Hopp til innhold

Drømmetydning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Drømmetydning er prosessen med å finne meninger med drømmer. En tar utgangspunkt i det manifeste drømmaterialet (det en husker fra drømmen) for å finne det latente drømmaterialet (drømmens skjulte menig). Det latente drømmeinholdet skal gi drømmeren oversikt om sine ubevisste ønsker, tanker og begjær.

Tempelruiner ved Uruk, der handlingen i Gilgamesj-eposet utspiller seg.
Succubus. Franz Müller-Münster, 1902.

I oldtiden ble drømmer iblant tolket som varsler. Den eldste bevarte drømmetydning opptrer i Gilgamesj-eposet, der helten drømmer om sin motstander Enkidu. I den første drømmen ser Gilgamesj en meteor som lander i en mark utenfor Uruk. Gilgamesj dras mot steinen som om den var en kvinne. Med stor møye løfter han den og drar den hjem til sin mor, gudinnen Ninsun. I den neste drømmen finner Gilgamesj en øks liggende i gaten. Folk flokker seg rundt den, overveldet av beundring. Gilgamesj blir selv begeistret for øksen, og tar den med til moren sin og legger den for hendes føtter. Ninsun forteller sønnen at både steinen og øksen skal tydes som en mann han kommer til å møte, og som vil vise seg å bli hans beste venn.[1]

I Bibelen er der flere steder hvor drømmer tillegges vekt. I 1. mosebok 28,12-13 så Jakob en stige reist til himmelen, og hørte Herrens røst: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt[2] Josef tydet faraos drømmer.[3] For mange av de egyptiske gudene var det bygd egne drømmetempler, dit folk kunne søke hjelp fra guden gjennom drømmer.[4] Tolkien bistod ved utgravningen av et romersk tempel i Gloucestershire som trolig har fungert slik, viet til guden Nodens.[5]

Artemidoros fra Daldis var antikkens mest kjente drømmetyder. Rundt år 100 reiste han omkring, samlet og tolket drømmer.[6] I gresk litteratur opptrer typisk en budbringer i drømmen, en mann eller kvinne som guden sender for å formidle gudens budskap.[7]

I middelalderen pågikk diskusjoner om drømmer var sanne eller falske, sjelelige eller kroppslige, profetiske og sendt fra Gud, eller fra djevelen, som incubus og succubus.

I moderne tid har Freud, Carl Jung og Hall fremlagt ulike teorier om drømmer og deres betydning.

Freuds metode

[rediger | rediger kilde]

Drømmetydning

[rediger | rediger kilde]

Drømmens motiv og forvrenginger i drømmene Freud mente at drømmen alltid hadde en ønskeoppfyllelse som motiv. Dette ønsket kunne være åpenlyst eller det kunne være skjult grunnet forvrenging. Forverringer kunne oppstå i drømmen av forskjellige grunner. Blant annet ved at drømmens ønske var for «motbydelig» for drømmeren, så det ble sensurert i det underbevisste og det resulterte i en forvrenging som kom fram i det manifeste drømmeinholdet. For å likevel finne fram til ønsket måtte en studere de direkte og indirekte konsekvensene av drømmen, samt drømmens materiale. Enkelte objekter kunne symbolisere forskjellige ting. For å tolke drømmen var en forhistorie (en historie om hva en gjorde på drømmedagen) nødvendig. Da materialet i drømmen ofte symboliserte forskjellige ting ettersom hva som hadde blitt assosiert med dem på drømmedagen.

Biologisk drømmestimuli

[rediger | rediger kilde]

Freud påsto det var tre biologiske drømmerstimuli. Indre sensorisk stimuli – Sanseinntrykk påvirket av det indre resulterer i en drøm. Indre organisk (somatisk) stimuli – Kroppens indre situasjon resulterer i en drøm. Ytre sensorisk stimuli – Sanseinntrykk påvirket av det ytre resulterer i en drøm. For eksempel kan en, hvis en er svært varm om natten, drømme at en er om gitt av flammer og ild.

Drømmematerialet – hukommelsen i drømmen

[rediger | rediger kilde]

Drømmenes tre severdighet er knyttet til drømmematerialet. Drømmematerialet er objektene i drømmen. For eksempel landskapet drømmen finner sted i eller et menneske en kjenner. Den første av drømmens severdigheter er at drømmen foretrekker det uviktige (ting og personer som en ikke reflekterte mye om når en opplevede dem i våkentilstand). Den andre severdighet er at drømmen som oftest foretrekker opplevelser fra drømmedagen (dagen før en drømte). Den siste severdighet med drømmen er at den behersker minner fra vår tidligste barndom som vi i våken tilstand er ute av stand til å memorere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  • Sigmund Freud 1900 – Drømmetydning. Norway, J. W. Cappelen forlag AS