Bruker:Karlsell/Natteravn-bevegelsen

Frivillighet

Natteravn-bevegelsen i Norge er en bevegelse der voksne tar ansvar for ungdommenes utemiljø kvelder og netter før fridager og andre dager og kvelder det kan være behov. Ved å patruljere ute der ungdommene ferdes i team på minst to ansvarlige voksne uniformert med refleksvester med natteravn-logo eller natteravn-jakker gjør de kvelden tryggere for ungdom og andre som ferdes ute. Ungdommene setter pris på nærvær av trygge voksne. Natteravn-teamene gjør voksenpersoner tilgjengelig for ungdommer som har behov for voksenkontakt utover foreldre og på skole, samtidig som de reduserer skadeverk ved sitt nærvær.

Formålet til natteravn-bevegelsen er at voksne, edru mennesker i organisert form og uniformert som natteravner vandrer i by- og bydelsgater hovedsakelig på kvelds- og nattetid i helgene. Natteravner er ikke et borgervern eller reservepoliti, og de blander seg ikke inn i uroligheter, men kontakter hjelp om nødvendig. Deres tilstedeværelse er ofte nok til å roe ned situasjonen.

Natteravngrupper ble startet opp av Politiet flere steder i landet fra 1990. Politiet gikk da bort fra et konsept kalt Utepatruljen. Andre natteravngrupper som ble startet omtrent samtidig med Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) var for eksempel Kirkens Bymisjon i Stavanger sin gruppe i Stavanger sentrum og Kristiansand kommune sin gruppe i Kristiansand sentrum. I Tromsø og Trondheim drives sentrums-gruppa også av Kirkens Bymisjon.

• 
• 

Samarbeidspartnere

Natteravn-bevegelsen i Norge startet opp på mange forskjellige måter. I Oslo sentrum var det ildsjeler fra ulike organisasjoner som kom sammen rundt forebyggende politibetjenter som vsar med å utvikle idéen. Blant annet var de på studietur til Stocholm og Gøteborg der de fikk mye av grunnidéene. Når idéen først var født var det om å gjøre for de engasjerte politibetjenter i forebyggende-arbeidet å få passende grupperinger av voksne til å ta på seg oppgaven å organisere vandringene.

Kommuner som samarbeidspartnere

Mange kommuner rundt i Norge støtter natteravn-bevegelsen, enten ved å bruke egne ansatte-ressurser i natteravn-organiseringa som i Kristiansand, i Drammen etter at den rene frivilligheten begynte å rakne. Mange kommunale Frivilligsentraler tok på seg å koordinere natteravn-arbeidet, som i Bryne, i Levanger, i Ålesund og i mange andre kommuner. Flere frivilligsentraler har idéelle organisasjoner som eiere og engasjerer seg tilsvarende i natteravnarbeidet, som på Stovner i Oslo.

Idéelle organisasjoner som samarbeidspartnere

Lions og Rotary som samarbeidspartnere

Tidlig engasjerte frivillige idéelle organisasjoner som voksne i Lions-bevegelsen seg i natteravn-bevegelsen slik som i Fredrikstad. Rotary-klubber over hele landet bidrar i natteravn-bevegelsen, som for eksempel i Hov og Dokka, i Ålesund, i Råde, i Grimstad og som dagravner i Groruddalen i samarbeid med Kirkens Bymisjon.

Kirkens Bymisjon som samarbeidspartner

Kirkens Bymisjon begynte sitt engasjement i natteravn-arbeidet omkring 1990 i Stavanger der en gateprest var bekymret for ungdommene som kom for tett innpå det tunge rusmiljøet i byen, spesielt i Nygårdsparken. For å nå fram bedre blant ungdommene begynte han å ta med seg frivillige voksne på turene i parken der de snakket med ungdommene. Etterhvert ble dette arb eidet koblet sammen med de natteravn-gruppene politiet hadde initiert i andre byer som Oslo, Fredrikstad og Kristiansand.

Etterhvert organiserte Kirkens Bymisjon natteravn-arbeidet i tre andre byer: Trondheim fra 1999, i Tønsberg for en periode og i Tromsø. Fordelen med ansatte-ressurs i arbidet var at de kunne ta på seg koordinerende oppgaver for bydels-grupper, som i Stavanger og Trondheim.

Idrettslag, kor, korps og mange andre som samarbeidspartnere

I Kristiansand og Stjørdal organiserer kommunalt ansatte natteravn-arbeidet direkte gjennom å dele ut belønning til frivillige organisasjoner som idrettslag, kor, korps, skytterlag og tilsvarende som tar ansvar for natteravningen enkelt-kvelder. Politiet samarbeider sa på den måten at de frivillige får en kort orientering av det lokale politi hver vandringskveld.

Næringslivet som samarbeidspartnere

Samarbeid med Tryg

I 1995 tok Tryg (da Vesta) kontakt med en løs sammenslutning av en håndfull natteravn-grupper som da fantes i Norge. Det var blant annet gruppen i Oslo, i Fredrikstad og i Stavanger. Tryg tilbød en generøs avtale med hver enkelt natteravngruppe der de lovte å skaffe gruppen utstyr som jakker, vester og førstehjelpsutstyr, samt en mindre driftsstøtte til gruppene. Knutepunkts-grupper i større bysentra ble tilbudt et større beløp til driftsmidler så de kunne betale husleie og/eller bruke midlene til ansatte-ressurs. Tryg tilbød seg å drifte et natteravn-sekretariat som skulle yte tjenester til gruppene rundt i landet ved å sende dem utstyr. Det kom på plass forsikring av alle frivillige natteravner i tjeneste, og Tryg tilbød seg å være vertskap og bekoste en natteravn-konferanse hvert andre år. Etter hvert kom også et nettsted for natteravngruppene på plass .

Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) var en av en håndfull likeverdige natteravngrupper som inngikk Hovedsamarbeidavtale med Tryg allerede i 1995. Men Natteravnene i Olso sentrum (NiO) ble ekskludert fra natteravn-fellesskapet da Årsmøtet noen år senere mente Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) drev innsamlingsarbeid som brøt med bevegelsens etiske retningslinjer. Dessuten godtok ikke de øvrige natteravngruppene at Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) skulle ha eierskap til natteravnarbeidet i landet ved at de hadde mønsterbeskyttet navn og logo i eget navn. Et annet konflikt-område mellom Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) og Tryg og Natteravnrådet var at Hovedsamarbeidsavtalen inneholdt et punkt om at Tryg skulle være eneste hovedsamarbeidpartner fra næringslivet for den enkelte gruppe. Lokale samarbeispartnere i næringslivet godtok avtalen. Men Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) inngikk snart avtaler som Tryg tolket stred mot avtalen.

Strinden om logo førte til at bevegelsens natteravn-fellesskapet under Tryg-paraplyen fikk bruke danskenes natteravnlogo med profilen av tre flyvende fugler. I 2005 stiftet Tryg i samarbeid med Natteravnrådet Stiftelsen Natteravnene.

I Stavanger og Trondheim fungerer sentrums-gruppene som sentral koordinator for foreldredrevne grupper i bydelene, gjerne knyttet til ungdomsskoler. De fleste av de foreldredrevne bydelsgruppene har sin egen Hovedsamarbeidsavtale med Tryg.

Det at Tryg etablerte et omfattende samarbeid med natteravn-bevegelsen fra 1995 betydde en kraftig oppskalering av natteravn-etablering rundt i landet. Den tilrettelegging sekretariatet gjorde for de som ville starte ny natteravngruppe økte etableringstakten av nye grupper og trygget suksessen til de som var igang. De frivillige i gruppene trengte ikke bruke til å samle penger og utstyr til drift. Det skaffet Tryg.

I dag har Tryg gjennom sitt natteravn-sekretariat samarbeid med natteravngrupper over hele landet, mens Natteravnenes i Oslo sentrum (NiO) støtter grupper i særlig i Oslo og Akershus, men også andre steder i landet som for eksempel Bergen sentrum.

Leder av Natteravnrådet er fra 2017 Arne Steinvik. Natteravnrådets leder har plass i styret til Stiftelsen Natteravnene sammen med blant andre skadedirektør Karsten Kristiansen fra forsikringsselskapet Tryg. Kristiansen er leder i stiftelsens styre.

Natteravnene i Oslo sentrum (NiO) har egne næringslivssponsorer

Mange store firma støttet etterhvert Natteravnene i Oslo sentrum (NiO). På forsikringssiden forsikrer Gjensidige frivillige natteravner i tjeneste blant annet knyttet til skoler i Oslo .

Dagravner

I 2005 ble aktiviteten utvidet også til dagtid, da dagravner ble introdusert i Sandnes. Også i andre byer kom dagravner på plass etter hvert. I Oslo trygger dagravner hver dag skoleveien på Stovner. Litt typisk for dynamikken i natteravnbevegelsen er det som skjedde i Kristiansand på våren 2017 etter en tragisk hendelse i en bydel - FAU satte igang dagravning. I Trondheim sender sentrums-gruppa dagravn-team på ettermiddagene omkring Torget i perioder der det er behov.

MC-ravn

Mange ble fort glad i MC-ravnene når de begynte å kjøre omkring 2009. Idéen var grei, to til fire gjerne store motorsykler kjørt av trygge voksne ikledd godt synlige MC-ravnvester kjører omkring i boligområdene og stopper der ungdommer har samlet seg. Hvis det er litt knuffing når MC-ravnene kommer skifter fort fokus for ungdommene når de fire fete syklene stopper og ravnene stiger av doningene.... De finnes i dag i en rekke byer: Bergen, Tromsø, Trondheim og flere.

Nordisk samarbeid

Natteravn-bevegelsen i Sverigeog [[I http://natteravnene.dk/Om-natteravnene%7Ci Danmark]] samarbeider med den norske natteravn-bevegelsen gjennom Natteravnrådet i Norge. I begge våre naboland er natteravnarbeidet organsiert mer enhetlig i hver sin stiftelsen med flere samarbeidspartnere. På regionalt nivå er det også eksempler på samarbeid, som mellom nattvandring.no i Østersund og Natteravnene i Trondheim-Midtbyen under Kirkens Bymisjon. Sommeren 2017 formidlet Kirkens Bymisjon Trondheim seks natteravner til å trygge natta for ungdom under Østersunds store musikkfestival Storsjøyran, der to av dem var fra Natteravnene i Oslo sentrum. Natteravnene i Sarpsborg sendte tre frivillige til festivalen.