Hopp til innhold

Fritt Folk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fritt Folk kan også vise til en arbeideravis i Sogn og Fjordane, se Fritt Folk (Høyanger)
Fritt Folk
LandNorge
TypePeriodikum
Grunnlagt1936; 88 år siden
Nedlagt1945
NasjonalbiblioteketFritt Folk på Nasjonalbiblioteket

Fritt Folk var en avis som ble utgitt i Oslo fra 1936 til andre verdenskrig sluttet våren 1945.[1] Avisa var hovedorgan («riksorgan») for Nasjonal Samling (NS), Quislings nasjonalsosialistiske fascistparti før og under krigen.

Vidkun Quisling, «fører» i NS, taler foran en reklameplakat for partiorganet Fritt Folk, landets «billigste» og «beste» avis, under et bedriftsmøte i februar 1941.
Oppslag i partiavisa Fritt Folk 10. september 1941 om rikskommissar Terbovens og SS-sjefen Rediess' unntakstilstand i Oslo, Aker, Asker og Bærum etter den «marxistiske» melkestreiken i byen.

Fritt Folk ble utgitt i perioden fra 26. mars 1936 til 7. mai 1945 .[1] Avisa erstattet Nasjonal Samling som utkom mellom 1934 og 1936. Fritt Folk ble utgitt som dagsavis fram til oktober 1936, deretter som ukeavis fram til 1. april 1940 da den på ny ble dagsavis.

11. april 1940 krevde NS' riksøkonomisjef John Thronsen at Nasjonal Samlings partiavis skulle trykkes av Aftenpostens trykkeri. Samtidig kom det pålegg om at avisa skulle ligge som vedlegg i samtlige Oslo-aviser.

I august 1940 ble Arbeiderbladets lokaler og trykkeri på Youngstorget i Oslo beslaglagt og stilt til Fritt Folks disposisjon. Fritt Folk ble aldri særlig utbredt ut over NS' egen medlemsmasse og inneholdt stort sett propaganda for okkupasjonsmakten og NS, om krigens forløp, politiske nyordninger og annet, men kunne også være kritisk til NS' virksomhet, særlig mot slutten av andre verdenskrig. Fritt Folk var som alle andre aviser som fikk lov til å komme ut, underlagt Presseabteilungs sensurbestemmelser. Etter krigen ble det dokumentert at opplaget sjelden passerte 20 000 eksemplarer[2], selv om det påstås å ha vært opp mot 100 000 inkludert gratis-distribusjon.

Andre NS-publikasjoner ble i perioder lagt ved som tillegg, deriblant Hirdmannen og Norsk Arbeidsliv.

Redaktører

[rediger | rediger kilde]

Fra høsten 1937 og ut året 1939 redigerte i praksis Halldis Neegaard Østbye partiavisa.[3] Hun var propagandasjef i NS og innbitt jødehater.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]