Skogbrann
En skogbrann er en ukontrollert brann i naturen. Slike branner kan, i tillegg til å forstyrre naturens gang, true hus og jordbruksområder. Det er en mobil brann, det vil si at den forflytter seg og utgjør en annerledes utfordring for slokkemanskaper enn andre branner. Årsaker til slike branner kan være lyn, vulkansk aktivitet, menneskelig uforsiktighet og ildspåsettelse.
El Niño, hetebølger og tørke bidrar til at det blir flere og større skogbranner. Allikevel er 90% av alle skogbranner forårsaket av menneskelig aktivitet[1]. Dette kan være ildspåsettelse, uforsiktig omgang med ild ved f. eks grilling, gnister fra jernbane eller annen næringsvirksomhet.
Bakgrunn
Så godt som samtlige skogbranner er forårsaket av en eller annen form for menneskelig aktivitet. Av den grunn blir det ekstra stor brannrisiko i varme og tørre områder. I enkelte tilfeller står også pyromaner bak.
Økende anvendelse av tekniske hjelpemidler og maskiner utgjør også en brannfare. Det samme gjør økende krav til produktivitet. I de senere årene har togbremser antent flere skogbranner. Også elektriske ledninger som faller ned er et problem.
Lengre tørkeperioder blir ofte avsluttet med et tordenvær. Tordenvær blir vanligvis ledsaget av kraftig nedbør. Av og til oppstår det imidlertid «tørre tordenvær». Det vil si at nedbøren uteblir. I sådant vær er risikoen stor for antennelse, ofte på flere steder på samme tid. De blir vanskelige å slukke.
Skogbranner forekommer mange steder i verden, spesielt der klimaet er fuktig nok til å gi grunnlag for vegetasjon, men har lange tørkeperioder om sommeren og høsten. I tørkeperioder blir løv og grener som har falt på bakken ekstra brennbare, og sjansene for skogbrann øker. Dager med sterk vind øker også faren for skogbrann.
Selv om skogbranner kan virke destruktive er de også en naturlig del av økosystemet. Noen planter har utviklet seg slik at de overlever branner ved hjelp av forskjellige strategier. De kan ha reserveskudd som spretter ut etter brann, andre har flammebetstandige frø. Noen planter, som eukalyptusplanten, har til og med brennbare oljer i bladene. For disse plantene er skogbranner en måte å eliminere konkurransen fra mindre flammemotstandige planter. I 2004 oppdaget forskere at røyken fra brennende planter faktisk fremmet spiringen hos andre typer planter. De fleste dyr er også flinke til å overleve branner.
Ved flere tilfeller har skogbranner forårsaket store skader på private og offentlige bygninger og også dødsfall, spesielt når de nærmer seg utkanten av urbaniserte områder.
Ettervirkningene av en skogbrann kan også være katastrofale. En stor skogbrann brenner ned planter og trær som forhindrer erosjon. Hvis det regner kraftig etter en slik brann kan det komme jordskred eller oversvømmelser. Da kan områder også utenfor brannsonen rammes, både ved ødeleggelse av hus og eiendommer og ved at vannkvaliteten på elver og bekker forringes.
De tidligste skogbranner vi har klart å datere går så langt tilbake i tid som til Devontiden (ca 365 millioner år siden[2].
I Norge har antallet skogbranner gått ned de siste 25 årene. Årsaker til dette kan være et fuktigere klima, bedre slukkeutstyr og bedre veinett slik at tilløp til brann kan slukkes mye tidligere.
Oppførsel
Fordampningen av vann fra planter balanseres av vann som absorberes av jordoverflaten. I tørkeperioder forstyrres denne balansen, og idet planter tørker inn og dør gir de fra seg etylengass. Konsekvensen av dette er at luften inneholder brennbare gasser samtidig som den uttørkede vegetasjonen er uhyre brennbar.
Spredningen av skogbrann har tre mekanismer:
- «Krypende» brann: brannen sprer seg gjennom de lavere vegetasjonslagene (for eksempel lyng og busker).
- «Krone»brann: brannen sprer seg til toppen av vegetasjonen (trekronene). En slik brann kan spre seg utrolig raskt, særlig i perioder med vind.
- «Hoppende» brann: Brennende kvister og løv bæres av vinden og starter en ny brann et annet sted. På denne måten kan brannen spre seg over veier, elver og branngater.
Sør i California bidrar Santa Ana-vinden til at skogbranner sprer seg med voldsom fart. En brann kan bevege seg opp til 60 kilometer på en dag, og den kan fortære opp mot 4 km² med vegetasjon i timen. Glør og brennende vegetasjon sprer seg uten pause og hopper over branngater uten problemer. Dette gjør disse brannene svært vanskelig å bekjempe. I tillegg kan oppdriften som brannen skaper trekke til seg luft fra de omkringliggende områdene og dermed skaper skogbrannen sin egen vind som er med på å forsterke brannen ytterligere. Slike vinder kalles gjerne ildstormer.
Franske skogbrannmodeller sier at en branns frontlinje vil ha form som en pære, med hovedaksen på linje med vindretningen. Det estimeres at branner i Frankrike vil spre seg med en hastighet på 3% til 8% av vindhastigheten, avhengig av vegetasjonstype og -tetthet og terreng. Andre modeller sier at formen vil være elliptisk når terrenget er flatt og vegetasjonen er homogen.
Skogbrann i kupert terreng vil spre seg betydelig fortere oppoverbakke enn nedoverbakke. Derfor kan det være aktuelt å lage branngater der brannen må spre seg i nedoverbakke. Elver, vann og myrer vil ofte danne hindringer for flammene som kan benyttes i brannslukkingen.
En annen type skogbrann er ulmebrann, hvor overflatematerialer forbrenner uten å skape flammer. Glørne sprer seg sakte, men sikkert, og kan holde det gående i dager og uker etter at flammene har gitt seg. Slike branner kan gi stor luftforurensning, samtidig som det varmer opp bakken og påvirker røtter og frø under bakken.
Forebygging
I Norge er det lovfestet at alle skogbranner skal slukkes, og i mange tiår var det også vanlig politikk i USA at alle skogbranner skulle bekjempes. På 1960-tallet ble det sådd tvil om riktigheten av denne tankegangen. Det viste seg da at ingen nye mammuttre hadde vokst opp i California, fordi brann var en viktig del av livssyklusen til treet. De gikk istedet inn for kontrollerte branner for å redusere vegetasjonen i feltsjiktet og busksjiktet i skogen. Dette gjorde skogene mer framkommelig for jegere og turgåere, samtidig som det reduserte mengden av brennbart materiale til nye branner. Fordelen med kontrollerte branner er at man kan tenne dem når været er egnet slik at man ikke mister kontrollen.
Mennesker som bor i utsatte områder treffer ulike tiltak for å begrense skadeomfanget i tilfelle skogbrann. Valg av materiale for husbygging, rydding av området rundt husene (både fjerning av brennbart materiale og rydding av branngater) og diverse former for brannslokningsutstyr er viktig for disse menneskene.
Skogbrannovervåkning
Røyk fra bål og små skogbranner kan ses på mange mils avstand fra småfly i klart og stille vær.
I Norge organiseres skogbrannovervåkningen i et samarbeide mellom kommunene i hvert fylke og NAKs Flytjeneste. Vanligvis har skogbrannflyet kontakt med en brannvaktsentral i en av fylkets største kommuner.
Cessna 172 er flytypen som er mest brukt i skogbrannovervåkningen i Norge.
Skogbrannovervåkningen har to forskjellige typer utrykninger for flyklubbene. Når det er tørt flys en fastsatt rute, gjerne i stor høyde, for å se etter røyk. Dersom det er ekstremt tørt kan det være aktuelt å fly ruten flere ganger daglig. Disse rutene er lagt inn i datasystemet som benyttes av flygelederen for det aktuelle området. Ved observasjon av røyk eller ild, lokaliseres brannstedet med kartreferanse, og melding gis til brannvakta. Det er viktig å beskrive beste adkomst til området og rettlede brannbilene riktig vei. Mulige vannkilder blir beskrevet.
Den andre typen utrykning er når det er observert røyk på avstand som er meldt til brannvesenet. Da blir småfly sendt opp for å lokalisere og assistere som beskrevet ovenfor. Dersom brannvesenet rykker ut på grunnlag av bakkeobservasjoner, har det skjedd at de har havnet langt unna brannen og har brukt lang tid på å komme seg til riktig sted.
Fra midten av 90-tallet har også en finsk satellitt brannovervåket sør-Norge og andre nordiske land.
Skogbrannkanal
En egen radiokanal på VHF båndet benyttes av skogbrannflyene, brannmannskapene, skogbrannhelikoptrene, brannvakta, ambulanser og politiet. Kanalen er også lagt inn som standard på helseradioer.
Kanalen er en en-frekvens kanal som også gir forstyrrelse mellom to skogbrannfly. En to-frekvens skogbrannkanal med basestasjons-gjennomsnakk i flyet kunne gitt alle håndapparater på brannstedet samme rekkevidde som flyradioen, og det ville fjerne forstyrrelse mellom skogbrannfly ved hver sin skogbrann.
Når det digitale nye nødnettet basert på Tetra radiostandarden innføres, vil disse problemene forsvinne, siden apparatene automatisk kan fungere som link for andre apparater uten radiodekning til samarbeidende radioer og til basestasjon. Tetrastandarden gir mulighet for å definere gruppen med radioer som skal ha kontakt.
Slokking
Slokking av av skogbranner representerer helt spesielle utfordringer for brannmannskaper. Framkommelighet og omfang gjør arbeidet ekstra vanskelig. Likevel har de fleste utsatt områder nå spesielle avdelinger som trener på skogbranner og som er utstyrt med det utstyret som trengs for å bekjempe en skogbrann. Mannskapet deles gjerne opp i forskjellige avdelinger, hvor en avdeling flyr inn til vanskelig tilgjengelige områder for å slukke småbranner og rydde branngater med motorsag og annet lett utstyr. Disse kalles gjerne en rask angrepsavdeling, fordi de kan reagere kjapt og er meget effektive for å hindre spredning. En annen avdeling kjører inn i retning brannen med tyngre utstyr for å rydde større branngater slik at ikke brannen skal spre seg videre når den kommer dit.
De raske angrepsavdelingene regnes ofte som elitestyrken innen brannbekjempelse, siden de noen ganger må bruke ukonvensjonelle metoder. Hvis brannen er i spesielt bratt terreng eller et område med tett skog må de rappellere ned fra helikoptre. Dersom brannen er i et avsidesliggende område kan det også være aktuelt å benytte fallskjerm for å komme fram.
I tillegg til bakkemannskaper disponerer brannvesenet ofte helikoptre og vannbombefly som er spesialutstyrt for slukking av skogbranner. Disse kan nå områder som er utilgjengelige for bakkemannskaper og kan slippe store mengder vann eller flammehemmende kjemikalier over et større område.
Etter brannen
I årene etter en skogbrann skjer en nedbrytning av dødt materiale, der forkullede trær bruker fra 10 til 25 år på å forsvinne. I tidligere tider har en ofte satset på å fjerne slikt og plante ny skog.
Mange steder har en i dag latt brent skog stå som studiefelt for ulike forskningsprosjekter.En del steder langs norske veier vil en på rasteplasser nær disse feltene finne informasjonstavler som forteller om disse prosjektene.
Statistikk over årlige branner i verden
Hvert år brenner det ned:
- Frankrike: 211 km², 0.04% av territoriet
- Portugal:
- 1991 : 1,820 km², i.e. 2% av territoriet
- 2003 : 4,249 km², i.e. 4.6% of the territory; 20 døde;
- 2004 : 1,205 km², i.e. 1.3% of the territory
- 2005 : 2,864 km², i.e. 3.1% of the territory; 17 døde;
- 2006 : 724 km², i.e. 0.8% of the territory; 10 døde;
- United States: 17,400 km², i.e. 0.18% of the territory
- Indonesia. Sources: before 1997 from Indonesian Environmental Impact Management Agency (BAPEDAL) and Canadian International Development Agency (CIDA) - Collaborative Environmental Project in Indonesia (CEPI). 1997/1998 from Asian Development Bank (ADB). From 1999: Indonesian Ministry of Forestry.
Se også
- Skogbrannen_i_Froland_2008 Norges største skogbrann siden andre verdenskrig
- Peshtigo-brannen
- Ild
- Ildstorm
- Pyrocumulus
(en) Wildfire – galleri av bilder, video eller lyd på Commons