Hopp til innhold

Pik Botha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pik Botha
FødtRoelof Frederik Botha
27. apr. 1932[1][2][3]Rediger på Wikidata
Rustenburg (Unionen Sør-Afrika)
Død12. okt. 2018[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Pretoria
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Sør-Afrikas utenriksminister (1977–1994)
  • medlem av Sør-Afrikas nasjonalforsamling (Wonderboom South, 1970–1974)
  • Sør-Afrikas ambassadør til USA (1975–1977)
  • medlem av Sør-Afrikas nasjonalforsamling (Westdene, 1977–1994) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Pretoria
BarnLien Botha
Piet Botha
PartiNasjonalistpartiet (–1996)
African National Congress (2000–)
NasjonalitetSør-Afrika

Roelof Frederik «Pik» Botha uttale (født 27. april 1932 i Rustenburg i Transvaal i Sør-Afrika, død 12. oktober 2018 i Pretoria i Gauteng[4]) var en sørafrikansk politiker. Han tilhørte Nasjonalistpartiet. De siste årene med apartheid-regime var han landets utenriksminister. Botha forsvarte i lengre tid apartheid, men ble regnet som liberal[4] og arbeidet etterhvert både for nedbygging og så avskaffelse av rasediskrimineringen.

Liv og virke

Bakgrunn

Roelof Frederik Botha ble født i en boerfamilie i Transvaal. Da han var fire år gammel ble han rammet av meningitis i Lourenço Marques. Hen ble behandlet ved et lite hospital i Barberton i Transvaal, og hans mor lovet at hvis han overlevde, skulle han bli en pastor i kirken.[5]

Botha fikk på Paul Kruger Primary School der hans far var overlærer. Han gjorde det utmerket på skolen, ble formanmn i debattselsakapet der, kaptein for dets første rugbylag, og offiser blant skolekadettene.[5] Ved sitt første år ved University of Pretoria forklarte n teolog der at Gud ikke ville forvente av ham at han skulle holde morens løfte om at han skulle bli pastor.[5]

Karriere

Han ble rekruttert av utenriksdepartementet i 1953 og var i de følgende år bosatt i blant annet Sverige, Vest-Tyskland, Nederland og USA som diplomat og aktiv i politikken for Nasjonalistpartiet.

Han ble innvalgt i parlamentet i 1970 for Wonderboom, men fratrådte sitt mandat i 1974 for i det følgende år bli utsett til Sørafrikas FN-ambassadør av statsminister John Vorster. I FNs generalforsamling forsvarte han Sørafrikas politiske håndtering i samband med de alvorlige krisene i samband med Sowetoopprøret og apartheidmotstanderen Steve Bikos død samtidig som han engasjerte han seg mot rasediskriminering. I 1975 holt han en tale i generalförsamlingen der han erklærte: «diskriminering basert utelukkende på et menneskes hudfarge kan ikke forsvares».[trenger referanse]

I 1977 ble Botha, som var blitt valgt til parlamentet samme år for Rustenburg, utsett til utenriksminister som en del av Vorsters omprøvde politikk overfor de afrikanske nabolandene.[trenger referanse] Følgende år ble han foreslått som mulig ettertreder til den sykelige Vorster, og ledet klart i opinionsmålinger.[trenger referanse] Men hans relative ungdom og hans påstått liberale sinnelag gjorde at han ble presset til å tre tilbake,[trenger referanse] og han støttet i stedet P.W. Botha, som ble valgt. På 1980-tallet arbeidet han for avvikling av diskriminerende lovstiftning og uttalte seg i 1986 for at Sørafrika meget vel kunne ha en svart president innen «noen år» (Botha ble senere tvunget til å trekke tilbake uttalelsen).[trenger referanse]

Nkomatiavtalen i 1984 ble en stor triumf for Botha og Sørafrika, da Mosambik lovet å innstille sin støtte til ANCs militære virksomhet i bytte mot løfter om ikke å utstyre antimarxistiske bevegelser i landet med våpen.[trenger referanse] Fra 1987 var Botha også vise partiordførende i Transvaal.

I Nelson Mandelas regjering ble Botha tvunget til å fratre utenriksministerposten og ble istedet utsett til mineral- oh energiminister,[4] en post han beholdt til 1996, da han trakk seg tilbake fran politikken, etter at Frederik Willem de Klerk trakk Nasjonalistpartiet ut av den nasjonale samlingsregjeringen.

Han forlot i 2000 Nasjonalistpartiet for å slutte seg til ANC, der han også stod for en liberalt farget politikk og rettet kritikk mot den omfattende kvoteringslovstiftning som ble innført under Thabo Mbekis regjering.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Roelof Frederik Botha, Munzinger IBA 00000015028[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Roelof Frederik Botha, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id botha-roelof-frederik[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bm7g3x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c «Pik Botha: Key figure in South Africa's apartheid transition dies» (engelsk). British Broadcasting Corporation. 12. oktober 2018. Besøkt 12. oktober 2018. 
  5. ^ a b c Pik Botha - waves of politspeak janiallan.com. 24. januar 2014