Hopp til innhold

Arnulf av Holland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arnulf (Aarnout)
Greve av Holland
Fødtca. 951
Gent, Flandern
Død18. september 993
antagelig ved Maas' utløp
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
EktefelleLutgardis av Luxemburg
FarDirk II av Holland
MorHildegard of Flanders
SøskenEgbert von Trier
Erlinde of Holland
BarnAdelina av Holland
Dirk III av Holland
Siegfried av Holland
GravlagtEgmond Abbey
Annet navnAarnout van Holland
RegjeringstidHolland: 988993

Arnulf (eller Aarnout) (født ca. 951 i Gent, død 18. september 993) var fra 988 til 993 greve av Holland og Vest-Friesland. Arnulf er også kjent som Arnulf av Gent (Gandensis) etter stedet han ble født.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Arnulf stammet fra gerulfingernes slekt. Han var sønn av grev Dirk II av Holland og hans hustru Hildegard av Flandern. Første gang Arnulf nevnes er det sammen med sine foreldre, i det dokument fra 26. oktober 970. Som sin far Dirk ser vi navnet hans i mange flamske sertifikater. I begynnelsen nevnes de sammen, senere sees kun Arnulf tilbake.

I mai 980 giftet han seg med Lutgardis av Luxemburg, datter av Siegfried av Verdun, greve av Luxemburg, og Hadewig av Lothringen. Sammen fikk de tre barn:

I 983 reiste han sammen med keiser Otto II til Roma.

Arnulf etterfulgte sin far i 988. Han fikk en delvis vanskelig herskertid. Ikke bare var faren en av de mektigste lensherrer under det ottoniske hus i området mellom Rhinens og Scheldes munninger, men han innehadde også len under den franske krone, og var dessuten av stor betydning som havne- og vikgreve av Gent.

Liksom sin far var han tilhenger av ottonerne, og med dette kom han i konflikt mot Hugo Capet. Denne herjet stygt i Arnulfs områder og belenet ikke ham, mens hans sønn Theoderich III med de franske besittelsene.[1] I midten av mai 988 oppholdt Otto III og keiserinne Theophanu seg i området som var omtvistet mellom Hugo Capet og Karl av Niederlothringen. Regionens storherrer kom til keiserinnens hoffleir; det var markgreve Gottfried av Verdun og Arnulf av Holland, Vestfriesland og Gent. Der ble antagelig etter farens død de lensrettslige forholdene som var blitt rotet til av Hugo Capet ryddet opp i, til Arnulfs tilfredshet.[2]

Arnulf var den første som førte krig mot Vest-Frieslands opprørske beboere. Han ga en del av eiendommene sine i Schieland, i dagens Rotterdam til klosterkirken i Egmond, blant annet Bergan (i dag kjent som bydelen Hillegersberg) og Schie (i dag Overschie). Dette kan ha hatt sammenheng med munkenes arbeid for å vinne land ved at vannet ble ledet bort fra myrområdene i Holland. Arnulf sørget også for at Hollands grenser mot sør ble flyttet lengre sørover.

Han døde 18. september 993, antagelig ved elven Maas' munning. Sammen med flere andre familiemedlemmer er han gravlagt i abbediet i Egmond, og han ble senere kanonisert. Lutgardis ga eiendommen Rugge til Sankt Peterabbediet i Gent 20. september 993 for hennes gemals sjelefred. I juni 1005 forsonet hun seg med Vest-Frieslands opprørske innbyggere.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Greve av Holland
988993
Etterfølger