Hopp til innhold

Jernbane på Sri Lanka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sri Lankas jernbanenett

Jernbanen på Sri Lanka (opprinnelig kalt Ceylon statsbaner, eng: Ceylon Government Railways) ble bygd ut fra 1850-tallet som et ledd i å utvikle og samle Sri Lanka. Jernbanenettet drives i dag av det statseide selskapet Sri Lanka Railways.

Den første jernbanen åpnet i 1854 med byggingen av hovedlinjen fra hovedstaden Colombo til Ambepussa, som ligger 54 km øst. Jernbanen ble opprinnelig bygget for å transportere kaffe og te fra høydedragene til Colombo, hvor varene skulle skipes ut. I mange år var denne godstransporten den viktigste inntektskilden for banen. Med tiden og befolkningsveksten økte imidlertid passasjertrafikken, og på 1960-tallet overtok passasjertrafikk for gods som banens viktigste inntektskilde. Jernbanen brukes nå i all hovedsak til passasjertransport, spesielt pendlere til og fra Colombo. Dermed bidrar den til å redusere køer på veiene.

Det første toget kjørte den 27. desember 1864, men linjen ble offisielt åpnet for trafikk den 2. oktober 1865. Gjennom flere utbyggingsfaser ble hovedlinjen forlenget til Kandy som åpnet for trafikk i 1867, til Nawalapitiya i 1874, Nanu-Oya i 1885, Bandarawela i 1894 og Badulla i 1924.

Andre strekninger ble også ferdigstilt med mål om å knytte landets forskjellige deler sammen: Matalebanen i 1880, kystbanen i 1895, den nordlige banen i 1905, Mannarbanen i 1914, Kelanidalbanen i 1919, Puttalambanen i 1926 og Batticaloa- og Trincomaleebanene i 1928.

Jernbanenettet

[rediger | rediger kilde]

Sri Lankas jernbanenettverk omfatter ni baner som alle går ut fra sentralstasjonen i Colombo, og som forbinder de fleste store industri- og boområdene.

Hovedbanen

[rediger | rediger kilde]
Et tog på banen mellom Colombo og Badulla, også kalt hovedbanen.
Togstasjon nær Mirigama
Togovergang nær Mirigama

Hovedbanen starter fra Colombo og går østover og nordover forbi de raskt utviklende byene Ragama, Gampaha, Veyangoda og Polgahawela. Ved Rambukkana begynner hovedlinjens bratte stigning til åsene i høylandet. Mellom Balana og Kadugannawa klynger sporet seg til kanten av stupbratte klipper, og tilbyr passasjerene spektakulær utsikt over Batalegala («Bibelsteinen»). Hovedbanen fortsetter deretter sin klatring gjennom det naturskjønne telandet, og forbinder de travle lokalmarkedene i Gampola, Nawalapitiya og Hatton før den kommer til Nanu-Oya. Dette er forbindelsen til det tidligere, koloniale feriestedet Nuwara Eliya, som fortsatt er populært på grunn av sitt klima, sine klassiske hoteller og hager av britisk type. Banen fortsetter stigningen til toppen av Pattipola, 1 898 meter over havet, før den går forbi Bandarawela på vei til Badulla. I høylandet blir passasjerene belønnet med utsikt over tehager, fjell, daler og fossefall.

Matalebanen

[rediger | rediger kilde]

Matalebanen tar av fra hovedbanen som et sidespor på Peradeniya jernbanestasjon, i nærheten av den verdenskjente botaniske hagen i området. Den forbinder hovedbanen med Kandy, hjembyen til Dalada Maligawa som huser den hellige relieffen til Buddha, før den går nedover til Matale.

Kystbanen

[rediger | rediger kilde]

Kystbanen går i sørlig retning fra Colombo og følger Sri Lankas vestkyst til Det indiske hav. Banen tilbyr passasjerene utsikt over tropiske strender og kokospalmer. Den forbinder de regionale byene Moratuwa, Panadura og Kalutara Sør, samt de populære strandfascilitetene i Aluthgama, Ambalangoda og Hikkaduwa. Banen fortsetter deretter forbi Galle, som er kjent for sitt historiske og godt bevarte, nederlandske fort (Galle fort), før den ender i Matara.

Kelanidalbanen

[rediger | rediger kilde]

Kelanidalbanen strekker seg sørøstover seg fra Colombo til Avissawella. Den var opprinnelig bygd som en smalsporet jernbane og ble konvertert til treskinnespor mellom 1991 og 1997.

Puttalambanen

[rediger | rediger kilde]

Puttalambanen går som et sidespor fra hovedbanen i Ragama, går forbi Negombo i nord. Dette er en viktig by i denne regionen og et turistsenter. Videre forbinder banen flere travle markedsbyer og fiskelandsbyer.

Den nordlige banen

[rediger | rediger kilde]

Den nordlige banen tar av fra hovedbanen i Polgahawela og går nordover. Den passerer Kurunegala, hovedstaden i Wayamba-provinsen, før den fortsetter til den historiske, kulturelle og religiøse byen Anuradhapura. Anuradhapura ble grunnlagt i det 4. århundre f.Kr. og har mange områder av religiøs og arkeologisk interesse. Tilbud er nå redusert etter Vavuniya og på Mannar-banen.

Batticaloabanen

[rediger | rediger kilde]

Batticalaobanen går østover fra hovedbanen i Maho og til Polonnaruwa, som var en gammel hovedstad i det 11. århundre og som har mange historiske monumenter.

Trincomaleebanen

[rediger | rediger kilde]

Trincomaleebanen går ut fra Batticaloabanen på Gal-Oya stasjon som et sidespor, i nordøstlig retning. Den har sin endestasjon i Trincomalee.

Jernbaneforbindelse til India

[rediger | rediger kilde]

Ingen planer om å forbinde Sri Lanka og Indias jernbane har blitt realisert til nå, men et togferjetilbud forbinder de nærmeste jernbanebrohodene i de to landene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]