Bruker:Kooper/Meteorologiportal
Meteorologiportalen
 Meteorologi innebefatter studien av atmosfæren på en planet (i all hovedsak Jordens atmosfære) som for det meste omfatter vær og varsling av vær. Meteorologi som vitenskap har eksistert i flere tusen år, men det var først på 1700-tallet at man så skikkelig fremgang i denne delen av naturvitenskapen. På 1900-tallet så man ytterligere fremgang idet man begynte å utplassere målestasjoner i stor skala. Værvarslingen skjøt virkelig fart når datamaskinen og værsatellitten kom. Det vi kaller værfenomener er styrt av variabler som finnes i en atmosfære, hvordan disse endrer seg over tid og hvordan de virker sammen. Noen av disse variablene er temperatur, lufttrykk og fuktighet. For å kunne studere meteorologi, så ser ofte meteorologer ikke bare på atmosfæren, men også på havet, bakken og biosfæren siden disse har en stor effekt på både vær og klima. Klimatologi er en undergren innenfor meteorologien. I motsetning til vær, som strekker seg maks noen uker eller måneder frem i tid, så omhandler klima gjennomsnittsværet gjennom 30 år eller mer. Kortere tidsperioder brukes også, men da må man regne med større uforutsigbarhet. I løpet av de siste 20 år har klimaforskningen fått mye oppmerksomhet som følge av det omfattende vitenskapelige arbeidet rundt global oppvarming. |
Månedens artikkel
 Jordens atmosfære er et lag av gasser som omgir planeten og som holdes på plass av gravitasjonskreftene. Den består av nitrogen (78,1 %) og oksygen (20,9 %), med mindre mengder argon (0,9 %), karbondioksid (0,038 %, økende), vanndamp, og andre gasser. Atmosfæren beskytter livet på Jorden ved å absorbere den ultrafiolette strålingen og å regulere temperaturforskjellen mellom dag og natt. Atmosfæren på sin side blir beskyttet av magnetosfæren. |
Månedens bilde
 Et bilde av Jorden tatt fra romfartøyet Apollo 17. Bildet viser Jordens enorme værsystemer samt en del av planetens landmasse og ismasse. |
Utvalgt biografi, andre kvartal 2010
 Vilhelm Friman Koren Bjerknes (født 14. mars 1862 i Christiania, død 9. april 1951 samme sted) var en norsk fysiker og meteorolog. Han grunnla Bergensskolen innen meteorologi og var opphavsmann til moderne værvarsling. Bjerknes var født i Christiania og fikk tidlig interesse for fluiddynamikk, var assistent for sin far Carl Anton Bjerknes i hans matematiske forskning. I 1890 ble han assistent for Heinrich Hertz og gav viktige bidrag til Hertz sitt arbeid om elektromagnetisk resonans. I 1904 fikk han publisert en banebrytende artikkel i et tyskspråklig meteorologisk tidsskrift. Overskriften, oversatt til norsk, var «Problemet værvarsling sett fra mekanikkens og fysikkens ståsted». Dette var den første vitenskapelige analyse noen gang av problemet værvarsling. Han hevdet at varslingen av været kunne betraktes som et initialverdiproblem i matematisk fysikk, og beregnes ved numerisk eller grafisk integrasjon over et sett av ligninger. I denne artikkelen formulerte han det som kan kalles Bjerknes' lov om værvarsling, en lov som siden den gang uttrykker grunnlaget for alle metoder for varsling av været. |
Visste du at...?
|
Lenker
|
Artikler som trenger tilsyn
Stubb: Snever: Fletting: Flytting: Språkvask: Opprydding: |