Hopp til innhold

Hydroklortiazid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hydroklortiazid
Systematisk (IUPAC)-navn
6-klor-3,4-dihydro-2H-
1,2,4-benzotiadiazin-
7-sulfonamid 1,1-dioxid
Identifikatorer
CAS-nummer58-93-5
ATC-nummerC03AA03
PubChem3639
DrugBankDB00999
ChemSpider3513
Kjemiske data
FormelC₇H₈ClN₃O₄S₂
Molmasse296,964 g/mol
SMILESC1NC2=CC(=C(C=C2S(=O)(=O)N1)S(=O)(=O)N)Cl
Farmakokinetiske data
BiotilgjengelighetVarierende
MetabolismeNesten ingen
Halveringstidca 5 - 15 timer
Utskillinghovedsakelig uforandret i urin
Terapeutiske data
Lovlig statusC-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO)
KlassifiseringDiuretikum
VirkningsmekanismeHemming av reopptak av natrium og klor i nyrene, vasodilator

Hydroklortiazid ( ofte forkortet til HCT, HCTZ, eller HZT) er et mye brukt diuretikum (vanndrivende legemiddel), et tiazid, som hemmer nyrenes evne til å reabsorbere vann. Det brukes overveiende i behandlnig av høyt blodtrykk. I Norge selges HCT som monopreparatet Esidrex, men er også tilgjengelig i kombinasjon med en rekke andre blodtrykksmedikamenter.

For virkningsmekanisme og bivirkninger se hovedartikkel om tiazider.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata