Hopp til innhold

Bruker:Phidus/sandkasse-24

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Elastisitet

[rediger | rediger kilde]

Hydrodynamikk

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Lydkilder

[rediger | rediger kilde]
Text
Esquema representando a audição humana
Rappresentazione della propagazione di un'onda longitudinale su una griglia bidimensionale)
  • Italiensk WP, Acustica med bruk av hastighetspotensialet Φ.

Young-Laplace-ligning

[rediger | rediger kilde]

Bessel-funksjoner

[rediger | rediger kilde]

Perhaps also write about Helmholtz equation. På tysk Wikipedia er set god diskusjon om løsning av inhomogen Helmholtz eq giving steady state radiation solution. Also with Green function method. Can be used for Tvungen oscillasjon. Eller legge til ny seksjon for løsing av inhomogen bølgeligning i bølgeligning?

Bølgepakker

[rediger | rediger kilde]

Sjekk først norsk WP Svevning. Ta med generelt uttrykk for FT i 3-dim. Nyttige figurer og utregning i engelsk WP Wave envelopes.

Mer om bølgepakker

[rediger | rediger kilde]
  1. # # # # # #

Denne bølgeligningen viste seg snart å gjelde også for bølger i luft og kontinuumsmekanikk. Etter at Maxwell hadde oppdaget elektromagnetiske bølger, fikk den også stor praktisk betydning i forbindelse med optikk og radiokommunikasjon. Med etableringen av kvantemekanikken ble nye bølgeligninger aktuelle på grunn av dualiteten mellom partikler og bølger.

Wave sources

[rediger | rediger kilde]

Ta med Fourieranalyse og Fouriertransformasjon, bølgepakke, gruppehastighet, Skriv Fourier-rekke som finnes på nynorsk. Greensfunksjoner i løsning av inhomogene ligninger fra elektromagnetisme.

Elastiske artikler

[rediger | rediger kilde]

Utvid Hookes lov med

Figure 2.3 Components of stress in three dimensions

Lag ny side spenningstensor a la engelsk wikipedia Cauchy stress tensor. Kanskje også Mohrs sirkel. På engelsk følger nå Lienar elasticity, mens på tysk er samme stoffet under Hookesches Gesetz.Her ligger også en del under Kontinuumsmechanik.

Sources lydbølger og kontinuerlige medier

[rediger | rediger kilde]

Wave eq. for sound is directly derived from cont. eq. and Euler equation in Wikipedia Acoustic wave equation. Also from Navier-Stokes in Wikipedia Euler-Gleichungen.

Istedetfor ny side om transverse og longitudinelle bølger, skriv en om mekaniske bølger. Se f.eks. engelsk Wikipedia, Mechanical wave, kan være godt utgangspunkt for å skrive først generelt om elastisk bølger og så gå til vannbølger og lydbølger. Generell innføring er gitt på spansk Wikipedia Onda Mecanica samt flere detailer på engelsk Wikipedia, Acoustic theory, great details also for elastic waves.

Mer generell fremstilling av kontinuumsmekanikk med detaljert Euler- og Lagrange-beskrivelse gitt på engelsk Wikipedia Continuum mechanics. Enda bedre tysk versjon Kontinuumsmechanik. Med enklere forklaring på spansk versjon. Kan være godt utgangspunkt både for fluid and solid mechanics.

Elastisk energi

[rediger | rediger kilde]

Sources for vibrating strings

[rediger | rediger kilde]

Bølgeligning

[rediger | rediger kilde]

Textbooks

[rediger | rediger kilde]
  • H.D. Young and R.A. Freedman, University Physics, Addison Wesley, New York (2008). ISBN 978-0-321-50130-1.
  • P. Tipler, Physics for Scientists and Engineers, W. H. Freeman, New York (2004). ISBN 0-7167-0809-4.
  • R.A. Serway and J.W. Jewett, Physics for Scientists and Engineers Brooks/Cole, Boston (2004). ISBN 0-534-40842-7.

Elektriske prosjekt

[rediger | rediger kilde]

Aktive oscillatorer (der energi tilføres) svinger til energitilførselen stopper. Se Resonator og Andreordens dynamisk system.

Må inkorporere og/eller omskrive/utvide resonator og andreordens dynamisk system. På andre språk er resonator noe ganske annet enn norsk versjon, som igjen er harmonisk oscillator. Må kobles til resonans. Det finnes også en side svingekrets som er omdirgert til resonans. Denne kunne brukes til elektrisk svingekrets som på dansk Elektrisk_svingningskreds.

Mekaniske prosjekt

[rediger | rediger kilde]
Representación de la ley de Hooke en una bola moviéndose en una superfcie sin rozamiento

I den gamle mekanikkboken av Shames (i Berlin) er det i kap.13 ganske god diskusjon om rakett som skytes opp fra Jorden i retning som danner vinkel med jordoverflaten.

Einstein om vannbølger og flyvinge

[rediger | rediger kilde]
  • Einstein Papers, Elementare Theorie der Wasserwellen und des Fluges, Die Naturwissenschaften 4, 509-510 (1916) - Published 25 August, thus at very beginning of World War I Meget enkel forklaring ved bruk av Bernoulli satz alene! Gir også forklaring på hvorfor flagg blafrer i vinden!! I samme forbindelse har jeg sett på internett at Einstein var med på enkle eksperiment av denne typen i Berlin, og var listet som rådgiver av et flyfirma....

Kan tas med i havbølger eller tyngdebølger. Gjelder også Bernoulli-prinsippet, Vinge, Magnus-effekt. Svensk side om Bernoulli-prinsipp er ganske brukbar. Legg merke til at det er to like og svært korte sider fluidmekanikk, fluiddynamikk og hydrodynamikk som bør gi en generell innføring. Også finnes hydrostatikk som er adskillig større.

Hydrodynamikk

[rediger | rediger kilde]

God fremstilling på riktig nivå er Equations of hydrodynamic, straightforward with a bit history, stressing that also need energy conservation eq. Derives wave equation for sound in moving fluid. Stored in iCloud.

Et annet, godt utgangspunkt er den gamle boken til Shames i Berlin, den fra NTH. Først diskuter hastighetsfelt v = v(x,t). Kanskje først diskuter strømlinjer etc a la McIntyre Lecture 1 in Dropbox. Hastighetsfeltet er bare et eksempel på et generelt felt Θ(x,t) som kan være skalart, vektor eller tensorfelt. For observatør som følger væsken blir den totalderiverte = materialderiverte

For eksempel, når Φ beskriver konsentrasjon av en dråpe blekk som ikke sprer seg utover pga diffusjon, men følger vannet, vil d Φ/dt = 0. Kalles også den totalderiverte og betegnes også med D/Dt istedetfor d/dt. Shames bruker d/dt som også jeg foretrekker.

Den medfølgende deriverte, den materialderiverte, den substansderiverte av hastigheten er akselerasjonen

Hydrodynamikk ble grunnet av Euler ca. 1750 da han ennå var i Berlin. Grunnleggende utgangspunkt var 1) massebevarelse som gir kontinuitetesligning samt 2) Newton's andre lov. Første hundre år senere ble det vist av Laplace? at disse ligningene ikke er tilstrekkelige i mange tilfelle, må i tillegg benytte 3) energibevarelse. I vanlig mekanikk for partikler og stive legemer følger det fra Newton, men ikke for deformerbare medier.

Massebevarelse

[rediger | rediger kilde]

Betrakt et volume V som ikke beveger seg, omgitt av en flate A som har normal n som peker utover. Massen innenfor volumet er da gitt ved volumintegralet

og varierer i allminnelighet med tiden. En slik forandring beskrives da ved at tettheten ρ = ρ(x,t) forandrer seg med tiden. Forandringen skyldes at væske kan flyte ut gjennom overflaten A. Hvis man betrakter et lite flateelement ΔA, strømmer det ut en mengde ρv⋅nΔAΔt i løpet av en liten tid Δt. Integrerer man over hele flaten, finner man at

er den total utstrømning gjennom overflaten. Derfor forandrer massen inni volumet seg med

Tidsderivasjonen kan her bli tatt inn i integralet da volumet V er uforanderlig. Intregralet på høyre side kan nå også ved bruk av Gauss' integralteorem skrives som et volumintegral. Sammenligner man så begge sidene av ligningen, følger at

Dette er kontinuitetsligningen og uttrykker bevarelse av masse. Den er i hydrodynamikken alltid gyldig.

Hvis man utfører derivasjonen i det siste leddet, tar ligningen formen

Her danner de to første leddene de totalderiverte av tettheten slik at man kan skrive

En inkompressibel væske er definert ved at denne medfølgende deriverte er null slik at tettheten oppleves konstant for en observatør som følger med dens bevegelse. Derfor er

for en slik væske. Mange problemer for væsker av denne store klassen lar seg enklere matematisk behandle.

Impulsbevarelse

[rediger | rediger kilde]

På samme måte kan man også beregne forandringen av den totale impulsen

til væsken i volumet V. Newtons andre lov sier at denne kan forandres av krefter som virker på væskemassen når man også tar hensyn til at impuls kan forsvinne ved å forlate volumet gjennom overflaten. Vanligvis er det tyngdekraften med tyngdeakselerasjonen g = - Φ som virker på hver væskepartikkel inni volumet og trykket p = p(x,t) som virker på overflaten A av væskevolumet. Den totale kraften som virker på det er da gitt ved summen

I tillegg tar væsken som strømmer gjennom overflaten med seg simpulsen

Den totale impulsbalansen blir dermed

De to overflateintegralene kan igjen skrives som volumintegral. Sammenligner man de forskjellige leddene i ligningen, finner man da for i-te komponent av impulsen

ved å benytte Einsteins summekonvensjon for summasjon over to like indekser. Utfører man derivasjonene på venstre side, kan ligningen skrives om til

Men her er det andre leddet lik null fra kontinuitetsligningen, mens det første leddet er den medfølgende akselerasjonen. Dermed kan resultatet skrives som

Dette er den fundamentale bevegelsesligningen i hydrodynamikken og kalles for Euler-ligningen etter Leonhard Euler som utledet den.

Energibevarelse

[rediger | rediger kilde]

Se Equations of hydrodynamic p.10-12. Total energi i volume V er integralet av ρ(u + v2/2) hvor u er tetthet av indre energi. Spesifikk energi ε er energi per masseenhet,

Nå termodynamikkens første lov er

Siste ledd kan skrives om ved bruk av kontinuitetsligningen slik at

Det betyr at energibevarelse medfører at entropitettheten s til væsken holder seg konstant når den blir målt av en medfølgende observatør,

Spenningstensor

[rediger | rediger kilde]

Se Equations of hydrodynamic, p. 17 for impulstensor and spenningstensor.

Viskøse væsker

[rediger | rediger kilde]

Enklere å følge McIntyre forelesning i Dropbox. Betrakt et gitt volume V som væsken strømmen gjennom (i.e. control volume).

Meteorologi

[rediger | rediger kilde]

Sykloidisk pendel på italiensk Wikipedia Pendolo. Også en del brukbart stoff på spansk Pendulo.

The motion of an undamped pendulum approximates to simple harmonic motion if the angle of oscillation is small.
A simple pendulum exhibits approximately simple harmonic motion under the conditions of no damping and small amplitude.
  • 1) Om pendel i alminnelighet, og noen anvendelser i ur. Også nevne her fysisk pendel som er et legeme som svinger om et punkt som ikke er tyngdepunktet. Se tysk beskrivelse Physikalisches pendel.
  • 2) Matematisk pendel eller ideell pendel, som finnes allerede på nynorsk. På bokmål er den omdirigert til harmonisk oscillator. Her kan jeg ta med beskrivelse med Jacobi-funksjoner.

Bølgeligning

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Norske lærebøker i fysikk kan være disse. Mer spesifikt innhold.

  • Niels Petter Callin, Cathrine Wahlstrøm Tellefsen, Svein Haagensen, Jan Pålsgård, Rune Stadsnes, ERGO Fysikk 1, Aschehoug, Oslo (2007). ISBN 9788203335051.
  • Niels Petter Callin, Cathrine Wahlstrøm Tellefsen, Svein Haagensen, Jan Pålsgård, Rune Stadsnes, ERGO Fysikk 2, Aschehoug, Oslo (2008). ISBN 9788203337208.
  • Fritjov Irgens (1999). Dynamikk (4. utg.). Tapir. s. 51. ISBN 82-519-1500-7.
  • Robert Resnick, David Halliday, Jearl Walker: Fundamentals of Physics for bevegelsesligning som også må rettes opp.

Sources tensor, Christoffel, Levi-Civita

[rediger | rediger kilde]

Eksterne Lenker

[rediger | rediger kilde]

Marcel Grossmann sources

[rediger | rediger kilde]

Christoffel sources

[rediger | rediger kilde]

Elastic theory

[rediger | rediger kilde]

Shock waves and Riemann-problem

[rediger | rediger kilde]
  • Nynorsk Wikipedia, Hydraulisk sprang
  • C. Lane, Wave Propagation in Anisotropic Media, part of Ph.D. thesis, Springer International Publishing, Basel (2014). ISBN 978-3-319-02517-9. Short history of shock wave theory and ref to Christoffel paper on Christoffel equation. Stored in iCloud.

Tensor sources

[rediger | rediger kilde]

Mangfoldighet og vektorer i tangentrommet. Basisvektorer er tangentvektorer til koordinatlinjer.

Vektoranalyse

[rediger | rediger kilde]

Regning med vektorer

[rediger | rediger kilde]

Legg til denne subseksjon i vektor (matematikk) med bruk av Levi-Civita.

Referanser

[rediger | rediger kilde]