Hopp til innhold

Flekkefjordbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flekkefjordbanen
Flekkefjordbanen ved Lundevatnet.
Info
TypeJernbane
SystemUelektrifisert jernbane
StatusNedlagt mellom Sira og Flekkefjord
UtgangsstasjonEgersund/Sira
EndestasjonFlekkefjord
Antall stasjoner36
Drift
Åpnet1. oktober 1904
Nedlagt1991
EierBane NOR
Operatør(er)Ingen, tidligere NSB
Type trafikkdresinsykling
Teknisk
Sporvidde1435mm, opprinnelig 1067mm
Lengde17 km
Lengde dobbeltspor0 km
Krysningsspor3 (Sira, Flikkeid, Flekkefjord)
Tunneler13
Planoverganger41

Kart
Flekkefjordbanen

Flekkefjordbanen er jernbanestrekningen fra Sira stasjon til Flekkefjord stasjon. Banestrekningen er 17 km lang med 13 tunneler. Den opprinnelige Flekkefjordbanen var en forlengelse av Jærbanen fra Egersund til Flekkefjord, en strekning som ble åpnet i 1904. I 1991 ble strekningen Sira – Flekkefjord nedlagt ved stortingsvedtak.[1]

I 1897 begynte arbeidet med Flekkefjordbanen som da var smalsporet. 1. oktober 1904 gikk det første ordinære toget fra Flekkefjord til Egersund.

Spesielt på strekningen mellom Flekkefjord og Sirnes er topografien krevende. Banen har stigning opptil 19 . Strekningen er 14,3 km, hvorav 5,4 km (38%) går i tunnel. Ravnejuvet tunnel, som med sine 1 174 m er strekningens lengste, var også Norges lengste tunnel i to år inntil Gravhalstunnelen stod ferdig i 1906. Ravnejuvet ble drevet for hånd.

Fra starten hadde strekningen to stasjoner, Flekkefjord stasjon og Sirnes. Flikkeid stoppested, som er omtrent på banens høyeste punkt, ble oppgradert til stasjon i 1912. Det kom også vanntårn og kullager der. Godstransporten fra Sira ble lenge kjørt med damplokomotiv. Alle bygninger langs banen ble tegnet av Paul Armin Due. Stasjonsbygningen i Flekkefjord ble revet i 1967, på Sirnes i 1977 og på Flikkeid i 1988.

Tilkobling til Sørlandsbanen

[rediger | rediger kilde]

I 1940 startet arbeidene med å koble sammen Flekkefjordbanen og Sørlandsbanen. Strekningen fra Sirnes til Sira (3,2 km) måtte legges i ny trasé. Samtidig ble banen lagt om til normalspor. Fra 1941 til 1944 gikk det tog med begge sporvidder. Tog mellom Flekkefjord og Egersund ble kjørt med smalsporet materiell. Anleggstrafikken mellom Flekkefjord og Sira ble kjørt med normalsporet materiell. Fra 1944 ble Flekkefjordbanen en sidebane til Sørlandsbanen og det ble nå bare benyttet normalsporet materiell.

Tunnelene på Flekkefjordbanen beholdt sin konstruksjonsprofil i fra smalsportiden, de ble med andre ord ikke utvidet. Kun Bakkekleivi tunnel mellom Sira og Sirnes fikk normalsporet profil.

For å kunne kjøre normalsporet togmateriell på banen, ble sporet senket i tunnelene ved at tykkelsen på ballastlaget ble redusert. Det var også restriksjoner på lengden på materiellenheter som kunne kjøres der. Persontogmateriellet som ble brukt på banen, hadde sidevinduer som ikke lot seg åpne og kun små lufteklaffer.

I 1946 ble den gamle jernbanetraséen mellom Sirnes og Moi tatt i bruk som veitrasé for hovedveien på strekningen mellom Kristiansand og Stavanger til erstatning for traséen over Tronåsen og Bakke bro fra 1844.

Nedleggelse og fredning

[rediger | rediger kilde]

I 1990 opphørte daglig drift av banen. Etter 1990 har banen vært brukt av turister, til dresinkjøring.

Flekkefjordbanen er tatt inn på Landsverneplanen for jernbanens kulturminner; delplan II, «Kunst fra Rallarens Haand». Som følge av dette blir banen vedlikeholdt og satt i stand.

Per 2009 var broene ettersett og reparert, slik at strekningen Drangeid – Sira igjen kunne trafikkeres av tyngre rullende materiell.

I 2015 ble Flekkefjordbanen fredet ved forskrift av Riksantikvaren.[2]

Per 2016 var hele banen igjen kjørbar for tog.

I 2017–2018 reetablerer BaneNOR kryssingssporet på Flikkeid stasjon. Den nordre sporvekselen ble flyttet fra det nedlagte «Halvorsen og Sønner sidespor» (industrispor) ca. ved km 2,5.

Banen kan i dag trafikkeres med dresiner mellom Flekkefjord stasjon og Bakkekleivi holdeplass. Dresinutleien skjer i regi av «Flekkefjordbanen AS»

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Vis B bruer ja T tunneler under 300 m nei
Vis V veier, D driftsanlegg og sidespor
Jærbanen
525,56 km Egersund (1944) 11,1 moh.
opprinnelig trasé
523,66 km Slettebø (1904)
Slettebø (133 m)
sidespor til Kjelland transformatorstasjon
Kjelland (1933)
Sleveland (1926)
Krossmoveien
515,99 km Klungland (1904) 85,9 moh.
Hedlandsåna (64 m)
Klungeland (321 m)
Løvold (114 m)
Omdalsgrendi (1933)
Dybingsgrendi (1926)
Birkeland (90 m)
Fv4264 Eiaveien
511,29 km Helleland (1904)
Sørlandsveien
Dyreidtødna (65 m)
Trodal (130 m)
Kam (50 m)
Åmodt (341 m)
508,14 km Årrestad (1912)
Fv4274 Årrestadveien
Kvernskar (53 m)
Hæstad (130 m)
Fv4272 Tekseveien
Revsland (1929)
Fv4270 Birkemoveien
498,15 km Ualand (1904)
Lundveien
Skjerpe (1930)
Rotten (192 m)
Lundveien (33 m)
Lundveien (33 m)
Eidselva (33 m)
Eidselva (33 m)
491,09 km Heskestad (1904)
Trolleskar (328 m)
Lundveien (ca. 50 m)
Likningstjørn (51 m)
Monen (1942)
Mona grustak (1939)
Drange (1933)
Fosseklampen (48 m)
Bjødnetødna (433 m)
Sprangfjell (121 m)
Øikto (227 m)
Vassenden II (101 m)
Vassenden I (19 m)
Stortunnelen (2 163 m)
Skjeggestad (1930)
Raase (1933)
Fv4242 Moiveien
Fv4242 Moiveien
Moisåna (52 m)
Moisåna (52 m)
industrispor
Fv4258 Skålandsveien
477,24 km Moi (1904) 58,4 moh.
Fv4256 Lindlandsveien
Lindland (1926)
Hamre (190 m)
Klubben (276 m)
472,76 km Tronvik (1926)
opprinnelig linje, nå
opprinnelig linje
Tronås (3 178 m)
Rogaland
Vest-Agder
Litlemoen (1944)
467 Osenvegen (110 m)
467 Osenvegen (110 m)
Sira
Sira
468,63 km Sira (1943) 72,7 moh.
Fv4204 Prestmovegen
Sørlandsbanen til Kristiansand
0,93 km Bakkekleivi (1943)
Bakkekleivi (63 m)
1,94 km Sirnesmoen (1944)
industrispor (Halvorsen og sønner sidespor, sporvekselen ble fjernet i 2017)
Sira (ca. 150 m)
467 Sirnesvegen
opprinnelig linje
2,88 km Sirnes (1904)
Skjeggestad (543 m)
Midgaren (665 m)
Ravnejuvet (1 174 m)
6,61 km Regevik (1926)
Eie II (28 m)
Eie I (52 m)
8,58 km Flikkeid (1904)
Lavoll (793 m)
Fv4152 Lavollbakken
9,63 km Lavoll (1935)
Loia II (110 m)
Loia I (317 m)
Soland III (51 m)
Soland II (105 m)
11,43 km Solandsveien (1933)
Soland I (128 m)
Straumland (185 m)
12,20 km Straumlandsveien (1951)
12,64 km Løgan
Loga (131 m)
13,34 km Logaåsen
Løgan (24 m)
14,00 km Loga (1904)
Ufer (379 m)
Selurelva (71 m)
15,09 km Selura (1926)
15,56 km Drangeid (1933)
Kråketo (130 m)
Austad (183 m)
Trolldalen (455 m)
17,14 km Flekkefjord (1904)

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]