Hopp til innhold

Gulden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fiorino, 1347
A: FLOR–ENTIA – florentinsk lilje
R: •S•IOHA–NNES•B – Johannes Døperen
Goldgulden med synlig islett av sølv

Gulden (av nederlandsk «gyllen») var opprinnelig en gullmynt, senere ble det også en valutaenhet og en sølvmynt.

De første gullmyntene av denne typen var den florentinske Fiorino d'oro, på latin florenus aureus, som er opphavet til navn som Floren og Florene (tysk), Florijn (nederlands), Florin (fransk og engelsk) og Forint (ungarsk), samt forkortelsene fl. eller f.

I de sør- og vestlige delene av Det tysk-romerske riket ble navnet gulden tatt i bruk om en mynt med en vekt av 22,91 gram og en verdi noe lavere enn Taler. Navnet er avledet av middelhøytysk guldin (pfenni(n)c/florin) som betyr omtrent «gullmynt».

Rundt år 1700 hadde en gulden en kjøpekraft som tilsvarer rundt NOK 300 – 400. I 1747 måtte en mester i grevskapet Sayn-Altenkirchen arbeide to dager for en gulden. En dagarbeider måtte arbeide på godseierens marker i tre dager á 13.5 arbeidstimer for å tjene det samme.

I Tyskland gikk mynten ut av bruk i 1871 og i Østerrike i 1892.

Fristaden Danzig brukte i årene 1923–1939 valutaen 1 gulden = 100 pfennig.

I Nederlandene ble det preget en mynt med betegnelsen gulden, se nederlandsk gylden. Navnet er fremdeles i bruk som betegnelse på antillansk gylden.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Wikisource (de) Bekanntmachung, betreffend die Außerkurssetzung der Zweiguldenstücke süddeutscher Währung. Fra 2. juli 1874. – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden