Afrika.
Underlagt islam
I 902 erobret den muslimske staten Córdoba-kalifatet Mallorca, noe som sikret øya fred for nordafrikanske banditter og førte til en ny vekst for øya. Da kalifatet var på sitt høyeste forbedret maurere jordbruket med overrislingsanlegg og utviklet den lokale industrien. Medina Mayurka (Palma) ble hovedstad og kulturelt sentrum. De arabiske badene i Palma ble bygd i denne tiden.
Etter kalifatet gikk oppløsning fra 1015 kom en ny og mer dekadent periode. Mallorca kom under styret til taifa av Denia, og i årene 1087-1114 var øya selv et uavhengig taifa. I 1114 ble øya invadert av soldater fra Pisa i Italia og Catalonia på hærtokt. Palma ble beleiret i 8 måneder og etter at byen hadde falt trakk de invaderende styrkene seg tilbake og ble erstattet av berbere fra Almoravidene i Nord-Afrika som styrte fra til 1203. Berberne ble erstattet av det muslimske Almohader-dynastiet fra til 1229.
Spanske Aragon
I den påfølgende forvirringen og uroen gjennomførte kong Jakob I av Aragon en invasjon med 15 000 mann og 1 500 hester, og la øya inn under Aragon etter 3 måneders hærtokt. Den 31. desember 1229 marsjerte han med sine tropper inn i hovedstaden Palma.
Etter at kong Jakob I døde i 1276 og hans kongedømme ble delt mellom hans sønner, ble Jakob II konge av det nye kongedømmet Mallorca. Mange betydningsfulle byggverk ble til på denne tiden, blant annet Le Seu-katedralen der de tre mallorcanske kongene ligger begravet. Det tok nesten 400 år å bygge katedralen ferdig. I 1344 invaderte kong Peter IV av Aragon øya og la den på nytt inn under kronen. Fra 1479 kom kongedømmet Aragon inn i en dynastisk union med Castilla, og Mallorca ble en del av det forente Spania under de katolske regentene Ferdinand II av Aragon og Isabella I av Castilla.
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714) førte til at den dynastiske unionen ble erstattet med et forent spansk monarki. I 1716 gjorde forordningen Decretos de Nueva Planta til at Mallorca ble en del av den spanske provinsen Baleares, som tilsvarer bortimot dagen provins Illes Balears og ble et selvstyrt samfunn.
Moderne turisme
Siden 1950-tallet har masseturismen endret fysiognomi av både byen Palma og resten av øya, og omgjort den til et senter av attraksjoner for å tiltrekke seg utenlandske turister, spesielt fra Norden og Tyskland. Med turismen kom det også store mengder arbeidere fra fastlandet Spania og dette førte til en stor endring i øyas lokale tradisjoner, dets sosiolingvistiske kart, urbanisering og foretaksomhet.
Turismen fikk Palma til å vokse betydelig med følger for immigrasjon. I 1960 besøkte 500 000 turister Mallorca. I 1997 var dette vokst til 6 739 700. I 2001 passerte mer enn 19 200 000 mennesker gjennom Son Sant Joan lufthavn ved Palma, og i tillegg kom ytterligere 1,5 millioner sjøvegen.
De siste årenes utvikling av byfornyelser, de såkalte Pla Mirall (Speilplanen) har tiltrukket seg viktige grupper fremmedarbeidere fra utenfor Europa, spesielt Afrika og Sør-Amerika. Den 14. november 2005 rapporterte den lokale dagsavisen Diario de Mallorca påstander om at amerikanske CIA benyttet flyplassen for sitt kontroversielle «ekstraordinære gjengivelseprogram» («extraordinary rendition program»).
Litteratur
- Løvland, Anita & Løvland, Birger: Turguide til Mallorca. Menorca, Ibiza, Formentera. 2008. ISBN: 9788279810438
- Rosén, Göte: Vägen till Palma. Malmø 1990 ISBN 91-7266-113-5