Hopp til innhold

Gategutter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gategutter
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1949
Prod.landNorge
Lengde1 t. 17 min.
SpråkNorsk
AldersgrenseTillatt for alle (Norge)
Bak kamera
RegiArne Skouen
ProdusentRigmor Hansson Rodin
(produksjonsleder)
ManusforfatterArne Skouen
MusikkGunnar Sønstevold
SjeffotografRagnar Sørensen
KlippTitus Vibe-Müller
Foran kamera
MedvirkendeTom Tellefsen
Ivar Thorkildsen
Pål Bang-Hansen
Svein Byhring
Per Arne Knobelauch
Annen informasjon
Prod.selskapNorsk Film A/S
Premiere26. desember 1949 (Norge)
Eksterne lenker

Gategutter er en norsk dramafilm fra 1949 regissert av Arne Skouen. Skouen stod også for manus, som var basert på boka med samme navn, skrevet og opplevd av ham selv. Hovedrollene spilles av Tom Tellefsen, Ivar Thorkildsen, Pål Bang-Hansen, Svein Byhring og Per Arne Knobelauch.

Vi befinner oss på Oslos østkant i 1924: GøteborggataRodeløkka der arbeidsløshet, streiker og klassekamp preger samfunnet. En guttegjeng med lederen Gotfred i spissen stjeler kokos fra lastebiler. Lastebileier «Styggen» er streikebryter, og blir angrepet av guttene. Karsten stikker ved et uhell Gotfred i hånden med en kniv. Lille Sofus blir syndebukken og føres til politiet av kokoskjøreren «Styggen».

Filmen dreier seg videre mye om vennskapet mellom Karsten og Sofus og deres framtidsdrømmer. Men arbeidsløshet, dårlig lønn og utnytting av unge mennesker truer disse drømmene.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Gategutter er Arne Skouens regidebut og regnes som en norsk filmklassiker. Skouens filmerfaring begrenset seg på den tiden til noen dokumentaropptak og et halvt års opphold i Hollywood. Dialogene i Gategutter er skrevet på dialekten han kjente fra Oslos østkant. Tom Tellefsen og Pål Bang-Hansen debuterte her som skuespillere.

I filmens samtid gjorde Gategutter det tydelig at realismen var på vei inn ved å sette amatører på rollelisten, og med sitt bilde av de sosiale forholdene i nyere tid.[1] Den markerer også et tydelig brudd med tidlig norsk filmproduksjon, som i høy grad besto av filmatiseringer av nasjonalromantisk, klassisk diktning.[2] Filmen skildrer hvordan arbeidskonflikten påvirker guttegjengen. Alt blir sett fra guttenes synspunkt, uten sideblikk til de store spørsmålene i samtiden. Guttegjengen fremstilles likevel ikke bare som en gruppe, men som svært forskjellige karakterer som hver for seg prøver å finne sin vei gjennom livet.

Gategutter fikk terningkast 5 av Dagbladet.[3] Erik Poppes dramafilm Schpaaa er løst basert på Gategutter, men utspiller seg på slutten av 1990-tallet, med sterkt innslag av innvandrerungdoms hverdag.[4]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Skouen ble sammen med teknisk regissør Ulf Greber tildelt Filmkritikerprisen i 1950 for denne filmen.

I 2001 havnet filmen på en 11. plass over de 25 beste norske filmene gjennom tidene. Listen var utarbeidet av avisa Natt & Dag.[5]

Historisk bakgrunn for handlingen

[rediger | rediger kilde]

1924 var den virkelig store styrkeprøven for fagbevegelsen i Norge. Jernarbeiderstreiken som startet i november 1923, varte i 7 måneder og resulterte i et tap på 3,5 millioner arbeidsdager. I januar gikk havnearbeiderne ut i streik, og i slutten av februar var 75 000 arbeidere enten i streik eller lockout. Streikebrytere arbeidet under beskyttelse av politi og militære, så de streikende måtte selv ta kampen opp mot streikebryteriet. Mot denne historiske bakgrunnen skildrer Skouen hverdagen til en guttegjeng.

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Gategutter», NDLA
  2. ^ «Gategutter». Bergen filmklubb. Arkivert fra originalen 29. oktober 2008. Besøkt 23. oktober 2021. «Et par år etter samtalen på Aamots kontor, hadde Skouen laget et uhyre velspilt ungdomsdrama» 
  3. ^ «film». Dagbladet. 30. april 2000. Besøkt 11. august 2008. 
  4. ^ Bratten, Bjørn (16. oktober 1998). «Tiårets viktigste film». Dagbladet. Besøkt 11. august 2008. «Poppe lot seg inspirere av Arne Skouens legendariske «Gategutter»-film» 
  5. ^ «Tidenes beste norske film». Filmweb. 10. desember 2001. Besøkt 23. oktober 2021. «Natt & Dag melder at de i oktober- nummeret av avisen presenterer tidenes 25 beste norske filmer» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]