Hopp til innhold

Malis demografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler demografiske trekk ved Malis befolkning, og inkluderer befolkningstetthet, etnisitet, utdanningsnivå, befolkningens helse, økonomiske status og religiøs tilhørighet, samt andre aspekter ved befolkningen.

En Bozisk jente i Bamako
Malis demografi, tallmateriale fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk, 2005 ; Antall innbyggere i tusen.

Befolkningsstruktur

[rediger | rediger kilde]

I juli 2007 hadde Mali en estimert befolkning på 12,0 millioner, og en årlig befolkningsvekst på 2,7 %.[1] Befolkningen bor hovedsakelig på landsbygda (68% i 2002), og mellom fem og ti prosent av malierne er nomader.[2] Mer enn 90 % av befolkningen bor i den sørlige delen av landet, og hovedstaden Bamako har over én million innbyggere.[2]

Per 2007 var cirka 48 % av Malis befolkning under 15 år gammel, 49 % var mellom 15 og 64 år gammel, og 3 % var 65 år eller eldre.[1] Medianalderen var på 15,9 år.[1] Fødselsraten var i 2007 på 49,6 fødte per 1000 innbyggere, og samlet fruktbarhetstall var 7,4 barn per kvinne.[1] Dødsraten var i 2007 16,5 dødsfall per 1000 innbyggere. Forventa levealder ved fødselen var 49,5 år for den totale befolkningen (47,6 år for menn og 51,5 år for kvinner).[1] Mali har en av verdens største rater for spedbarnsdødelighet,[2] med 106 dødsfall per 1000 levendefødte.[1]

Samlede fruktbarhetstall

[rediger | rediger kilde]
  • 6,35 fødte barn pr kvinne (est. 2012)
  • 6,44 fødte barn pr kvinne (est. 2011)

Immigrasjon og emigrasjon

[rediger | rediger kilde]

Mali hadde i 2006 en [[netto migrasjonsrate på -6,6 migranter per 1000 innbyggere.[3] Det er beregnet at ca 3 millioner maliere bor i Elfenbenskysten og Frankrike. Ifølge estimater bor det 11 000 mauritaniere i Mali, hvorav de fleste er gjetere som jevnlig krysser grensene. I tillegg bor det flere tusen flyktninger fra Elfenbenskysten, Sierra Leone og Liberia i Barnako og andre byområder i Mali.[2]

Helse- og utviklingsrankinger lister Mali som et av verdens verste land. I 2000 hadde kun 62-65 % av befolkningen tilgang til sikkert drikkevann, og bare 69 % til sanitæranlegg av noe slag. Kun 8 % hadde tilgang til moderne sanitæranlegg. kun 20 % av landets landsbyer, samt vannhull for buskap, hadde moderne vannfasiliteter.[2]

Det var anslagsvis 140 000 rapporterte tilfeller av hiv/aids i 2003, og anslagsvis 1,9 % av den voksne delen av befolkningen var smittet, et av de laveste tallene i Afrika sør for Sahara (se også hiv og aids i Afrika)[2]. Samme året var det 12 000 dødsfall som skyldtes aids.

Etniske grupperinger

[rediger | rediger kilde]

Malis befolkning består av flere Sub-Sahariske etniske grupperinger med felles historie, kultur og religiøse tradisjoner. Et unntak er de to nomadiske grupperingene Tuaregene, som er av berbisk opprinnelse, og maurere, som er av arabisk-berbisk opprinnelse. Tuaregene har tradisjonelt stått i opposisjon til de sentrale styresmaktene. Fra juni 1990 av har tuaregenes søken etter større selvstendighet i nord ført til sammenstøt med militæret. I april 1992 skrev styresmaktene i Mali under en avtale med de største opposjonelle fraksjonene, med det formål å gjøre slutt på kampene, og få stabilisert landets nordligste del. En av avtalens hovedformål gikk på å gi den nordlige delen av landet større grad av selvstendighet, og øke styresmaktenes ressursallokering til området, som tradisjonelt har vært svært fattig. Fredsavtalen ble feiret i Timbuktu i 1996, med en offisiell og mye omtalt seremoni med navnet Flamme de la Paix (Fredsflamme).

Sett historisk har interetniske relasjoner i den sørlige delen av landet blitt tilrettelagt av enkel mobilitet på Niger-elven, og på tvers av landets store savanner. Hver enkelt etnisk gruppe har tradisjonelle bånd til spesifikke yrker, hvor alle innenfor en fruppe jobbet i nærheten av hverandre, selv om skillene ofte ble noe uklare med tiden. Bambaraene, mandinkaene, soninkene, dogonene og songhaiene er bønder, fulaniene, maurerne og tuaregene er tradisjonelt gjetere, mens bozoerne er fiskere. I de siste årene har begrensingene for hva de ulike grupperingene driver med, stadig vært i endring, da de etniske gruppene gjerne ønsker flere og mer varierte kilder til inntekt.

Etniske grupper: Mande 50 % (bambara, malinke og soninke), fulani 17 %, voltaïc 12%, songhai 6%, tuareg og maurere henholdsvis 10 og 5 %.

Anslagsvis 90 % av Malis befolkning er muslimer, hvorav de fleste er sunnimuslimer, 9 % tilhører urbefolknings- eller tradisjonelle, animistiske trosretninger]], mens 1 % er kristne (omtrent to tredeler katolske, og en tredel protestanter.[1][2] Ateisme og agnostisisme er antatt å være uvanlig i Mali, da de fleste praktiserer sin tro på en daglig basis.[2] Den formen for islam som praktiseres i Mali, er moderat, tolerant, og tilpasset de lokale forholdene. Forholdene mellom muslimene og de religiøse minoritetene, er på et minnelig nivå.[2] Grunnloven har lagt grunnlaget for etablering som sekulær stat, og sikrer landets innbyggere religionsfrihet, og styresmaktene i landet respekterer i all hovedsak denne rettigheten.[2]

Selv om hver enkelt etnisk gruppering snakker hvert sitt språk, kommuniserer nærmere 80 % av landets innbyggere på kryss av de etniske grupperingene på bambara, som også er språket som brukes på markedsplasser.Landets offisielle språk er fransk, som brukes av ca 30 % av maliserne.

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

I skoleåret 2000-01 lå graden av innmelding i grunnskolen, på 61 % (71 % for gutter, og 51 % for jenter). Graden av fullført grunnskole er også lav, med kun 36 % av studentene, hvor andelen kvinner som fullfører, er enda lavere. Det rapporteres om at de fleste av elevene forlater skolen i en alder av 12 år. På slutten av 1990-tallet var innmeldingsgraden for ungdomsskoletrinnet 15 % (20 % for gutter, og 10 % for jenter).[2]

Ifølge estimater fra USAs myndigheter, var lesekyndigheten for voksne (definert til andel over 15 år som kan å lese og skrive) 46,4 % for hele befolkningen i 2003 (53,5 % for menn, og 39,6 % for kvinner). Ifølge estimater fra de forente nasjoner var imidlertid graden av lesekyndighet enda lavere, med kun 27-30 % for hele befolkningen, og kun 12 % for kvinner, og blant de laveste i Afrika.

Videre lesning

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g CIA world factbook Arkivert 13. mai 2009 hos Wayback Machine..
  2. ^ a b c d e f g h i j k Mali country profile. Library of Congress Federal Research Division (January 2005). This article incorporates text from this source, which is in the public domain.(engelsk)
  3. ^ CIA factbook