Hopp til innhold

Gyula Horn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gyula Horn
FødtHorn Gyula János
5. juli 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5]
Død19. juni 2013[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (80 år)
Budapest[7]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Embete
  • Ungarns statsministre (1994–1998)
  • Ungarns utenriksminister (1989–1990)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1990–1994 legislative term, 1994–1998 legislative term, 1998–2002 legislative term, 2002–2006 legislative term, 2006–2010 legislative term, 1990–2010)
  • statssekretær
  • member of Central Committee of the Hungarian Socialist Workers' Party (1985–1989) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet statlige økonomiuniversitetet i Rostov (–1954) (studieretning: samfunnsøkonomi)[8]
PartiMagyar Szocialista Párt (19892013)
Ungarns sosialistiske arbeiderparti (19561989)
Ungarns kommunistiske parti (1948–1956) (19541956)
NasjonalitetUngarn
GravlagtKerepesi-gravlunden
Utmerkelser
9 oppføringer
Karlsprisen (1990)[9]
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Memminger Freiheitspreis 1525
Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester (2005)[10]
Das Glas der Vernunft
Schärfste Klinge
Munkás-paraszt Hatalomért emlékérem (1957)
Courage-Preis (2005)
Humanitärer Preis (1992)
Signatur
Gyula Horns signatur

Gyula Horn (født 5. juli 1932 i Budapest, død 19. juni 2013 samme sted) var en ungarsk politiker og var først utenriksminister i Ungarn fra 1989 til 1990, som den siste person som holdt denne posten under det pro-sovjetiske sosialistiske regimet, og statsminister i Ungarn fra 1994 til 1998 i en sosialistisk-liberal koalisjon.

Han blir helst husket fordi han spilte en stor rolle med å lette på jernteppet i 1989 for Øst-Tyskland. Dette bidro senere til at Tyskland ble gjenforent og til demokratiseringen av Øst-Europa.

Han jobbet i Finansdepartementet fra 1954 til 1959. I 1959 fikk han jobb i Utenriksdepartementet, først som en tjenestemann i den uavhengige sovjetiske avdelingen. I 1960 ble han diplomat i de ungarske ambassadene i Bulgaria og Jugoslavia.

I 1954 ble Horn medlem av det ungarske kommunistpartiet som ble kalt Ungarske arbeideres parti (MDP). I november 1956 ble han med i Det ungarske sosialistiske arbeiderparti (MSzMP) som ble etablert av János Kádár i 1956 for å lede knusingen av den ungarske revolusjonen som var mot sovjetisk okkupasjon og et kommunistisk styre av Ungarn.

Gyula Horn ble valgt til statsminister for republikken Ungarn den 15. juli 1994. Han ble valgt til parlamentet i 1990 og beholdt denne plassen sammenhengende siden den gang. Selv om han oppga lederskapet av partiet etter at sosialistene tapte valget i 1998 hadde han fremdeles stor innflytelse innen partiet, delvis på grunn av hans personlige popularitet blant eldre velgere. I årene etter 2002 var han ikke veldig aktiv i politikken.

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Gyula Horn mottok Karlsprisen i 1992.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018867, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 54849[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26152[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12517154d[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Ungarns parlament, «Horn Gyula», verkets språk ungarsk, besøkt 27. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Der Karlspreisträger 1990 Gyula Horn», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Anfragebeantwortung 10542/AB XXIV. GP, side(r) 1712[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Frère Roger
Mottager av Karlsprisen
Neste mottaker:
Václav Havel