Hopp til innhold

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) er en del av medisinsk nødmeldetjeneste som har til hovedoppgave å besvare det medisinske nødnummeret 113.

Det er AMK-sentralen som bestemmer hvilke ressurser som skal sendes til de ulike situasjoner og hendelser som meldes inn til sentralen – være seg ambulansebil, -båt eller -helikopter, politi, brann-/redningsvesen eller lignende, og hvilken hastegrad (prioritet) henvendelsen skal få. AMK koordinerer ambulanseressursene, varsler lokal lege eller legevakt og gir medisinsk rådgivning når det ansees nødvendig.

AMK-sentralene er gjerne lokalisert ved de største sykehusene. De er som oftest bemannet av sykepleiere og ambulansekoordinatorer (faglært ambulansepersonell).[1]

Sentraler

[rediger | rediger kilde]
Nødnummer i Norge ☎
Brann 110
Politi 112
Ambulanse 113
Nødnummer til sjøs 120
Nødnummer for døve 1412
Legevakt 116 117

Norge er (per 2018) inndelt i 16 AMK-områder med hver sin sentral.[2] Sentralene er i alfabetisk rekkefølge:

  • AMK Bergen
  • AMK Bodø
  • AMK Finnmark
  • AMK Førde
  • AMK Haugesund
  • AMK Helgeland
  • AMK Innlandet
  • AMK Møre og Romsdal
  • AMK Nord-Trøndelag
  • AMK Oslo
  • AMK Sør-Trøndelag
  • AMK Sørlandet
  • AMK Stavanger
  • AMK Tromsø
  • AMK Vestfold-Telemark
  • AMK Vestre Viken

Hjelpemidler

[rediger | rediger kilde]

Sentralene har gjerne følgende hjelpemidler:

  • Hovedapplikasjon/journalsystem, f.eks. AMIS
  • Flåtestyringssystem/kartverk, f.eks. Transmed
  • Felles radio- og telefonibetjening (ICCS) fra Frequentis, som en del av Nødnettleveransen
  • Norsk medisinsk indeks. Pr. juli 2014 var denne i papirformat, og i elektronisk utgave.
  • Lokalt prosedyreverk

De tre nødetatene benytter et felles digitalt radiosystem, Nødnett. En pilotinstallasjon ble installert i 52 kommuner på Sør-Østlandet i 2011. Installasjon i hele landet ble ferdig i 2015.[3] I tillegg til å være avlyttingsikkert og enklere i bruk, viser erfaringen fra piloten at lydkvaliteten ved gruppekommunikasjon er god. Støy fra skadestedet filtreres effektivt bort og mange misforståelser kan unngås. Det var ved ferdigstillelsen i 2015 forventet at Nødnett skulle gi bedre samarbeidsmulighet mellom de tre nødetatene.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
  • Ca. 1970: Automatisering av telefonnettet - foranleder etableringen av en ny nødmeldetjeneste.
  • 1971: Den 1. september 1971 ble det satt i drift nye nødnumre i Bergen by: 001 (brann) 002 (politi) og 003 (helse).
  • 1972: I forbindelse med den store kommunesammenslutningen 01.01.1972 ble det også innført 00X-alarmtelefonnumre. Parallelt ble dessuten lukkede radiokommunikasjoner i VHF-2m-båndet satt i drift for brann/ambulanse- og polititjenesten.
  • 1973: Et lite kommunikasjonssenter etableres i mottakelsen på Haukeland sykehus, Bergen.
  • 1984: AMK Bergen startet opp 10. mai 1984.
  • 1986–1989: Medisinsk alarmtelefonnummer 003 innføres i Hordaland fylke, AMK Voss og AMK Stord, og det ble etablert 18 legevaktsentraler og 24 lokale radionett felles for helse- og branntjenesten. 4 % av befolkningen gjenstår.
  • Sentrale helsemyndigheter 1988/1989: Ot.prop. 26 om Etablering av medisinsk nødmeldetjeneste ble vedtatt enstemmig av Stortinget 07.03.[når?]. Norge var således et av de første landene i Europa som fikk lovverk for kommunikasjonsberedskap.
  • I rundskriv av 04.09,[når?] varsler Helsedirektoratet at «Hordalands-modellen» vil bli lagt til grunn for en landsomfattende utbygging.
  • 1990: Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste utgis. Denne forskriften regulerer den daglige akuttmedisinske beredskap og beredskap ved store ulykker og katastrofer. I tråd med forskriften blir det etablert akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK-sentraler) ved alle landets akuttsykehus.
  • 1993: Nødnumrene justeres til 110, 112 og 113.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://sml.snl.no/AMK-sentral
  2. ^ «AMK-områder». KoKom. 20. mars 2018. Arkivert fra originalen 27. august 2018. Besøkt 1. juni 2018. 
  3. ^ «Utbygging av Nødnett (Arkivert kopi)». Nødnett. Arkivert fra originalen 11. april 2019. Besøkt 29. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]