Sink
| Sink | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Sink | ||
| Symbol | Zn | ||
| Atomnummer | 30 | ||
| Utseende | blågrått | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 12 | ||
| Periode | 4 | ||
| Blokk | d | ||
| Kjemisk serie | transisjonsmetall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 65,409 u | ||
| Empirisk atomradius | 135 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 142 pm | ||
| Kovalent atomradius | 131 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Ar] 3d10 4s2 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 2 | ||
| Oksidasjonstilstander | +2 (amfotært) | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 419,58 °C / 692,73 °K | ||
| Kokepunkt | 907 °C / 1180 °K | ||
| Molart volum | 9,16 · 10−6 m3/mol | ||
| Tetthet | 7 140 kg/m3 | ||
| Hardhet | 2,5 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 115,30 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 7,32 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 10 Pa ved 670 °K | ||
| Lydfart | 3 850 m/s ved 25 °C | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,65 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 390 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 16,9 · 106 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 116 W/(m · K) | ||
Sink er et grunnstoff med kjemisk symbol Zn og atomnummer 30.
Historie
Som en komponent i messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før Jesu fødsel og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspat med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren A. S Marggraff at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspat uten at luft er til stede og destillere av sinken. Sink produksjonen startet på 1800 tallet i Europa.
Navnet sink kommer fra tysk zinke som betyr spiss (på grunn av sinks spisse krystaller).
Egenskaper
Sink er et moderat reaktivt blågrått transisjonsmetall som korroderer i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Det reagerer med syrer, baser og andre ikke-metaller. Mellom 100 og 210°C er sink formbart og kan lett smis i forskjellige former. Over 210°C blir det imidlertid sprøtt og vil pulveriseres hvis det blir forsøkt smidd. Sink er ikke magnetisk.
Forekomst
Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Sink inntar 23.-plassen over de mest utbredte grunnstoffer på Jorden og finnes i form av en rekke mineraler, blant annet sinkblende, sinkspat (smithsonitt), hemimorfitt og franklinitt. I kommersiell sammenheng utvinnes sink hovedsaklig fra sinkblende som også inneholder omking 10% jern. Sinkgruver finnes i alle deler av verden, men de største produsenter er Australia, Canada, Kina, Peru og USA.
Anvendelse
Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, særlig på skip og båter hvor det forekommer jern, kobber og aluminium. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det istedet for de andre av galvanisk korrosjon. Sink benyttes til galvanisering av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer.
Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel og som trykkplater i grafiske industrien. I maling er sinkoksyd brukt som hvit pigment.
Biologisk betydning
Sink er viktig i kostholdet, som mineral for kroppen. Og er en del av mange enzym. Sink finnes naturlig i kjøtt- og kornprodukter.
Eksterne lenker