Hopp til innhold

Kailasha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kailasha
Kailasha sett fra sørsiden.
Høyde 6 638[1] moh.
Primærfaktor 1 319 m
Sekundærfaktor 69,73 km[2]
LandKinas flagg Kina
Autonom regionTibets flagg Tibet
FjellrekkeTranshimalaya
Posisjonskart
Kailasha ligger i Kina
Kailasha
Kailasha
Kailasha (Kina)
Kart
Kailasha
31°04′00″N 81°18′45″Ø
Chiyu Gonpa – «spurveklosteret» og Kailasha.

Kailasha[3] (sanskrit: Kailāśa – कैलाश; tibetansk: Gang Rinpoche – གངས་རིན་པོ་ཆེ) er et fjell i Transhimalaya-kjeden i Tibet nord for Himalaya. Fjellet er hellig for fire religioner: hinduismen, buddhismen, jainismen og den tibetanske religionen bön.

Kailasha ligger i Gangdisê-fjellene, som er en del av Transhimalaya-fjellkjeden sørvest i Tibet. Fjellet dominerer landskapet rundt. Det har en iøynefallende pyramidelignende form, med fire sider, og en topp som er dekket av evig is og snø. Ved fjellet ligger kildene til fire store elvesystemer:

  • Yarlung Tsangpo/Brahmaputra (starter som Maquan – «hestefontenen»)
  • Ghaghara/Ganges (starter som Mapcha Zangbo – «påfuglfontenen»)
  • Sutlej (sideelv til Indus. Starter som Langqên Zangbo – «elefantfontenen»)
  • Indus (starter som Sênggê Zangbo – «løvefontenen»)

Ved fjellet ligger også to innsjøer som har religiøs betydning:

  • Manasarovar («sjelsjøen»)
  • Rakshastal («demonsjøen»)

Religiøs betydning

[rediger | rediger kilde]

Kailasha var et hellig fjell allerede for mer enn to tusen år siden.

Ifølge beskrivelsen i Puranaene er Kailashas fire sider laget av krystall, rubin, gull og lapis lazuli. Det er verdens senter og grunnvoll, og er lokalisert i hjertet av seks fjellkjeder som symboliserer en lotus. Fra fjellet strømmer fire elver som flyter til verdens fire hjørner, og deler verden i fire regioner.

Kailasha anses som det helligste fjellet i verden. For hinduistene er Kailasha bolig for guden Shiva, og den nærliggende sjøen Manasarovar er sjelen til Brahma. Jain-tilhengerne kaller fjellet Ashtapada, og mener at religionens grunnlegger, Rishabhanatha oppnådde sjelelig frigjøring (moksha) her. Tibetanske buddhister tror fjellet er hjem for Buddha Demchok (også kjent som Demchog eller Chakrasamvara), som representerer indre fred. De tror også at det var på dette fjellet at buddhismen fortrengte bön-religionen. Tilhengerne av Tibets pre-buddhistiske bön-religion anser fjellet som Tibets sjel.

Pilegrimsreisene

[rediger | rediger kilde]

Pilegrimer til Kailasha viser sin ærbødighet for fjellet ved å vandre rundt det. Ruten rundt fjellet og hvilken vei man skal gå, varierer mellom trosretningene. Hinduistene og buddhistene går med klokka, de som hører til jain og bön går mot klokka. Den 52 kilometer krevende Kailasha-koraen rundt fjellet starter i 4 600 meters høyde og inkluderer et pass som er 5 600 meter høyt. Hvert år kommer pilegrimer fra India, Nepal, Bhutan og Tibet for å gå runden. Det sies at en vandretur rundt fjellet vil vaske vekk syndene i det nåværende livet. 108 runder vil ta bort alle synder fra tidligere liv, og løse personen fra gjenfødelse.

Ingen pilegrimer klatrer til toppen av fjellet. I alle fire religioner vil det anses som helligbrøde å sette sin fot på fjellsidene eller toppen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Peakbagger.com
  2. ^ Peakbagger.com Avstand til Gurla Mandhata, Kina.
  3. ^ «Kailasha – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 18. mai 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]