Hopp til innhold

Brukerdiskusjon:Gommo

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Velkommen!

[rediger kilde]

Hei, Gommo, og velkommen til Wikipedia. Takk for dine bidrag. Her er noen lenker du kan få bruk for:

Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt.-marius 7. des 2006 kl. 09:53 (CET)

Velkommen, 2

[rediger kilde]

Hei, Gommo. Velkommen hit til Wikipedia. Jeg ser at vi redigerer på de samme artiklene. Det kan kanskje bety felles faglige interesser, jeg tror kanskje endog vi har felles kjente?

Det hadde vært hyggelig om du ble en fast bidragsyter på langt sikt, jeg innbiller meg at du kan bidra med mye på flere av artiklene om vår klassiske litteratur. Det er mange av biografiene og artiklene om enkeltbøker, perioder og sjangre som det står igjen en god del på. Ta f.eks. artiklene om Halldis Moren Vesaas og Tarjei Vesaas. De burde være langt bedre. Særlig synes jeg det bør være en oppgave å ha en god artikkel om henne innen november 2007. OK? ta gjerne kontakt hvis du lurer på noe. Alt vel! --MHaugen 8. des 2006 kl. 22:00 (CET)


Hei MHaugen! Jeg kunne godt rette opp Vesaas-sidene, men må nå lage jul bl.a. for barnebarn. Jeg skal tipse Olav Vesaas. Han arbeider med en bok om sin mor, og har som kjent skrevet en om sin far.
Kan ellers opplyse at det er gått ut en oppfordring til de statsstipendiatene som er medlemmer av Norsk statsstipendiatforening om at de må undersøke om eller hva som er lagt ut om dem på Wikipedia. Det får troligf i alle fall noen virkning etter hvert. Hilsen Gommo
Flott! Jeg har jobbet lenge for å få kontakt med noen av statsstipendiatene, og har hatt hyggelig kontakt med flere. Men det gjenstår noen, og det er alltid godt å få korrigert store og små misvisninger i omtalene. --MHaugen 9. des 2006 kl. 10:29 (CET)

Ragnhild Groven

[rediger kilde]

Hei, artikkelen om Ragnhild er merket med "for kort". Tror du at du kan utvide med noen setninger? --MHaugen 15. des 2006 kl. 09:48 (CET)

Jeg mener at det er gjort av andre. Gommo

Geirr Tveitt

[rediger kilde]

Hei Gommo, og takk for alle dine fine bidrag på Geirr Tveitt som utfyller ham som kunster. Utfordringen med slike artikler er å få fram kompleksiteten i slike personligheter som Tveitt og framstille deres ståsteder og valg underveis på datidens/vedkommendes premisser. Dette jobbet jeg en del med i blant annet artiklene om Sverre Riisnæs og Per Imerslund. Den germanske tenkingen som også Tveitt en periode var influert av, var nok ikke så aparte den gang som den kan oppleves i dag. Men selv om den virker svært fremmed i dag, blir det slik jeg opplever det, noe feil å tone dette ned «til dagens nivå», da må vi heller få satt det ned i datidens sammenheng. Litt av dette oppnår vi ved lenking. At Tveitts sterke «natur og stedtilknytning» den gangen (og kanskje i litt ungdommelig iver) fikk hos ham, og mange andre også senere aktverdige samfunnsborgere (ref Johan B. Hjort og Otto Sverdrup Engelschiøn), utslag i germansk tenkning opplever jeg å bidra til å forstå denne tenkningen og den historiske konteksten, ikke å sverte Tveitts ettermæle. Verken å sverte stor-nazister som Riisnæs eller «midlertidig villfarne kunstnersjeler» som man kanskje kan si at Tveitt var, er ikke vår oppgave, men å viderebringe fakta så langt det er dokumentert som bidrar til å forstå personen. Som mange andre i etterkrigstidens nyanseløse, sterke forenklinger og enten/eller tenkning fikk nok Tveitt en behandling som kanskje ikke helt tåler historiens lys, men også den må forståes i sin kontekst.

--PaulVIF 7. apr 2007 kl. 10:33 (CEST)

PS: Noen (ikke jeg) reagerer sterkt når deres målform blir endret og vi har etter hva jeg husker en policy om å ikke endre hverandres former. Det er mange former som er tillatt i bokmål, og vi får bare leve med at dette kan bli litt inkonsekvent her.

Hei! Jeg ser at jeg har fått et klaps over fingrene av en person som åpenbart redigerer på Tveitt-artikkelen. Målformen har jeg ikke rettet på, bortsett for at jeg skriver tida ikke tiden o.l. Men jeg har sammentrengt litt her og der, og det mener jeg er heldig. Den samme skribent hadde også "rettet på" direkte sitat fra Granskingsnemmndas skriv. Han hadde trolig ikke forstått at det handlet om sitat. Men man kan jo ikke "rette" på Erik Solem & co.

Når det gjelder Geirr Tveitt er det mye myteskaping. Blant annet er det en myte som går ut på at han hilste et skip med tyske turister med et stykke tøy med hakekors på på 1930-tallet. Det jeg har hørt fra mer sikre kilder, er at han og broren var rasende fordi Hitler hadde snudd hakene på den gamle svastikaen (solkorset) feil vei. Og så ville de vise hvordan det egentlig skulle være. Det var altså ingen hyllest til Hitlers regime. Tvert imot! Men historien er det umulig å snu på. Jeg mener å huske at til og med Tveitts biograf, Reidar Storås, har bitt på den historien. Det ligger ute en link til en artikkel i Aftenposten der den gale historien refereres. Den står selvsagt også i Emberlands bok. Trist! Det går an å gjøre en "skjelm urett". God påske! Hilsen Gommo

Om det er et klaps eller et vennskapelig stryk er jo mottakeren som bestemmer, og det var ikke min intensjon. Jeg synes dette ikke er arenaen for å refse hverandre eller sloss, men at vi i diskusjon og meningsutveksling flytter vårt felles produkt opp på et høyere nivå (enn hva vi ville ha greid hver for oss), både faglig og språklig for den saks skyld. Og språket til Solem var ikke spesielt godt, juridisk omstendlig og doble negasjoner, men slik det står nå i artikkelen kommer poengene bedre fram. Tveitt er interessant på mange måter, det er som kunstner han utvilsomt er mest notabel, men han er også interessant og viktig politisk/historisk nettopp fordi han nyanserer enten/eller-bildet, med sin germanske orientering, men allikevel ikke som løpegutt for Quisling og hans regime, som Solem fastslår. Nettopp Quisling-opposisjonen og avstandtagen til den tyske okkupasjonen fra disse kretser er underkommunisert etter krigen (ikke overraskende), men ikke desto viktigere av den grunn. Mitt hovedpoeng var dog utfordringen i å holde et nøkternt leksikonspråk når vi snakker om noe eller noen vi bryr oss svært om, enten positivt eller negativt. Eksempelvis er du og jeg glade for at han heldigvis har sunget inn noen av de folketonene han har samlet, men det er likefullt en meningsytring (om så alle er enig). God påske til deg også! Påsken er en viktig tid for meg. --PaulVIF 8. apr 2007 kl. 12:21 (CEST)

Hei! Jeg har visst alt tatt vekk mitt "heldigvis" før jeg leste ditt brev. Men jeg kom plutselig på at Geirr Tveitt jo i blant var å høre i folkemusikkprogrammene i radio, og da sang han også. De opptakene finnes. Han sang forresten også i blant i samband med konserter der det ble oppført noe fra "Hundrad hardingtonar". Jeg har bare hørt opptak av det, men vet at publikum i salen satte umåtelig pris på det. I Arne Bjørndals samlinger i Bergen finnes det ellers opptak der en del av Tveitts sangkilder er representerte. De har sunget inn en del av det samme stoffet som han brukte. Noen av folketonene i "Hundrad hardingtonar" kan man ha en mistanke om at han selv hadde laget. Men det tør jeg ikke si for mye om. Man kan f.eks. lure på om han selv er opphavsmannen til "Dan vetla rjupo på Folgefodne" (Tittelen er skrevet fritt etter hukommelsen; er ikke spesialist på hardingmaol.). Noe sikkert svar på det, får vi antakelig aldri. Påsken er, og bør etter mitt syn være, en viktig tid for alle. Fortsatt god påske. Hilsen Gommo

Takk for en fin artikkel om Geirr Tveitt, vi har oversatt den til nynorsk og til gjengjeld har en nynorsk wikipedianar tegnet et portrett, håper dere liker det! Vi har imidlertid fått en kommentar og derfor ønsker jeg å spørre deg om noe....
Du skriver i artikkelen:

En kan kanskje skjønne mer av Geirr Tveitts utvikling om en sammenlikner ham med de som lot seg fange inn av den omseggripende marxistiske bølgen på 1970-tallet, selv om det handler om helt forskjellige ideologier. Mange fremtredende kulturpersonligheter i dag har eksempelvis en bakgrunn fra revolusjonære bevegelser på venstresiden som AKP (m-l). I mer modne år er de fleste blitt kritiske til mye av det de den gangen sto for.

Er dette dine egne vurderinger, eller har du en kildehenvisning for uttalelsen? Hogne (nn) 8. jan 2008 kl. 12:35 (CET)

Dette er mine egne refleksjoner. Men jeg hadde skrevet "den omseggripende vulgær-marxistiske bølgen". Det er imidlertid blitt endret siden.Marx hadde jo en seriøs analyse f.eks. av kapitalens bevegelser som mange har lært av. Mitt poeng er at det går an å skifte mening, og at det gjorde Tveitt. Han brøt med den svermeriske klikken han en stund hadde kontakt med på 30-tallet. Det er mange fra den ekstreme fløyen som har beveget seg i en annen reetning enn den de hadde på, la meg si 1970-tallet. Historikeren Hans Fredrik Dahl er nå f.eks. blitt troende katolikk, og har latt seg intervjue om det i Klassekampen.

Ellers kan jeg nevne at Per Olav Reinton nylig hadde et innlegg i "Midt i musikken" i radioens P2, der han hevdet at Norsk komponistforening burde beklage at den hadde ekskludert Geirr Tveitt etter krigen. (Tveitt ble eksludert for ett år.) Jeg skrev til Reinton etterpå, og fikk til svar at det i disse dager kommer ut en bok av musikkhistorikeren Ellef Nesheim som tar opp tilfellet Tveitt. Den boka hadde han tydeligvis fått tilgang til. Så vidt jeg kan skjønne, kommer Nesheim til liknende resultat som Hans Jørgen Hurum kom til i boka "Musikklivet under krigen". Hper tittelen er omtrent rett. Hilsen Gommo

Welhaven

[rediger kilde]

Hei, Gommo.

Tar du sikte på å skrive så mye om Welhaven at den artikkelen kan bli Anbefalt artikkel og Ukens artikkel i desember!? I så fall skal jeg spare meg jakten på andre forfattere til å skrive om ham. Mvh --MHaugen 23. jul 2007 kl. 15:04 (CEST)

Jeg skriver litt nå og da på Welhavenartikkelen når jeg snubler over noe på min vei, og det gjør jeg rett som det er. Jeg har dessuten mye inne som jeg lett kan få på plass. Ellers har jeg fått inn en god del i artikkelen "Konflikten mellom Wergeland og Welhaven". Når jeg begynner å forfølge visse lenker, så oppdager jeg stadig ett og annet som burde suppleres. Dermed sitter jeg i "saksa".

Det som det bør skrives mer om, er Welhavens estetiske syn. Det er spesielt to arbeider der dette er uttrykt, og det er i angrepsskriftet mot Wergeland og i "Om norske Presseanliggender". Det som er trist, er at Welhaven stadig har et "negativt" utgangspunkt. Det kom også til å hemme ham som dikter. Han ble nødt til å leve opp til sine egne teorier. Dette er så vidt jeg husker, også Ingard Hauge inne på. Welhaven kunne file så mye på formen, at den i blant kom til å leve et skinnliv. Jeg skal se hva jeg kan gjøre etter hvert. Uansett kommer jeg til å følge med på artikkelen. Hilsen Gommo

Signering

[rediger kilde]

Hei! Jeg ser du manuelt har signert. Det er rimelig tungvindt å skrive det manuelt, og jeg har sett at du ikke har skrevet klokkeslett. For å signere på en enkel og ryddig måte, skriver du ~~~~. Da vil link til brukersiden din pluss dato og tid automatisk komme opp når du lagrer siden. Ønsker du en spennende, fargerik signatur, kanskje med en annen skrifttype, eller lignende, nøl ikke med å spørre meg — H92 (d/t · b/c · @) 2. sep 2007 kl. 20:19 (CEST)

Her har du et eksempel på en signatur: Gommo (diskusjon) 2. sep 2007 kl. 20:24 (CEST)
— H92 (d/t · b/c · @) 2. sep 2007 kl. 20:24 (CEST)

Det er lenge siden jeg skrev det innlegget som du refererer til, og det er skrevet mye bl.a. på Welhavenartikkelen både av meg og andre siden den gangen. Men hvis det greier seg med noen små marker som signatur, så er jo det lettvint og greitt? Jeg prøver det. Gommo 2. sep 2007 kl. 21:28 (CEST)

Ingeborg Refling Hagen=

[rediger kilde]

Grattis med ny anbefalt. Den ble fin. --Barbrobrud 16. nov 2007 kl. 12:29 (CET)

Welhaven igjen

[rediger kilde]

Kan du tenke deg å ta en kritisk kikk på Welhaven-artikkelen? Har bygd den ganske mye om, og strippa den endel for konfliktsoffet Welhaven/Wergeland da dette er omfattende behandla i egne artikkler. Likevel står det en del igjen. Håper det er nok. Ellers kan det nok fylles på litt under "Lyrikeren" om du kommer på noe i farta. OBS! Billedtekstene er også brukt til å legge inn informasjon, så de må også leses for å få oversikt over helheten.--Barbrobrud 16. nov 2007 kl. 12:29 (CET)

Hei igjen. Fint at du går gjennom artikkelen. Fine innspill. Vedrørende Polemikeren er jeg litt usikker. Dette syns jeg ble veldig bra: "I pamfletten viser den 24 år gamle Welhaven sin trang til den polemiske uttrykksform. Han skriver godt, men saklighetsnivået er så som så. Skriftet gir imidlertid en god innføroing i Welhavens estetiske syn". Forøvrig syns jeg det er blitt for mye, og at man sier samme tingen flere ganger. Særlig m t p at man har egne artikler vedrørende konflikten mellom Welhaven og Wergeland (som det tydelig vises til fra Welhavenarikkelen.) Kunne det være mulig å flytte det andre du har fylt inn til denne konflikten (enten til Stumpefeiden, Dæmringsfeiden eller den overgripende?) Er litt opptatt av at man ikke tværer for lenge ved dette som er omtrent det eneste vi lærer om Welhaven på skolen. Viktigere å presentere konstruktive sider ved ham, jfr Lyrikeren. Og kommer man fortere til Lyrikeren, blir jo også Welhaven tydligere som rimlig sammensatt (jfr både det positive og negative). Stoffet får lov til å tale mer for seg selv. Hva tenker du? --Barbrobrud 18. nov 2007 kl. 09:44 (CET)
Ser at du fyller inn og fyller inn og legger mye engasjement i Welhaven som polemiker og estetiker. Artikkelen er nå igjen blitt veldig fortung, og det er blitt mye spissfindig stoff vedr det estetiske og det som relaterer seg til konflikten Welhaven/Wegeand. Poenget må jo være å få presentert et helhetlig bilde av Welhaven. Om man ønsker å utdype et spesielt felt kan man jo bruke egne artikler, jfr f eks konflikten Welhaven/Wergeland. Håper du leser denne. Mvh--Barbrobrud 20. nov 2007 kl. 10:07 (CET)

God dag! Det var helt nødvendig å få inn noe mer om Welhavens betydning i kulturpolitikken. Jeg mislikte at dette var tatt vekk. Men jeg har fått inn igjen noe, men ikke alt. Welhavens engasjement i kulturpolitikk preget omtrent alt han skrev i vers og på prosa gjennom hele ungdomstida. Han var polemiker og samfunnsdebattant. Det må ikke underslås i hovedartikkelen om Welhaven. Det som gjerne kalles norsk kulturkamp, begynte i 1830 med Welhaven og Wergeland. Linjene framover er lange og viktige. For Welhaven lå riktignok det estetiske alltid i bunnen, men det ble noe mye mer enn estetikk etter hvert. Det skyldtes sikkert også det nære samvær med en mann som Schweigaard. Både Stang og Schweigaard ble senere statministere i Norge.

Jeg er ikke helt glad for at du tar alle diktsitat ut av den løpende tekst og setter dem i egne bokser. Det gir lett et uryddig inntrykk. Dersom det er bygd opp til et sitat, så bør det etter min mening komme i teksten. Hvis de får stå der de var tenkt, ville ikke artikkelen bli "fortung", som du mener at den nå er.

Det kom jo helt tydelig fram i den forrige versjonen at Welhaven var polemiker. Og hans estetiske posisjon var også klarlagt. Når det gjelder engasjementet i kulturpolitikken var jo også dette med - ikke minst i konfliktartiklene som det tydelig vises til fra hovedartiklene. Og det er ikke "helt nødvendig" å ha med mer om dette. Nå syns jeg at ting blir voldsomt understreket. (Særlig m t p alle spesialartiklene.) Syns også det er trist at du velger å bruke wikipedia til å vektlegge de mindre konstruktive sidene ved ham, i stedet for å bruke kreftene på de konstruktive. Forøvrig Welhaven hadde også arkeologiske interesser. Det er ikke nevnt med et ord. Mang kan ikke jo ikke gi utdypende informasjon om alt. Å ta diktsitatene utav boksene er ikke vanskelig. Lurt å kutte ned på prologen fra Norges dæmring. --Barbrobrud 20. nov 2007 kl. 13:35 (CET)

Jeg har skrevet nydelig og konstruktivt om Welhavens poesi. Men, jeg vet jo ikke om du har lest Welhavens diverse omfattende angrepsskrifter? Han var ikke tannløs. Den type skrifter dominerer ganske mye av hans produksjon. Men han hadde en filosofisk forankring i det han gjorde. Det var derfor han kunne bli universitetslektor i filosofi uten eksamen.

Det er ellers ikke min skyld at Welhaven var slik som han faktisk var, eller at debatten på den tid var slik den var. Dessuten hadde også Welhaven et kulturpolitisk engasjement som gikk ut over det rent estetiske. Om det hadde en annen før meg lagt inn en hel del stoff.Jeg prøvde bare å integrere det og sørge for at det ikke ble overlappinger i samme artikkel. Camilla Collett syntes forresten at Welhaven ble mer "temmet" med årene.

Som du sikkert skjønner, er ikke jeg den som lager "bokser", eller oppløser slike. Det ligger utenfor min kompetanse. Det var forresten flott at du fikk inn et bilde av Heiberg. Hvis du vil ha med noe om Welhavens arkeologiske interesser, må du selvsagt nevne dem. Det vil være bare fint. Hilsen Gommo

Hei igjen! Nå synes jeg Welhavenartikkelen er blitt fin, har bare gjort en bitte liten vri som jeg ikke kan tenke meg at du har noe imot. Takk for innsatsen! Hilsen Gommo

Fint! ;-) Skreiv et par linjer vedrørende det estetiske under dedikasjonessitatet til heiberg (billedtekst). Denne bør du se litt nærmere på, event spisse. --Barbrobrud 21. nov 2007 kl. 09:13 (CET)

Du kan kanskje skrive noe i retning av dette: Welhaven kvitterer her elegant for sin gjeld til Heibergs estetiske grunnsyn. Hilsen Gommo

Kjenner meg færdig med artikkelen nå. Ser at ordet Høyromantiker ikke er nevnt med et ord. Kunne kanskje stappes inn et eller annet sted i samband med Lyrikeren. Men nå orker jeg ikke mer av Welhaven. Ellers burde du ta en titt på Dæmringsfeiden inni mellom slaga. Den er ganske ufullstendig og skeiv.--Barbrobrud 21. nov 2007 kl. 10:12 (CET)

Hei igjen! Welhaven var ikke høyromantiker, men senromantiker/poetisk realist og nasjonalromantiker. Som romantiker tilhørte han det som gjerne kalles "den yngre romantiske skole". Men det står nok om dette i artikkelen. Jeg skal følge opp både det ene og det andre, men må ta litt nå og litt da. Beste hilsen Gommo

Wergeland

[rediger kilde]

Kjære Barbrobrud! Nydelig det du har gjort med Wergelandsiden. Den er blitt lekker. Hilsen Gommo

Takk for det, men det spørs om du er like fornøyd nå. Jeg har trukket ut mesteparten av stoffet vedrørene jødesaken og islamgreia og lagt dette som egne artikler (se Wergeland og jødesaken og Wergeland og religionene). Igjen så ligger det et ekstrakt. Tror det tjener helheten vedr Wergeland og alle de ulike problemstillingene.
Ellers har jeg jobba mer med bilder, og i den sammenhengen tok jeg et krønikalt grep om helheten. Ingen tekst er borte, men noe er komprimert bittelitt og en del er flytta på. Jobba også mye med å få overskriftene ned i lengde så ikke innholdsboksen som innleder hele artikkelen skal bli så stor. Håper ikke jeg har tråkka deg for mye på tæra. Jeg har nesten ikke skrevet noe, men laget noen overganger innimellom. OBS billedtekster. Om du savner noe, ligger det trolig der. Til slutt, dette med farsene er blitt litt splitta i dette arbeidet. Kanskje det kunne være OK å ha en egen artikkel som heter Wergelandsfarsene, event Dramatikeren Henrik Wergeland el.l. Men det får du event ta videre.--Barbrobrud 9. feb 2008 kl. 18:03 (CET)

Jeg skal se ordentlig på det. Men kan med en gang si at det er feil blomsterstyukke av Huysum som er lagt ut. Så der må du finne det rette. Men det er utmerket å få det med.

Det rette har jeg ikke tilgang til, og man kan godt bruke et annet. Har allerede før jeg leste dine kommentarer endret litt på billedteksten.--Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Det er ikke jeg som har lagt ut stoffet om jødesaken, så der har du rørt ved en annens bidrag. Det må gjerne være en egen artikkel om jødesaken, men noe må stå på hovedsiden. Det er så viktig stoff. Men som sagt. Jeg skal gå kritisk igjennom.

OK, trodde det var ditt. Tror kanskje ekstraktet bude holde. Du får se på om det var noe man skulle tilføye. Den poetiske siden av jødesaken er jo spennende.--Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Dette med religionen må også stå på hovedsiden. Her har det vært så mye tull i avisene i den senere til. Gommo

Det gjør det. Det slås fast helt klart og tydelig. Tror problematikken Wergeland/div Religioner (inkl Islam), tjener på å få en egen Hovedside der det kan perspektiveres ytterligere.

Jeg kommer ikke gjennom alt i kveld. Men sitatet fra Svalen må stilles riktig opp. Dette er den såkaltge Wergelandtrokeen, og skal ha linjeskiftene der Wergeland har dem. Wergeland hbadde to studiepersioder. Fra 1825-29. Så kom det en bny studietid fra oktober 1834-1836. Det går ikke an å stille oppp stuidietida slik det nå er gjort. Her må det rettes tilbake. Det er også mer. Men det får jeg komme tilbake til. Gommno

Wergelandtrokeen var ikke riktig oppstilt når jeg gikk inn i artikkelen. Det er det nå. Men muligvis legger det seg litt feil hos deg da du kanskje har for lite skjermbilde. Størrelser på datamaskin tar ikke hensyn til Wergelands troké. ;-) Men han har et par innrykk som jeg ikke vet hvodan man skal få til.--Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Kjære Barbrorud! Det er noe ved oppbygningen av artikkelen som du ikke har fått med deg. Den må tilbakeføres slik at vi får viktige momenter fram fra starten av. Det har ikke vært meningen at denne artikkelen skal fortelles strengt kronologisk. Det er f.erks. viktig å få fram en viss tematikk tidlig, slik at folk som leser får tak i noe vesentlig ved Wergeland med en gang. Dette vil drive lysten til å lese videre. Det var en grunn til at det med Eidsvoll og friheten og pokalinnskriften fra den siste 17. mai kom tidlig i framstillingen. Like ens var det en mening i å illustrere poeten med sitatet fra "Svalen" tidlig. Det var mulig fordi "Svalen" kunne knyttes til bandomsopplevelsen i Kjos ved Kristiansand med opplevelsen av krystallene i tre-årsalderen osv. Altså en linje fra tre-årsalderen til den fullmodne dikter Og fra gruveopplevelsen på Eidsvoll til Vinæger. Krystallineskikkelsen hadde bl.a. en oppgave som bindeledd mellom Kristiansand og Eidsvoll.

Jeg brukte lang tid før jeg greide å gripe artikkelen. Jeg syns den var interessant, men tung å lese og til dels litt rotete. Jeg jobba mye for å komme inn i den, og starten opplevdes ikke fengende for meg. Også unødvendige gjentakelser. NB! Stitatet fra Svalen er heller ikke flyttet, men muligvis er det noen billeder som gjør at det oppleves som den kommer lengre ned om man har lite skjermbilde. Likevel vil den komme lenger opp da overskriftene er blitt kortere, og innholdsboksen smalere. --Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Det er fint at du lager god design, men nå sitter jeg midt på natta og skriver, fordi det plutselig er gått opp for meg at en overgripende ide var blitt borte, og det store utsynet som det var lagt opp til fra begynnelsen av, var blitt borte. Artikkelen slår ikke nå an de store grunnakkordene med en gang: friheten og poesien. Det er synd, og jeg vet ikke hvordan jeg skal finne disposisjonen igjen uten veldig mye strev. Hilsen Gommo

Tenker ikke design i og for seg, men tenker på en helhet for å få fram frodigheten til Wergeland i størst mulig grad. Interenett er også et krevende medium m.t.p. tekst. Det visuelle er svært viktig m.t.p. å få ut helheten. Prøv å se på helheten, flyten mellom tekst billeder. Prøv å slippe tekstfokuset, og se på helheten i flyten mellom tekst og billeder. ;-)
Friheten, tror du burde se på artikkelen en gang til. Du er kanskje ikke så vandt til å lese billeder. Se på tekst og billeder under ett, så ser du frihetskampen kommer langt bedre fram nå slik jeg ser det.
Poesien, syns også det poetiske kommer vel så godt fram nå. Men Om smag og Beag man ikke disputerer. Men generelt syns jeg kanskje det kunne vært et par linjer til her og der om diktningen. Hadde ikke gjort noe med et par sitater til fra Wergelands frodige lyrikk, strødd ut i løpet av artikkelen.;-) --Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 10:48 (CET)
TIl slutt, jeg syns den bør opp på utmerket nivå, og har dermed tatt bort bittelitt adjektiv jfr stilmanualen. --Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Det er blitt en del unøyaktigheter/feil, og jeg har rettet opp litt, men skal ha et stort Wergelandforedrag tirsdag, og vet ikke om jeg kan sitte med dette så mye nå. Men direkte uheldige saker, må jeg prøve å få vekk med en gang. Så får det andre komme etter hvert. Det rette Jan van Huysummaleriet er tilgjengelig flere steder på nettet har jeg sett. Det må gå¨an å få tak i det rette. Jeg er enig i at det kan legges inn flere diktsitater, og det har jeg også hatt planer om. Men dete kommer så mange uventde oppdrag om dagen i disse tider. Gommo

Ting må værer riktig. Har gjort en liten omdisponering vedr studiegreiene. Det innebar at visjonsdiktet fra jul 1830 fikk egen hovedoverskrift. Tror kanskje den kan utvides tekslig bittelitt, selv om den har egen artikkel. Det framstår bittelitt rotete nå. Jeg må ta pause, men skal rydde i kveld - om ikke du har gjort før meg. --Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 12:45 (CET)

Alty jerg har rettet opp den siste timen er bortkastet. Dedssverre. Får ikk elagret. Gommo

Sånn skjer rett som det er når fler jobber parallelt. Men det er ikke så vanskelig. Du må bare lese de instruksenene som kommer opp og følge dem. Da kan du kopiere og lime inn og sånn. ;-) Har ikke tenkt til å redigere på en stund nå. Skjønner jo at du er i farta. Ser på sakene i kveld. --Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 13:09 (CET)

Avsnittet "For Almuen" og På barrikadene bør asamarbeides. Foklkeopplysningsarbeid og revolusjonsbegeirting løper parallelt. Gommo

Dette ser bra ut Gommo. Opplever nå at vi trekker i samme retning. Ser ellers at Praëm er skrevet på tre ulike måter gjennom artikkelen. Fint med en gjennomført måte. Hva er best Praëm, Praem eller Pram? --Barbrobrud 10. feb 2008 kl. 19:25 (CET)

Det skal være Praëm. Det var meget vanskelig, men nødvendig å samarbeide For Almuen og PÅ barrikadene. Men nå er det blitt brukbart. Gommo

Hei, jeg blander meg angående det at flere redigerer samtidig og manglende lagring. Hvis man har behov for å gjøre utstrakt redigering kan gi andre brukere beskjed om det på forhånd ved å legge inn en midlertidig mal, eksempelvis {{Arbeid_pågår}} eller {{Under_utvikling}}. Det er en forutsetning at man selvsagt jobber mens denne ligger der, og at den ikke blir brukt i lengre enn et par dager. Du finner flere slike maler her: Wikipedia:Maler/Vedlikehold og opprydning. Husk forresten å signere innlegg ved å klikke på tiende knappen fra venstre i redigeringsvinduet. Så, ingen flere hende hint fra meg nå. Lykke til. Dere gjør flott arbeid. --Finn Bjørklid 10. feb 2008 kl. 20:34 (CET)

Takk! Gommo

Avsnittene 'Sykeleiet' og 'Uhelbredelig' kan stokkes på en annen måte, eller evt. samarbeides til et hele. Jeg skal se på det siden. Gommo

Hups, må visst følge med på sida di. Før jeg har lest dette, har jeg altså satt opp en annen disposisjon som jeg tror funker. Sitatet du har funnet fra den siste livskissen er engenlig topp som avsltuning på kapittelet om Diktning på dødsleie. Jeg trekker tilbake "Til min Gyldenlakkkkkkk" ;-) som alle kjenner likevel, og setter det du har spadd opp i vakre sitattegn. Men venter litt. Vi går jo litt oppi hveradre akkurat nå. --Barbrobrud 11. feb 2008 kl. 13:39 (CET)
Forøvrig bolken med overskrivt Religiøs toleranse burde kanskje vært mer konstruktivt. Altså fortalt litt om det praktiske arbeidet Wergeland gjorde innen dette feltet sin siste levetid. Så kan man event dra inn brevet til faren og Dagne Groven Myhrens tilbakevisning. Men egentlig er det jo utrolig gøy at muslimer har funnet en inngang til å trykke Wergeland til brystet. Det er bare positiv. --Barbrobrud 11. feb 2008 kl. 13:39 (CET)


Kjære B. Denne artikkelen må en gang erklæres ferdig. Det kan være småtterier som kan justeres, men å trekke inn særlig mye mer stoff nå, er unødvendig. Derimot kan det legges lenke til det offisielle nettstedet som er opprettet, og der flere skribenter fra ulike fagfelt er involvert. Søk f.eks. på "Mangfoldige Wergeland", Liten biografi, Familien, Riksarkivaren, Opprøreren, Norge i wergelands samtid osv. Mer kommer det. Det er et stort arbeid som gjøres der, og oppdragene er mange for alle dem som allerede er representert blant fofatterne.

Debatten om toleranse er berørt i det avsnittet om religionene som du har lagt ut som egen artikkel. Det får klare seg inntil videre. Det at også muslimer trykker Wergeland til brystet, er bare fint å få med. Det finnes for øvrig et helt lite hefte der avisdebatten er samlet, med bidrag av Ronnie Johanson, Dagne Groven Myhren, Ingrid Elise Wergeland, Egil A. Wyller, Yngvar Ustvedtog Walid Al Kubaisi bl.a.. Det eneste jeg kunne ønsket meg nå, var det riktige Jan van Husysumbildet. Men uansett gjør det seg bra slik det er også. Gommo

Hallo! Du må flytte tilbake det om Engelsk Salt og Vinægers Fjeldeventyr. Det har ingentinmg med jødediktningen å gjøre, men derimot mye med konflikten med Daa, Granskerens redaktør. Det var satt inn i rett sammenheng slik det sto. Jeg kan selvsagt gjøre det selv.

Jeg skjønner ditt gjennomlevde angrep av sakene, men det opplevdes rotete i dette mediumet (i en essayform er jo en slik måte gripende.) Det man vinner ved å samle brorparten av diktning for hver tidsperiode nederst, er at man da får fram andre typer perspeltiver som er interessante. --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:07 (CET)

Jeg synes også¨at det er en mangel at ordet "Jødesaken" ikke er brukt som overskrift.

Du leser kanskje litt fort. Jødesaken var brukt som oveskrift, men nå var det plutselig blitt to. Jeg har rettet tilbake den siste slik at overskriften på diktninga er "De forfultges dikter", --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:07 (CET)

Det bør det være. Jeg savner også "Barnedikteren" i en overskrift.

Enig, Håper nåværende løsning er tilfredsstillende --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:07 (CET)

Det er fint å få inn et bilde av Daa, men da må også mer av den såre konflikten belyses slik det var gjort tidligere. Gommo

Syns konflikten kommer godt fram, først gjennom liv, siden gjennom dikteriske omforminger. --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:07 (CET)
Jeg jobber litt til med å tydleiggjøre strukturen i artikkelen. Et sånn frodighet av ulike linher tjerne på noen lett angripelige holdepunkter. Utfyllingene dine er strålende, som alltid. Det blir fort gjentakelser når man skriver flere. Ser at vi renser etter hverandre med jevne mellomrom ;-) --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:07 (CET)


Striden med Daa

[rediger kilde]

Ser at du vil paralellføre Daa/Vinøger Wergeland/Leo. Det blir for banalt. Det er jo det om er kunsten, at den kan gripe så mye mer og dermed være almenngyldig. At Wergeland personlige opplevesler ligg sterkt under er greit, men jeg liker ikke at det skal gjøres så til de grader forklarende. Det vinner ikke Wergeland eller leseren på. Det blir rett og slett for fantasiløst slik jeg ser det. Dessuten var det jo flere forfølgere, Praëm, Welhaven. Han diktet nok inn litt av hvert ... --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:14 (CET)

Kjere deg! Det er nødvendig å forklare dette. Du har misforstått en rekke ting, og det går ikke an å sette f.eks.farsene "Engelsk Salt" og "Vinæger..." sammen med jødediktningen. Men la meg få rydde opp i dette. Jeg har måttet skrive om igjen en rekke ganger nå på grunn av uklarheter og misforståelser. Jeg ser at det stadig blir noe galt i detaljene, og nå hadde jeg tatt meg for å gå igjennom alt fra begynnelsen. La meg gjøre meg ferdig. Så kan du se på det etterpå. Gommo

Det går fint ann å sette en periodes diktning sammen. Du er veldig krass. Og å utrykke se på følgende måte: "det går ikke an" er lite konstruktivt. Klart det går an.;-) Men man kan event sette "De forfulgtes dikter" eller noe annet som hovedoverskrift for bloken, og så skrive underoverskrifter. Men som sagt, et avsnitt er vel så tjenlig.
Pass forøvrig på overskriftsnivåene dine. Nå er det fullt kaos, og du viser liten sans for stuktur akkurat nå. --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:26 (CET)


Jeg er ikk eferdig. Men du får hjelkpe til å ordne opp når jeg har kommet til veis ende. Gommo

Jobb på. Skal se på overskrifter og sånn etterpå. Har kanskje en løsning som tar opp i seg begge ønsker vedr Då/Vineger , jøder (den blir kanskje ikke helt optimal for noen av oss, men tror den kan funke.) Men altså venter til du har fått skrevet ferdig. --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 12:34 (CET)

Takk! Tar en liten pause nå, så går jeg gjennom det hele fra begynnelsen av. Men nå må dette snart ta en ende. Jeg har mange oppgaver som venter. Men det er kjempeviktig at det som står i nettopp denne artikkelen er rett. Jeg vet at den blir flittig brukt. Og det er viktig at folk kan gå inn og lett finne det de søker etter. Det er stoff nok til en biografi på 500 sider, her er det nok ikke stredet til det. Det er noe annet også som må flyttes. Den gangen artikkelen var mer tematisk og mindre kronologisk orientert, kunne ting behandles i mer generelle vendinger. Men når den er blitt så spesifisert, får det konsekvenser på mange felt. Gommo

Jeg syns artikkelen er i ferd med å bli overskiktlig. Wergeland er krevende å skrive om, for nettet, i en slags oversiktsartikkel. Men artikkelen er virkelig på vei. Det er fremdeles ting som kan misforståes i ulike retninger. Og som bør tydeliggjøres. Mange formuleringer er litt vel omstendelige, og man kan komme på villspor som leser. Men det blir bedre og bedre. Tenker også må adjektivbruken. Den bør ned. Like greit å kutte all dobbel adjektivbruk, og forøvrig begrense adjektiver mest mulig. For da blir "vakker" det samme som "svært vaker" og "Sørget" det samme som "sørget dypt". Men begynner an først med forsterkende adjektiv, sitter man i fella å må følge opp. Og så virker det til slutt litt tendensiøsForøvrig, der man ønsker å utdype et tema spesiel, lager man bare egne hovedartikler. Og det er det jo til de grader gjort vedr. Wergeland. Her er sikkert også mer å hente. --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 13:03 (CET)

Det er ikke der problemet ligger. Men jeg skal gå igjennom. Gommo

Ja bare stå på. Jeg holder meg unna artikkelen og kikker på det i mårra. Bra med overksriftsjusteringene FInt at du går gjennom --Barbrobrud 13. feb 2008 kl. 13:55 (CET)

Jeg gir meg snart. Gommo

Henrik Wergeland, innspurt

[rediger kilde]

Hei. Har prøvd å gjennomføre en stil der teksten som ligger til hoverdoverksriftene (de med strek under) er en slags blanding av innledning og presentasjon av det som blir omhandlet under hver av underoverskriftene. Slik kan man lese seg gjennom et ekstrakt av Wergeland bare ved å lese det som står under hovedoverskriftene. Tenkte jeg skulle gå løs på "For folkeopplysning og frihet", men er litt engstelig for allerede såre tær. Så jeg sender ballen til deg. Syns overskriften er strålende som hovedoverskrift på bolken. Den kan event dramatiseres ytterligere: Folkeopplysning og frihetskamp: og så kommer altså inneldning samt hovedlinjer i perioden. Og så kommer ulike temaer etterpå, slik det står. Gi meg et vink. --Barbrobrud 14. feb 2008 kl. 12:53 (CET)

Jeg har oppfattet strukturen. Jeg synes egentlig det står nok nå, men skal sove på det. Gommo

Jeg synes ikke du skal ha med sitat fra "Vademecum". Gommo

Enig. Valgte også ETT av det to sitatene vedr. ungdomslyrikken. Håper det er ok. Tok ellers tilbake stoff vedr Torvslaget i brødteksten (+litt til). Er egentlig ikke sikker på om det var så lurt. Kanskje vel så ryddig å samle det under bilde likevel. Du får smake på det. Må eller si at jeg savner et sitat fra hovedverket, men bare ett altså. Det får være opp til deg. Er forøvrig enig med at det ideelt sett burde vere riktg Jan van Huysum maleri. Men jeg vet ikke hvordan jeg får det til. Greier bare bruke de bildene som er lagt ut på Commons. Ser ut til at MHaugen har peil på slikt. Du kan kanskje sende han en lenke til der du vet det ligger. TIl slutt, jeg skjønner poenget ditt med å ha 17. mai inskripsjonen til Eidsvoll framme, MEN den virker avskrekkende for oss som kanske ikke er blitt Gommo'r. For alle oss som ikke har titusen tonn kunnskap om tidlig 1800-talls historie, så oppleves 17. mai feiringa til dels som et nokså reaksjonert prosjekt. Desverre er det nok sånn. Men slik som artikkelen er bygd opp nå, får man forståelse for at 17.mai i bunn og grunn var/er en demonstrasjonsdag, og det er snedig. Håper du ser dette poenget, Gommo, med å spare inskripsjonen til slutt og koble det opp mot en innvandrer med norskt flagg - som da altså står for frihet-likhet og brorskap. Mvh --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 01:20 (CET) og godnatt


Jeg skal se på det. Jeg synes ikke det er lurt å ruple med ting som var bra. Det fører ofte til misforståelser og litt rare ting. Det er noe annet som må ryddes opp i først. Men jeg skal se på saken med en gang. Gommo

Jeg skal finne et sitat fra "Jan van Huysum" og gå i gjennom alt enda en gang. Jeg har flyttet opp det om toleransen, fordi de hører til i forbinmdelse med jødesaken. Slik det sto, skapte det brudd i framstillingen. Men det er slitsomt når det blir for mye fram og tilbake. Plutselig kommer det inn noe som enten må omformuleres eller som er litt uprestist. Avsnittet om Åndeeggene er helt sentralt, og det må bli stående slik denne artikkelen nå er blitt. Bra at du tok vekk det fra VAdemekum. Det kunne misforstås, og da er det bedre å få det vekk. Ellers måtte det skrives til en masse nytt. Det er så mange som nå stoler på denne artikkelen, så jeg er nødt til å følge opp hele tida. Men den nærmer seg det optimale nå. Gommo

Enig, syns den begynner å bli bra. Flyttene dine og sammenføyningene dine er fine. Håper du syns at flyttet mitt av sitatet fra Napoleon funker. Ellers tror jeg det bille være fint å samarbeide Jødesaken og Religiøs toleranse. --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 10:18 (CET)

Kjære Barbrobrud! Det er nå gjort. Jeg sender nå en mail til en av wikipedianerne, om det er mulig å skaffe et foto av det rette blomstertrykket. Gommo

Kjempefint. Ser at det er krefter som jobber for å få artikkelen opp på utmerka nivå. Da kommer den (og du (og jeg)) til få kjørt seg en gang til. Ser bl.a. at det diskuteres språk., a-former f.eks. Det er bra du skriver "tida" slik jeg ser det. (Skjønner ikke hva de mener med at det ikke er konsistent i henhold til -a former . Det er vel bare bergensere som bruker gjennomført -en form i samtlige hunkjønnsord!?, t.o.m. "kuen".) Og så spørs det hvor jublende språk de vil godta, jfr. adjektiv og andre former for ære-være. De har jo stilmanualer de forholder seg til. For å si det sånn, jeg tror ikke artikkelen taper på og strippes litt, men samtidig er det litt friskt med blomsterspråket ditt. Og så var det det at "Om smag og behag.." ikke er kommet med på verklista til slutt. Den bør vel inn på rett sted. Lykke til med Jan van Huysum. --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 14:01 (CET)

Det er bra. Det er ikke mye blomsterspråk i artikkelen. Men såpass må det være når det handler om Wergelande. Han er dog vår største botaniker blant lyrikerne for å si det slik. Gommo

Gjennomlesning til Utmerket

[rediger kilde]

Hei Gommo. Nå må du følge med, for nå er det begynt diskusjoner om artikkelen på diskusjonssida vedr Wergeland-artikkelen. Se på det nederste (jfr det som er datert 2008), de øverste diskjusjonene er forelda. NB! I stedet for å undertegne, trykk på den tiende knappen over redigeringsvinduet. Så får man automatisk underskrift inkl dato. (Det ser ut som en bølgestrek før lagring, men i det man lagrer blir det omgjort til underskrift med datering. Og det er lurt!!!!) Og her er lenke til diskusjonssida: http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Henrik_Wergeland. Lykke til. --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 15:06 (CET)

Jeg følger med. Skal gjerne lage innledningen litt mer omfattende. Og det er meningen å lese igjennom for å knipe feil.--Gommo 15. feb 2008 kl. 16:00 (CET) Gommo

Bra, men svar på diskusjonssida, og ikke til meg. Flott med undertegning. --85.166.17.73 15. feb 2008 kl. 16:54 (CET)

Greitt.--Gommo 15. feb 2008 kl. 17:52 (CET)--Gommo 15. feb 2008 kl. 17:52 (CET)

Heia Gommo. Litt sånn uoffisielt: Du skriver så det er til å grine av. Stå på. Tror det er perfekt lengde på innledning. Bra med oppdeling i tre avsnitt. Burde det vært en linje om religiøs toleranse i samband med at han ikke bare nøyde seg med å skrivve? --Barbrobrud 15. feb 2008 kl. 19:19 (CET)


Jeg synes overskriften Religviøs toleranse er bra. Det står jøder både under bildet oi i samband med uttdypende artikkel, så det bør klarfe seg. --Gommo 15. feb 2008 kl. 20:40 (CET)

Wergeland på norske sedler

[rediger kilde]

Henrik Wergeland prydet to av seriene med norske pengesedler. Det var 100 kr. i serie IV (1949–1962) og serie V (1962–1977). Forøvrig var 100 kr. i serie VI (1977–1994) prydet av søsteren Camilla. Jeg synes det er verdt å ta dette med i artikkelen, men jeg lar deg avgjøre både hvorvidt det bør med og hvor det skal plasseres. Kanskje i et avsnitt nederst som heter Diverse eller Annet? Opp til deg. :) –Peter J. Acklam 16. feb 2008 kl. 18:19 (CET)

I artikkelen om Camilla er det nevnt at hun var på hundrekroneseddelen, og det er ikke vanskelig å putte det inn et sted i det siste avsnittet om broren. Det ble jo noe avisskriverier da Wergeland ble tatt vekk fra seddelen i sin tid. Det vgar noen som mislikte at han forsvant. Skal vel finne en plass for dette. Det er ellers nesten ikke grenser for hva som kunne være med i denne artikkelen om Henrik. Takk for innspillet. --Gommo 16. feb 2008 kl. 18:47 (CET)

Innrykk

[rediger kilde]

Et tips: Du lager innrykk med kolon:

Dette er ett kolon,
dette er to,
og dette er tre,
fire,
og
så
videre.

Dette er lurt når du svarer på andres innlegg. ;) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 16. feb 2008 kl. 19:29 (CET)

Takk!--Gommo 16. feb 2008 kl. 19:54 (CET)
Bare hyggelig! Det holder for øvrig med ett kolon av gangen. :) — H92 OOOO (d/t · b/c · @) 16. feb 2008 kl. 20:43 (CET)
Tenkte jeg det ikke--Gommo 16. feb 2008 kl. 20:48 (CET)

Wergelands barndom i Kristiansand

[rediger kilde]

Kjenner du denne? http://www.arkivverket.no/kristiansand/smakebiter/kjente/forfattere/wergeland.html --Barbrobrud 16. feb 2008 kl. 22:20 (CET)

Jeg kjenner ikke akkurat denne framstillinga, men det meste er kjent fra andre kilder. Artikkelen er så god og etterrettelig at det bør legges ut lenke til den. Det eneste er at Leiv Amundsen i Brevene til Amalie har korrigert årstallet for Henriks første brev til sin far, og sier det skal være fra 1816. --Gommo 16. feb 2008 kl. 22:36 (CET)

Hovedinnledninga

[rediger kilde]

Det er litt vanskelig å få flyt i andre avsnittet i innledninga. Både brurkerTpb og undertegna har jobba litt med saken. Om/når du har mulighet, ta en kikk. Kanskje du har noen smarte løsninger. --Barbrobrud 17. feb 2008 kl. 09:01 (CET)

Jeg har allerede konstatert at Tpb har en annen type stilsans enn meg. Han senker "tempoet" i framstillinga, og det er for så vidt greitt. Jeg skal se på det, men går videre med verklistta. --Gommo 17. feb 2008 kl. 09:09 (CET)

Redigeringsknapper

[rediger kilde]

Du bør lære deg to sentrale redigeringsknapper (jfr. knappelinja der du fant undertegningsknappen).

  • Knapp to: skråstil. Dvs. du markerer tittelen du vil skråstlle så den blir blå, og følger opp med et enkelt trykk på den skrå I-knappen. Da dukker det opp en form for gåseøyne som blir til skråstil når du lagrer. (Verk og sånn skal jo skråstilles.)
  • Siste knapp: hermetegn. Samme framgangsmåte som beskrevet over, bare at du trykker på hermetegnknappen. (Dikt som inngår i andre verk, samt sitater i løpende tekst skal settes i denne typen hermetegn.)

Dette er luuuuuurt, og bra å få det korrekt først som sist, og du sparer mange for masse tid og misforståelser. (Trolig er dette grunnen til at ryddemerket har kommet tilbake igjen til Wergelandartikkelen, til tross for anbefalt.) Tommelfingerregel: Hold deg unna manuelle gåseøyne! LYKKE TIL. --Barbrobrud 26. feb 2008 kl. 05:51 (CET)

Takk! Det er imidlertid et problem, og det er at knappelinja ikke alltid kommer opp, uvisst av hvilken grunn.--Gommo 26. feb 2008 kl. 08:15 (CET)

Forhåndsvisning

[rediger kilde]

Under redigeringsvinduet har du forhåndsvisning. Dette kan være lurt å bruke istedenfor veldig hyppige lagringer for hver liten retting. ;) — Jeblad 3. mai 2008 kl. 13:40 (CEST)[svar]

Jeg er veldig enig. Det er bare det at jeg har opplevd å miste flere timers arbeid på den måten, så jeg tør rett og slett ikke! Men kan du fortelle meg hvordan jeg skal lage fotnoter? --Gommo 3. mai 2008 kl. 13:55 (CEST)[svar]
Skriv <ref> innhold i referansen </ref>. Under overskriften Referanser skriver du <references/>. — H92 (d · b · @) 3. mai 2008 kl. 14:01 (CEST)[svar]
Takk, skal prøve å få det til.--Gommo 3. mai 2008 kl. 14:07 (CEST)[svar]
Det finnes også flere maler for standardisering av referansene, se f.eks. {{kilde www}}. — H92 (d · b · @) 3. mai 2008 kl. 14:32 (CEST)[svar]

Henrik Wergeland igjen

[rediger kilde]

Har kopiert Wergelandartikkel-kommentaren fra deg til meg over til diskusjonssida om Henrik Wergeland, og gitt svar der. Beste hilsen Barbrobrud 14. aug 2008 kl. 06:51 (CEST)

Nyromantikken

[rediger kilde]

Hei! Jeg støtte tilfeldigvis på det ordet i går, da jeg bladde litt i en bok om Frans Widerberg. Han stilte da ut et nokså naturalistisk bilde i 1956 sammen med sine karakteristiske, og fikk passet påskrevet. (Så vidt jeg husker, mente han at det var viktig ikke å miste røttene sine). Det bør kanskje nevnes at uttrykket brukt i dag om nålevende, ofte blir brukt i nedsettende sammenhenger? Jeg er usikker på om - og i tilfelle hvor det kan passes inn, så jeg overlater saken til deg. Mvh: Bjørn som tegner 29. apr 2009 kl. 10:06 (CEST)

Jeg tror ikke det er fare for misforståelser når vi snakker om nyromantikk i forbindelse med 1890-årene i Norge. Alle litteraturhistorier har noe om det. Og noen bruker det i vid mening, andre i mer begrenset. Strengt tatt er den nyromantiske retning mot slutten av 1800-tallet en relativt smal stripe i helhetsbildet. Nettum diskuterer bruken i "Norges litteraturhistorie" (Cappelen) I svensk litteraturhistorie er "Nyromantikken" brukt om en helt annen periode, nemlig mer i retning av høyromantikk eller nasjonalromantikk sånn litt før midten av 1800-tallet. Den første romantiske perioden sammenfaller da med middelalderen, med dens ridderiktning og romaner av typen "Tristan og Isolde".

Selve betegnelsen romantikk er i seg selv mangetydig, og brukes - ofte lettvint - og i vidt motstridende betydninger. Konteksten avgjør. Jeg synes ikke det er nødvendig å bringe inn Frans Widerberg her. Men det kan jo opprettes en egen artikkel om nyromantikk i malerkunsten? Du kan jo prøve deg! Det ligger i så fall utenfor mitt distrikt. Gommo 29. apr 2009 kl. 10:45 (CEST)Beste hilsen Gommo

Takk for avklaring - kanskje noe å bringe med til artikkelen om nasjonalromantikken som helhet?, men da som en liten hale mht. malerkunsten. Kunst eller politikk og etiketter er i det hele et minefelt for dillettanter som meg, der jeg foretrekker å ferdes med ytterste forsiktighet. Fortsatt god redigering! Bjørn som tegner 29. apr 2009 kl. 11:06 (CEST)

Artikkelen Knut Hamsun‎ er utmerket

[rediger kilde]

Artikkelen om Knut Hamsun‎, som du har bidratt aktivt til, er blitt rangert som en Utmerket artikkel. På vegne av alle oss som liker en grundig leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere vektige bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 3. aug 2009 kl. 12:16 (CEST)

Takk skal du ha! Og takk selv! Du er god å ha. Som du altså har sett, har 129ff igjen forsøkt å tilintetgjøre Otto Hageberg. Jeg har gitt ham et svar på diskusjonssida, som trolig kan danne utgangspunkt for å utvide "stubben". Jeg kan ikke skjønne at det er noe galt i å peke på at det ligger forskingsoppgaver foran oss, og at Hageberg har formulert dem temmelig presist. Ikke at jeg har tenkt å bli Hamsunforsker. Men det som har skjedd, og som også Hageberg peker på, er at den biografiske litteraturen om Hamsun har kommet til å overskygge forskningen på hans diktning. Det er synd. Jeg har en mistanke om at når Hamsun er så populær, skyldes det at han faktisk er nokså enkel, og at mange lesere bare får med seg overflatestrukturen som har en del til felles med triviallitteratur.Gommo 3. aug 2009 kl. 13:38 (CEST)
Nåja, her tror jeg faktisk jeg må gi 129osv rett. Wikipedia er neppe det rette stedet for å videreformidle Hagebergs kronikk, i alle fall ikke i den formen det hadde, hvor hovedbudskapet ikke var forskningsutfordringene, men Hagebergs skepsis til og relative nedvurdering av forfatterskapet. MHaugen 3. aug 2009 kl. 23:07 (CEST)

God morgen! Nå har 129ff i nattens mulm og mørke, og etter at du skrev dette (overnfor) til meg, vært inne og strøket Hagebergsitatet og avslutningen. Jeg synes jo at nettopp det sitatet setter fingeren på noe helt vesentlig. Men det er lagt inn referanse til kronikken, så de som blir nysgjerrlige, kan lese kronikken i sin helhet. Det går også an å sammentrenge hovedpoenget i sitatet. Skal tenke på det.Gommo 4. aug 2009 kl. 08:07 (CEST)

Jens Peter Jacobsen

[rediger kilde]

God morgen. Jeg opprettet for ikke lenge siden artikkelen om en av Danmarks store forefattere i forskrekkelsen over at vi manglet dekning av ham, nemlig Jens Peter Jacobsen - som også hadde betydning for verdenslitteraturen, og nedslagsfelt i Norge. Jeg lagde et sammendrag av både den danske som den engelske artikkelen da jeg ikke hadde særlig mye litteratur selv liggende i huset. Selv om vår artikkel er noe bedre eller fyldigere enn de to respektive, er det egentlig en noe tam artikkel, mye preget av «namedropping». Med tanke på dine gode bidrag på Wikipedia hadde det vært fint om du hadde Jacobsen på blokken din ved neste korsveg. Ingen hast, og ikke ditt ansvar alene, men før eller siden bør vi vel få artikkelen opp på et høyere nivå. Finn Bjørklid 21. aug 2009 kl. 09:19 (CEST)

Takk for tilliten. I.P. Jacobsen ligger nokså langt unna mine områder for tida. Jeg jobber stort sett med saker og ting jeg arbeider med også i andre sammenhenger. Men stor og viktig, jaaa! Tryggve Andersen var svært opptatt av ham en periode.
Selv om en artikkel ikke skulle være fullkommen (det meste her i verden kan bli bedre), er det viktig at det står noe, og at det som står er korrekt. Godt begynt er halvt fullendt, heter det som kjent. Jeg har stor respekt for dine innspill. Og jeg har kastet et blikk på det du har gjort med I.P. Det ser da bra ut!
Jeg skulle gjerne har skrevet mer om dansk litteratur. For eksempel skulle jeg gjerne ha sett på artikkelen om Harald Kidde, hvis en slik artikkel i det hele tatt finnes. Stor begavelse som døde i 40-årsalderen under spanskesyken. Men han har skrevet Helten, og den har gitt meg store leseropplevelser. Og mye av boka foregår på Anholt! Navnet er ikke nevnt i teksten, men beskrivelsen er ikke til å ta feil av. Anholt har tydelig spilt en rolle i litteraturhistorien. Også Peder Paars av Holberg foregår for en stor det på Anholt.
Oppgavene er legio, og Wikipedia blir aldri "mett". Takk for din innsats. Vennlig hilsen Gommo 21. aug 2009 kl. 11:03 (CEST)
Mange takk for vennlige ord. Jeg er også tilhenger av at «noe tekst» er bedre enn ingen for da er det tross alt noe å sette tennene i. Jeg har dessverre ikke mye dansk litteraturhistorie liggende, og danske Wikipedia ligger noe etter vår, så der er det ikke mye å hendte. Det er også grenser for hva man rekker over selv om kan sette seg ønsker. Det beste er vel ikke å love for mye på en gang, men ta ting litt etter litt. Finn Bjørklid 25. aug 2009 kl. 09:02 (CEST)
Som du kanskje ikke har sett, har jeg fikset litt på artikkelen. Håper ikke du synes det gjør noe. Innholdet er neppe vesentlig endret. Har prøvd å få litt mer flyt i språket og supplert litt her og der. Har blant annet lest om igjen H C Andersen «Hønse-Grethes Familie», som også forteller Marie Grubbes historie i kortform. Gommo 25. aug 2009 kl. 10:53 (CEST)

Referanser

[rediger kilde]

Hei! Jeg har lagt inn riktige referansekoder for deg to ganger i dag. :-) Et vennlig råd; du bør nok lære deg dette selv. Lykke til med videre skriving! Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 2. nov 2009 kl. 19:48 (CET)

Hjertelig takk! Det er registrert. Jeg har prøvd å finne ut hvordan jeg skal få til det med referanser, men det er noe jeg gjør galt, derfor ba jeg om hjelp to ganger i dag.Gommo 2. nov 2009 kl. 20:15 (CET)

Tone Bjørneboe

[rediger kilde]

Hei! Jeg har sett at du er ivrig bidragsyter på artikkelen om Jens Bjørneboe. Vil bare gjøre deg oppmerksom på at det nå foregår en slettediskusjon vedr. artikkelen om Tone Bjørneboe. Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 25. nov 2009 kl. 16:33 (CET)

Takk skal du ha. Jeg la bare ut noe i håp om at andre ville følge opp. Skal se på saken. Det er kommet en artikkel om Lisel Funk. Da bør det ogsåstå noe skikkelig om Tone Bjørneboe. Hun var dog mor til hans tre barn. Og sikkert en betydelig person.Gommo 25. nov 2009 kl. 18:17 (CET)

Grieg

[rediger kilde]

Hei Gommo, det var fint om du kunne delta litt på diskusjonssiden også. Mange gode innspill, men jeg føler vi (og andre) må samkjøre oss. Vennlig hilsen Klausthemusician 9. mai 2010 kl. 14:33 (CEST)[svar]

Enig! Det var helt tilfeldig at jeg dumpet borti Grieg i går kveld, og dermed begynte jeg litt. Men her er det fremdeles en god del å gjøre. Wikipedia er en skummel bondefanger. Skal følge med, og gjøre litt nå og da.Gommo 9. mai 2010 kl. 14:46 (CEST)[svar]
Kunne du i så fall unnlate å formulere diskusjonsbidrag i hovedartikkelen ? Dette forvirrer leseren. Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 20:52 (CEST)[svar]
Når jeg har grepet til den utveien som du nå påtaler, skyldes det at jeg har nevnt liknende saker på diskussjonssiden, men det ble tydeligvis ikke oppfattet. Ved å gjøre oppmerksom på de aktuelle problemene i selve artikkelen, har det kommet respons så å si umiddelbart.Gommo 14. mai 2010 kl. 22:10 (CEST)[svar]
Du kan nå sannelig ikke klage over responsen på diskusjonssida, samtidig som du ikke kan vente at alle er av samme oppfatning som du, og så å si spiser dine forslag rått. Hvem løper vi om kapp med ?? Klausthemusician 19. mai 2010 kl. 18:15 (CEST)[svar]
Om forlatelse. Det var ikke vondt ment. Jeg er bare opptatt av sak, ikke person. Men jeg har tenkt å spørre Sven Nyhus om det siste spørsmålet. Du har sikkert for lengst forstått at jeg svært interessert i den folkemusikalske siden av saken.
Ser at du gjør en flott job, og det har jeg også gitt uttrykk for. Har lyst til å ta fatt på en konkluderende del, men har mye annet å gjøre som ikke har med wikipedia å gjøre over hodet. Det regner jeg også med at du har.Gommo 19. mai 2010 kl. 19:00 (CEST)[svar]

Artikkelen Bjørnstjerne Bjørnson er anbefalt

[rediger kilde]

Artikkelen om Bjørnstjerne Bjørnson, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 13. okt 2010 kl. 13:49 (CEST)

Veldig hyggelig. Har enda ting som jeg gjerne vil ha gjort med Bjørnsaonartikkelen.

Tar det etter hvert.Gommo 13. okt 2010 kl. 18:38 (CEST)

Draumkvedet

[rediger kilde]

Jeg har fått forslag om å nominere artikkelen om Draumkvedet til Anbefalt Artikkel. Hva tror du om det? Ser du noe som burde vært gått gjennom en gang til først? Jeg tror ellers gjerne at ingressen kan utvides litt. 10-14 linjer, som et sammendrag av det hele, pleier å være en god regel. Ha en god dag! Mvh --M Haugen 9. mar 2011 kl. 11:01 (CET)

Fint. Jeg skal se på det. Gommo 10. mar 2011 kl. 20:40 (CET)

Artikkelen Draumkvedet er anbefalt

[rediger kilde]

Artikkelen om Draumkvedet, som du har bidratt aktivt til, er blitt anerkjent som en anbefalt artikkel. På vegne av alle oss som liker en god leksikalsk behandling av interessant stoff: Takk for innsatsen, og gratulerer med utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh M Haugen 3. sep 2011 kl. 20:31 (CEST)

Takk! Så håper jeg at noen finner fram til sekundærlitteraturen. Draumkvedet og visjonsdiktning i det hele tatt, er et spennende tema. Johannes åpenbaring er f.eks. et typisk eksempel på visjonsdiktning. Hos Henrik Wergeland, som ikke kjente Draumkvedet, er det sterke innslag av visjonsdiktning. Mange har i senere tid satt Draumkvedet i forbindelse med nær-døden-opplevelser. Gommo 3. sep 2011 kl. 22:25 (CEST)

A barnstar for you!

[rediger kilde]
The Writer's Barnstar
Har ofte mykji morro av å se artiklene om folklore. Spesielt en del av det her rundt folkediktning og tusser og troll. :) — Jeblad 7. sep 2011 kl. 14:57 (CEST)
Takker og bukker. Gommo 8. sep 2011 kl. 12:28 (CEST)

Kjell Heggelund

[rediger kilde]

Hei. Du har satt inn at han døde 8. februar i år, men ikke lagt inn noen kilde på det. Jeg får ikke opp at han er død ved søk på Google. Kan du legge til en kilde? --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 10. feb. 2017 kl. 12:09 (CET)[svar]

Hei! På diskusjonssiden vises det til en stor artikkel i dagens Klassekamp s.22-23. Der står det om Heggelund under "Ved veis ende". Artikkelen har overskriften: "En ironisk mystiker", og er skrevet av Sara Hegna Hammer. Sitat: "Onsdag denne uka gikk forfatteren og litteraturforskeren bort etter lang tids sykeleie." Noen av Heggelunds dikt er også gjengitt i avisen.

Jeg gikk i sin tid på hans forelesninger. Han var dyktig og myndig. Man kan vel fylle på litt fra omtalen i wikipediaartikken. Den er tynn. Du er herved oppfordret. Vennlig hilsen Gommo

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brukerdiskusjon:Gommo&oldid=21361660»