Hopp til innhold

Landhevning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dette skiltet i Åbo viser havnivået i år 2 000 BCE.
Store deler av Finland er tidligere havbunn og skjærgård. Illustrasjonen viser havnivået straks etter siste istid. Isbreen over Norden var tykkest i Bottenvika, og landhevningen er derfor også størst der.

Landhevning er en heving av jordskorpen i forhold til havnivået. Dette kan komma av ulike grunner.

  • Postglasial landhevning: I områder som var dekket av innlandsis i istiden, blant annet Norden og Canada, får man postglasial landhevning.
  • Tektonisk landhevning: I andre områder, der jordskorpeplatene møtes, får man tektonisk landhevning. Bevegelsene til jordskorpen kalles isostasi.
  • Eustasi: Nivået til havoverflaten relativt til jordoverflaten blir også påvirket av endringer i det totale volumet av vann i verdenshavene, og hvor mye vann som holdes borte fra verdenshavene fordi det er bundet i isbreer. Dette kalles eustasi. I Norden er forholdet mellom postglasial landhevning og eustasi en viktig problemstilling.

Se også[rediger | rediger kilde]