Hopp til innhold

Epimethevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Danaë
Epimethevs blir tilbudt boksen av Pandora
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnἘπιμηθεύς
ForeldreIapetos og Klymene[1][2]
MakeZevs
BarnPyrrha, Efyra,[3] Profasis[4]
TeksterHesiod
Hyginus

Epimethevs (gresk Ἐπιμηθεύς, «etterpåklokskap», bokstavelig «ettertanke», men i betydning slik en tåpe som ser bakover mens han løper framover) er i gresk mytologi bror av Prometheus (gresk Προμηθεύς, «forutseenhet», bokstavelig «fram-tanke»), og til sammen var de et par titaner som «fungerer som representanter for menneskeheten».[5] De er uatskillelige sønnene til Iapetos som i andre sammenhenger er referert til som far til Atlas. Mens Prometheus er framstilt som oppfinnsom og smart er Epimethevs framstilt som tåpelig.

I henhold til Platons bruk av den gamle myten i hans Protagoras[6] var tvillingtitanene overdratt oppgaven å fordele egenskaper og karaktertrekk blant de nyskapte dyrene; Epimetheus var ansvarlig for å gi en positiv egenskap til hvert dyr, men da det var tid for å gi mennesket et positivt trekk, manglet han forutseende klokskap til å ha noe igjen.[7] Prometheus besluttet at menneskehetens egenskaper måtte bli å styre kunstartene og ilden som han stjal fra gudene. Prometheus måtte senere stå til rette for sin forbrytelse. I konteksten av Platons dialog, «Epimetheus, det vesen hvor tanke fulgte produksjon, representerte naturen i betydningen av materialisme, alt ettersom tanke kommer senere enn tankeløse kropper og deres tanketomme bevegelser.»[7]

I henhold til Hesiod, som gjorde henvisninger til fortellingen to ganger,[8] var Epimethevs den som aksepterte Pandoras gave fra gudene. Deres ekteskap kan ha vært antatt (og ble det av senere forfattere), men det er ikke nevnt uttrykkelig i Hesiods tekster.

Pyrrha ble i senere myter datteren av Epimethevs og Pandora. Hun giftet seg med Devkalion, og de ble de eneste overlevende da Zeus ville tilintetgjøre menneskene med en syndflod.

I moderne kultur

[rediger | rediger kilde]

Epimethevs spiller en nøkkelrolle i filosofien til Bernard Stiegler, og særlig i begrepene for hans forståelse av forholdet mellom technogenesis og anthropogenesis. I henhold til Stiegler er det betydningsfullt at Epimethevs er helt glemt i filosofien til Martin Heidegger. Forfatteren Les Amis, i hans bok Commemorating Epimetheus (2009), gjenoppretter verdien av Epimethevs, og han er kreditert for å føre til verden vår kunnskap om vår avhengighet av hverandre, beskrevet i fenomenologiske begreper som å dele, å bry seg, å møte, å oppholde, og å elske. Carl Schmitt, i hans bok Ex captivitate salus beskrev seg selv som «kristen Epimethevs».[9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hesiod: Theogonien, 507; Hesiod: Arbeid og dager, 54; Hyginus: Fabulæ 142
  2. ^ Eller Asia ifølge Pseudo-Apollodorus 1.8
  3. ^ Simonides: Fragment 596
  4. ^ Pindaros: Pythiske sang 5
  5. ^ Kerenyi (1951), s. 207
  6. ^ Platon: Protagoras, 320d-322a
  7. ^ a b Strauss, Leo (1953): Natural Right and History, University of Chicago Press, s. 117.
  8. ^ Referansen gjelder de engelske oversettelsene av Hesiod; Theogony, 527ff; Works and Days, 57ff
  9. ^ «Indagini su Epimeteo tra Ivan Illich, Konrad Weiss e Carl Schmitt» (PDF). Il Covile. 2008.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kerenyi, Karl (1951): The Gods of the Greeks, ss 209ff.
  • Graves, Robert [1955] (1960): The Greek Myths, 39.a-j
  • Amis, Les (2009): Commemmorating Epimetheus.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]