Hopp til innhold

Lamassu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lamassu fra NimrudBritish Museum.
Lamassu fra Dur-Sharrukin, i Louvre.
Lamassuer i Persepolis

Lamassu (kileskrift: AN.KAL, sumerisk: dLamma, akkadisk: Lamassu) er en beskyttende demon innen mesopotamisk mytologi. Den avbildes ofte med en okse- eller løvekropp, ørnevinger og menneskehode. I visse skrifter fremstilles den som en kvinnelig guddom. Et mindre vanlig navn er shedu, men dette tilsvarer egentlig den mannlige Lamassu.

Mesopotamia. Babylon

[rediger | rediger kilde]

Lamassu er ofte avbildet i mesopotamisk kunst, iblant med vinger. Lamassu og shedu var beskyttende ånder i folks hjem. De var innrissede på leirtavler som ble gjemt under husets terskel.

Senere under den babylonske periode ble Lamassu kongenes beskyttere og var alltid plassert ved inngangene til palassene, ofte som par. Ved byers innganger var de skulpterte i kolossal størrelse, og plasserte som par, et på hver side av byporten, hver og en vendt mot en av de fire verdenshjørner.

I det nyassyriske rike (ca. 883-612) ble slike store oksemonumenter, ofte med vinger og alltid med menneskehoder, satt som dørvoktere ved inngangene til kongepalasser, som i Khorsabad og i Ninive.[1] Deres funksjon av å beskytte mot alt ondt. I en tekst finner man besvergelsen «Måtte den gode šêdu gå ved min venstre og den gode Lamassu ved min venstre»» (annetsteds går šêdu foran og Lamassu bak den som skal beskyttes)[2] Vanligvis hadde de fem ben.

Perserne overtok Lamassu-statuene og annen billedkunst fra assyrerne som hadde påvirket perserne kulturelt, religiøst og lingvistisk, da perserne var umåtelig assyrianiserte, særlig under akemeniderne.[3] Slik fant man lamassuer også i persiske templer. De i Pasargadae er forsvunnet, men de i Persepolis finner man ved «Alle nasjonenes port»,og en rekke andre steder.

Innflytelse innen jødedom, kristendom

[rediger | rediger kilde]

Oldtidens jøder ble påvirket av assysisk ikonografi. Profeten Esekiel omtalte et fantastisk vesen sammensatt av elementer fra menneske, løve, ørn og okse.

Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt. (Esek 1,10).

I Johannes' åpenbaring heter det et sted:

Den første skapningen lignet en løve, den andre lignet en okse, den tredje hadde ansikt som et menneske, og den fjerde var lik en flygende ørn. (Åp 4,7)

Senere, i tidlig kristen era, ble de fire evangelier knyttet til hver sitt av disse fire komponenter, noe som har holdt seg i kirkekunst; dette kalles tetramorfen.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]