Hopp til innhold

Halvbjørnfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halvbjørnfamilien
Vanlig vaskebjørn (Procyon lotor)
Nomenklatur
Procyonidae
Gray, 1825
Populærnavn
halvbjørnfamilien,
halvbjørner,
vaskebjørner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovdyr
Gruppemårlignende rovpattedyr
Økologi
Antall arter: 14
Habitat: terrestrisk, limnisk
Utbredelse: Amerika
Inndelt i

Halvbjørnfamilien (Procyonidae) kalles også halvbjørner eller vaskebjørner og består av 2 underfamilier med tilsammen 6 slekter og 14 arter med små rovpattedyr. Halvbjørner og bjørner (Ursidae) skilte trolig lag for omkring 30 millioner år siden. Halvbjørner finnes kun på det amerikanske kontinentet, fra det sydlige Canada til det nordlige Argentina. Som sådan trives disse dyra i alt fra ørken og nordlige skogområder til tropisk regnskog og sump- og våtmarksområder.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Procyonidene er en gruppe nattaktive rovpattedyr som i størrelse varierer ganske mye. Det minste dyret i denne familien veier mindre enn 1 kg, mens det største kan veie over 20 kg. Noen arter har en slank kroppsform, mens andre er kompakte. Alle har imidlertid en middels lang til lang hale. Pelsen er vanligvis brun, gråbrun eller grå, av og til med kontrastmarkeringer i ansiktet og med ringmønster på halen. De fleste har et relativt kort snuteparti og et bredt ansikt. Hodet som sådan er gjerne bestykket med stående korte ører, som kan være både rund og spisse. Alle arter regnes som mer eller mindre trelevende. De søker således ofte opp i trær når de føler seg truet eller skal hvile. Disse dyra regnes som altetere og noen av dem er som sådan ofte å se på såkalte «raid» i folks søpplekasser o.l. Føden inkluderer alt fra matavfall til små pattedyr og fugl.

De store gruppene

[rediger | rediger kilde]

Olingogruppen (Potosinae) lever i regnskogen i Mellom-Amerika og de nordvestre delene av Sør-Amerika, der de trives i høyder fra havnivået og opp til 2 000 moh. Man finner de således i land som Colombia, Costa Rica, Ecuador, Honduras, Nicaragua, Panama, Peru, og Venezuela. Tradisjonelle olingoer ligner på viklebjørnen, som er en del av denne gruppen, men mangler gripeegenskapen denne har i halen.

Vaskebjørngruppen (Procyoninae) lever primært i løvskogområder og jungel, fra Canada i nord til det nordlige Sør-Amerika i sør. De tradisjonelle vaskebjørnartene foretrekker løvskog, men har tilpasset seg godt til mennesklige inngrep i sine naturlige leveområder. Det finnes 7 kjente arter, hvorav 1 art er antatt utdødd. Det siste eksemplaret av Barbados vaskebjørnen (Procyon gloveralleni) ble observert i 1964 (Lazell, 1972), men er tatt med her fordi det ikke er 100% sikkert at den er utdødd. Nesebjørnene ligner mye på vaskebjørnene, men har et lengre snuteparti som er bevegelig. Ringhalekattene er mye slankere, mindre og mer langstrakte, og de har en lang hale med ringmønster.

Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)-[1]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae



Ursidae




Pinnipedia

Enaliarctidae



   

Phocidae



   

Otariidae



Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae



   

Mephitidae



   

Procyonidae



Mustelidae








Etterkommertre

[rediger | rediger kilde]

Etterkommertreet nedenfor er i henhold til Helgen m. fl. (2010).[2]

Procyonidae  



Bassaricyon (olingoer og olinguito)



Nasua og Nasuella (nesebjørner)





Procyon (vaskebjørner)



Bassariscus (kakomistl og ringhalekatt)





Potos (viklebjørn)



Det har til nå hersket stor uenighet om halvbjørnfamiliens inndeling. I en periode ble for eksempel rød panda klassifisert her, men den er nå klassifisert i en egen familie - Ailuridae. Likeledes var olingoene svært omdiskuterte, og noen regnet dem som underarter av Bassaricyon gabbii, men nyere forskning har nå demonstrert at så ikke var tilfelle.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]