Periodesystemet

Periodesystemet (også kjent som Periodetabellen eller det Periodiske system) er en tabell over alle kjente grunnstoffer.

I dette systemet ordnes grunnstoffene etter atomnummer slik at hydrogen, som er nummer 1, står først. Videre ordnes stoffene etter elektronfordelingen i atomenes orbitaler; de deles inn i perioder etter antall elektronskall og i grupper etter antall elektroner i ytterste elektronskall. Grunnstoffer med lignende elektronfordeling har også lignende kjemiske egenskaper.

Grunnstoffene helt til høyre i det periodiske systemet kalles for "edelgasser" (gruppe 8). De har fullt ytterskall, og kan da ikke reagere med andre stoffer.

Nabogruppen til edelgassene er halogenene, (gruppe 7). De har et nesten fullt ytterskall som bare mangler ett elekton.

IONER er atomer som har mottatt, delt eller gitt fra seg ett eller flere elektroner til eller fra andre atomer. Kjennetegnet på et ION er at det har ulikt antall protoner i kjernen som elektroner i skallene utenfor.

Salter er oppløsninger med ioner eller krystaller med de samme ionene. Det vanligste saltet er koksalt, Natriumklorid, NaCl som i oppløsning er Na⁺ og Cl^-.

For en utgave av periodesystemet med tillegg av grunnstoffnavn og atommasser i hver rute, se periodesystemet i stor utgave.

**Periodesystemet for grunnstoffer**
Gruppe →	1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13	14	15	16	17	18
↓ Periode	I	II											III	IV	V	VI	VII	VIII
1	1 H																	2 He
2	3 Li	4 Be											5 B	6 C	7 N	8 O	9 F	10 Ne
3	11 Na	12 Mg											13 Al	14 Si	15 P	16 S	17 Cl	18 Ar
4	19 K	20 Ca	21 Sc	22 Ti	23 V	24 Cr	25 Mn	26 Fe	27 Co	28 Ni	29 Cu	30 Zn	31 Ga	32 Ge	33 As	34 Se	35 Br	36 Kr
5	37 Rb	38 Sr	39 Y	40 Zr	41 Nb	42 Mo	43 Tc	44 Ru	45 Rh	46 Pd	47 Ag	48 Cd	49 In	50 Sn	51 Sb	52 Te	53 I	54 Xe
6	55 Cs	56 Ba	57‑71 *	72 Hf	73 Ta	74 W	75 Re	76 Os	77 Ir	78 Pt	79 Au	80 Hg	81 Tl	82 Pb	83 Bi	84 Po	85 At	86 Rn
7	87 Fr	88 Ra	89‑103 **	104 Rf	105 Db	106 Sg	107 Bh	108 Hs	109 Mt	110 Ds	111 Rg	112 Uub	113 Uut	114 Uuq	115 Uup	116 Uuh	117 Uus	118 Uuo

* Lantanoider			57 La	58 Ce	59 Pr	60 Nd	61 Pm	62 Sm	63 Eu	64 Gd	65 Tb	66 Dy	67 Ho	68 Er	69 Tm	70 Yb	71 Lu
** Aktinoider			89 Ac	90 Th	91 Pa	92 U	93 Np	94 Pu	95 Am	96 Cm	97 Bk	98 Cf	99 Es	100 Fm	101 Md	102 No	103 Lr

**Kjemiske serier i periodesystemet**
Alkalimetaller	Jordalkalimetaller	Lantanoider	Aktinoider	Transisjonsmetaller
Metaller	Halvmetaller	Ikke-metaller	Halogener	Edelgasser
(Lantanoidene og aktinoidene er metaller. Halogenene og edelgassene er ikke-metaller.)

Historie

I antikkens Hellas filosoferte Aristoteles over tingenes beskaffenhet, og foreslo at alle stoffer besto av grunnelementene jord, luft, vann og ild i forskjellige proporsjoner, slik at kombinasjon av jord og ild kunne bli til lava. Siden en på den tid fikk tilgang til rene metaller, ble denne teorien raskt forlatt. En var allerede da på leting etter oversikt og mening på en måte som gjorde det mulig å katalogisere i system. Systemet ble etterhvert bygd ut og kjent som det periodiske system.

**Noen triader**
Element	Molar masse (g/mol)	Densitet (g/cm³)
klor	35.453	0.0032
brom	79.904	3.1028
jod	126.90447	4.933

kalsium	40.078	1.55
strontium	87.62	2.54
barium	137.327	3.594

Et mellomstadium ble representert av den tyske kjemikeren Johann Wolfgang Döbereiner som i 1829 påpekte at enkelte grunnstoffer kunne klassifiseres i triader etter visse egenskaper. Han foreslo derfor «triadeloven» : Det mellomste element i en triade hadde en atomvekt som tilsvarte gjennomsnittet av de to andre. Tettheten fulgte lignende mønstre.

Andre kjemikere fant flere og andre sammenhenger, og triadene ble etterhvert utvidet. Den engelske kjemikeren John Newlands, fant at det meste stemte, når grunnstoffene ble sortert etter atomvekt, slik at de sto 8 i en rekke før neste ble plassert under. Han syntes dette kunne gå inn i en harmonimodell der han sammenlignet dette med oktaver i musikken. Dette ble ikke godt mottatt av hans samtidige..^[1]

Det han ikke så, var at modellen sviktet for alle stoffer tyngre enn kalsium (Ca). De senere oppdagede edelgassene som helium, neon og argon lot seg heller ikke passe inn.

Både den russiske kjemiprofessoren Dmitri Ivanovich Mendeljev og, fire måneder senere, tyskeren Julius Lothar Meyer kom fram til det første periodesystemet ved å arrangere stoffene etter masse. Mendeljev foretok en del tilpasninger og rettet en del tidligere feilmålinger. Hans tabell var litt hullet, noe han forklarte med at dette var stoffer en foreløpig ikke kjente til. Denne siden av systemet er senere blitt klarlagt ved at en fant ut av den elektromagnetiske strukturen i atomene.

Hans hoved-ide var at en først skulle sortere etter periodiske kjemiske egenskaper, slik at tabellen passet for det man visste - og så begynne å fylle igjen hullene. Mendeljev brukte hullene til å forutsi hvilke kjemiske egenskaper de uoppdagede elementene hadde, og fikk langt på vei rett.

Hans måte å sette opp systemet har senere vist seg å passe både for atomnummer, dvs antall elektroner omkring kjernen, og en del annet.

Se også

Eksterne lenker

periodesystemet.no

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

^ Bryson, Bill (2004). A Short History of Nearly Everything. London: Black Swan. s. 687. ISBN 9780552151740. pp141-2

[1] Bryson, Bill (2004). A Short History of Nearly Everything. London: Black Swan. s. 687. ISBN 9780552151740. pp141-2

[1]