Hopp til innhold

English Racing Automobiles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
1936 1,5-liters ERA R6B, kjørt av Dudley «Doc» Benjafield

English Racing Automobiles (ERA) var en engelsk produsent av racerbiler som var aktiv fra 1933 til 1954.

1935 ERA D-Type R4D

ERA ble grunnlagt i november 1933 av Raymond Mays, Humphrey Cook og Peter Berthon, og var basert i byen Bourne i Lincolnshire. De hadde som ambisjon å framstille og konkurrere med en britisk Grand Prix-bil, men innså at en satsing på den øverste klassen var mer enn de hadde ressurser til. De valgte derfor å satse på voiturette-klassen, med 1,5-liters kompressorladede motorer, som omtrent tilsvarte den senere Formel 2-klassen.

I mai 1934 kunne de presentere det første ERA-chassiset, R1A, senere kalt ERA A-Type. Motoren var basert på en velprøvet sekssylindret Riley-konstruksjon, men modifisert på en rekke betydelige områder. Den hadde en kraftigere veivaksel og et nytt topplokk i aluminium for å klare kraftøkningen fra kompressoren. Motoren fantes i tre størrelser: den grunnleggende 1,5-liters, en 1,1-liters, og den kunne også ekspanderes opp til 2,0 liter. Chassiset var enkelt, med stive hjulaksler opphengt i langsgående bladfjærer.

Etter en del innledende problemer, som nødvendiggjorde en rekke modifiseringer, ble det klart at ERA hadde vinnerformel. Før året var omme hadde de tatt flere seire i konkurranse med mange mer etablerte merker. Senere kom den enklere B-Type, beregnet for salg til privatførere. ERA bygde fire A-Typer og tretten B-Typer. I 1937 ble A-type oppgradert til C-Type, med individuelt hjuloppheng foran og hydrauliske bremser. Bilene skulle dominere voiturette-klassen resten av tiåret.

Leslie Johnsons E-Type, GP2, utstilt på Donington Grand Prix Exhibitions museum

Til 1938-sesongen presenterte ERA den helt nykonstruerte E-Type, men selskapet manglet penger til å utvikle bilen for å matche de italienske konkurrentene. Bare to biler ble bygd før andre verdenskrig brøt ut.

Da racing begynte igjen etter krigen gikk Mays og Berthon til British Racing Motors-prosjektet, og ERA ble solgt til racerføreren Leslie Johnson, sammen med de to ERA E-Type bilene som ble bygget i 1939. Johnson reetablerte selskapet i Dunstable i 1947, og med en del oppgraderinger oppnådde bilene brukbare resultater i de første etterkrigsårene, først og fremst i britiske løp.[1]

I den første Formel 1-sesongen, 1950, deltok flere ERA-biler, men den gamle konstruksjonen var ikke konkurransedyktig. I 1952 ble mesterskapet kjørt etter Formel 2-regler, og ERA oppgraderte bilen til G-type, med en 2-liters Bristol-motor. Stirling Moss kjørte, men resultatene var skuffende, med tre brutte løp.

Racingvirksomheten opphørte i 1954, og Johnson solgte selskapet til Bristol, som brukte bilen som basis for en satsing på Le Mans. Dette skulle gi dem flere klasseseire på midten av 1950-tallet, og de fokuserte selskapet på forskning og utvikling (R&D).[2] Selskapet ble solgt videre til Zenith Carburettor Ltd, som igjen ble kjøpt opp av forgasserprodusenten Solex.

Selv om navnet ble endret til Engineering Research and Application Ltd, og de fremdeles først og fremst var et R&D-selskap, som gjorde ERA fortsatt litt arbeid innen racing. På 1980-tallet ga de navn til ERA Mini Turbo, en turboladet utgave av Mini.

1934 1,5-liters ERA R2A på Laguna Seca i 2008

De aller fleste av ERAs biler fra før krigen eksisterer fortsatt, med kontinuerlig og verifiserbar proveniens. De konkurrerer fremdeles innen historisk racing.

Varemerket ERA eies idag av en britisk kit car-produsent.

Fullstendige Formel 1-resultater

[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (resultater i fet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

Sesong Chassis Motor Dekk Fører 1 2 3 4 5 6 7 8
1950 GBR MON 500 SUI BEL FRA ITA
E-Type ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Leslie Johnson Ret
E-Type ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Peter Walker Ret*
E-Type ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Tony Rolt Ret*
B-Type
C-Type
ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Cuth Harrison 7 Ret Ret
C-Type
A-Type
ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Bob Gerard 6 6
1951 SUI 500 BEL FRA GBR GER ITA ESP
B-Type ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Bob Gerard 11
B-Type ERA 1,5 L6 k D Storbritannias flagg Brian Shawe-Taylor 11
1952 SUI 500 BEL FRA GBR GER NED ITA
G-Type Bristol BS1 2,0 L6 D Storbritannias flagg Stirling Moss Ret Ret Ret
* Delt kjøring

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • ERA Gold Portfolio, 1934–1994, Brooklands Books - en samling av historiske og samtidige artikler om ERA, inkludert hele teksten til John Lloyds The Story of ERA.
  • ERA: The History of English Racing Automobiles, David Weguelin, White Mouse Press: dyr og sjelden, men enormt detaljert og rikt illustrert bok som dekker karrieren til alle bilene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norman Smith (20. april 1951). «Case History of the E-Type E.R.A., A Promising Venture Which Ended Unhappily». Autosport. 
  2. ^ Maréchal, Christian: «Learning Curves», magasinet Classic and Sportscar, juni 1996.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata