Hopp til innhold

Europaparlamentsvalget 2024

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europaparlamentsvalget 2024[1]
6.–9. juni 2024
720 mandater på valg, 361 trengs for flertall
  Manfred Weber Iratxe García Jordan Bardella
Leder(e) av politisk gruppe i 2023. Manfred Weber Iratxe García Jordan Bardella
Parti Det europeiske folkepartiets gruppe Gruppen for Det progressive forbund av sosialdemokrater i Europaparlamentet Patrioter for Europa
Mandater
 188
 136
 84
  Valérie Hayer Ryszard Legutko og Nicola Procaccini[2] Philippe Lamberts og Terry Reintke
Leder(e) av politisk gruppe i 2023. Valérie Hayer Ryszard Legutko og Nicola Procaccini[2] Philippe Lamberts og Terry Reintke
Parti Forny Europa Gruppen av europeiske konservative og reformatorer De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse
Mandater
 77
 78
 53
  Manon Aubry og Martin Schirdewan
Leder(e) av politisk gruppe i 2023. Manon Aubry og Martin Schirdewan
Parti Den forenede europeiske venstrefløy/nordiske grønne venstre Gruppen Europa av suverene nasjoner Gruppeløse i Europaparlamentet
Mandater
 46
 25
 31
Europakommisjon før valget Von der Leyen-kommisjonen
6.–9. juni 2024

‹ 2019 EUs flagg 2029 ›

Europaparlamentvalet 2024 ble holdt i EUs medlemsland i perioden 6.–9. juni 2024 for å velge medlemmene av Europaparlamentet for perioden 2024–2029. Valget var det tiende alminnelige og direkte valget til Europaparlamentet, etter det første som ble holdt i 1979.[3]

Parlamentet ble ved valget i 2024 utvidet til 720 medlemmer, etter at det i perioden 2019–2024 og etter Brexit, hadde bestått av 705 medlemmer.[4]

Valgdeltakelsen som hadde vært økende siden valget i 2014 økte til 51,05 % i hele EU, mot 50,66 % ved valget i 2019.[5]

Det tiende euriopaparlamentet ble konstituert 16. juli 2024.[6]

Endring i politiske grupper[rediger | rediger kilde]

Gruppen Patrioter for Europa (PfE) etterfulgte den tidligere gruppen Identitet og demokrati, og ble den tredje største gruppen i parlamentet. Det tyske partiet AfD kom ikke med i PfE, og organiserte derfor en ny gruppe kalt Gruppen Europa av suverene nasjoner. Dermed hadde Europaparlamentet med Gruppen av europeiske konservative og reformatorer, tre grupper til høyre for det kristeligdemokratiske Det europeiske folkepartiets gruppe.

Valgordning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Valg til Europaparlamentet

Det er opp til hvert land hvordan valget gjennomføres, bortsett fra noen felles regler for hele unionen. Valgene skal holdes innenfor samme tidsperiode, og valgene skal holdes som proporsjonale forholdstallsvalg. Unionsborgere bosatt i et annet EU-land kan stemme og stille til valg også der.[4]

De største europeiske partienes toppkandidat, såkalt spitzenkandidat foran valget i 2024
Ursula von der Leyen Nicolas Schmit Marie-Agnes Strack-Zimmermann
Det europeiske folkeparti Det europeiske sosialdemokratiske parti Liberale ALDE

«Chinagate»[rediger | rediger kilde]

Natt til 23. april 2024 ble Jian Guo, en assistent til medlem av Europaparlamentet og AfDs toppkandidat til valget i 2024 Maximilian Krah, arrestert. Tysklands riksadvokat (Generalbundesanwalt) anklaget Guo for spionasje til fordel for en utenlandsk hemmelig tjeneste. Siktelsen gikk ut på at Guo skulle ha informert Kinas departement for statssikkerhet om indre forhold i Europaparlamentet, og ha spionert på opposisjonelle kinesere i Tyskland.[7][8][9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Europaparlamentet: foreløpig resultat per 11. juli 2024
  2. ^ ECR hjemmeside
  3. ^ «Council confirms 6 to 9 June 2024 as dates for next European Parliament elections». Rådet. 23. mai 2023. Besøkt 6. desember 2023. 
  4. ^ a b «Hvad er EU-valget, og hvordan foregår det?». Europa-Parlamentsvalget 2024: alt hvad du bør vide (engelsk). Besøkt 9. desember 2023. 
  5. ^ «Home | 2024 European election results | European Union | European Parliament» (engelsk). Besøkt 14. juli 2024. 
  6. ^ «Home | 2024 European election results | European Union | European Parliament» (engelsk). Besøkt 12. juli 2024. 
  7. ^ «Assistants | Maximilian KRAH | MEPs | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). 28. januar 1977. Besøkt 25. april 2024. 
  8. ^ Schmidt (SWR), Andrea Becker (RBB), Michael Götschenberg (ARD-Hauptstadtstudio), Georg Heil (RBB) und Holger. «Spionierte Mitarbeiter von AfD-Politiker Krah für China?». tagesschau.de (tysk). Besøkt 25. april 2024. 
  9. ^ «Nach "Russiagate" nächster Spionageskandal um China». euronews (tysk). 23. april 2024. Besøkt 25. april 2024.