Pietro Badoglio
| Pietro Badoglio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pietro Badoglio 28. september 1871 Grazzano Badoglio[1][2][3] | ||
| Død | 1. november 1956 (85 år) Grazzano Badoglio[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, militært personell  | ||
| Far | Mario Badoglio[4] | ||
| Mor | Antoinetta Pittarelli[4] | ||
| Barn | Mario Badoglio[4] | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1956) Kongedømmet Italia (1871–1946) | ||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Knight of the Order of the Most Holy Annunciation
Storkorsridder av Italias militærorden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Knight Grand Cross of the Colonial Order of the Star of Italy Sølvmedalje for militær tapperhet Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Mauriziana-medaljen Médaille Interalliée 1914-1918 Medaljen for militær tapperhet i bronse Silver Medal for Civil Valor Krigsfortjenstkorset Gold medal to award long periods of command in the Italian military Q43299507 Commemorative Medal for the Italo-Turkish War 1911-1912 Q1473443 Minnemedaljen for den italiensk-østerrikske krig 1915–1918 Minnemedaljen for Italias samling Minnemedaljen for felttoget i Øst-Afrika Fortjenstmedaljen for de frivillige i krigen i Øst-Afrika 1935–1936 Medal of merit for the Avezzano earthquake of 1915 | ||
| Statsminister i Italia | |||
| Forgjenger | Benito Mussolini | ||
| Etterfølger | Ivanoe Bonomi | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pietro Badoglio (født 28. september 1871 i Grazzano Monferrato, død 1. november 1956 i Grazzano Badoglio) var en italiensk soldat og politiker. Han var medlem av fascistpartiet i Italia og kommanderte sitt lands tropper under den italienske diktatoren Benito Mussolini i Den italiensk-abessinske krig. På grunn av sine fortjenester ble han utnevnt til hertug av Addis Abeba.
24. juli 1943, etter at Italia hadde lidt flere nederlag i andre verdenskrig, kalte Mussolini sammen Det store rådet, som vedtok mistillit mot Mussolini. Neste dag ble Il Duce fjernet fra regjeringen av kong Viktor Emanuel III og arrestert. Badoglio ble utnevnt til Italias statsminister, og mens forvirring hersket i landet, undertegnet han til slutt en avtale om våpenhvile med de allierte. Da dette ble offentlig kjent, falt Italia ut i kaos. Kongen og Badoglio flyktet fra Roma, hvor hæren ble etterlatt uten ordrer.
Senere erklærte Badoglio og kongedømmet Italia krig mot Tyskland på Malta 13. oktober. Badoglio fortsatte imidlertid ikke lenge som statsminister, ettersom verdensopinionen på dette tidspunktet ønsket en ikke-fascist som regjeringssjef. I 1944 ble han etterfulgt av Ivanoe Bonomi fra Det demokratiske arbeiderpartiet.
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118646281, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13975[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13975, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]