Hopp til innhold

Lyktemann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hermann Hendrich: Lyktemann og slange, 1823.

En lyktemann (også kalt irrlys[1] eller alvelys) er små lys, ofte flakkende, som observeres i og ved myrer. Tidligere antok man at lyktemannen var en overnaturlig skapning som gikk ute i myra for å lede folk på avveier. Lignende sagn finnes i mange kulturer.

latin kalles lyset ignis fatuus («narreild»). I England kalles fenomenet Will o' the wisp, i Tyskland Irrlicht («narreild»), i Frankrike feu follet, og det er kjent også i Japan, der fenomenet kalles hitodama.

Irrlys kan se slik ut.

Det finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myr, fra fosforiserende gasser, eller fra selvlysende insekter.

Fosfiner kan oppstå i vann og myrer under anaerobe forhold. Difosfin (P2H4) er selvantennelig ved romtemperatur.[2] Tar difosfin fyr, oppstår et flakkende lys.[3] Fenomenet er relativt sjeldent i Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «irrlys», NAOB
  2. ^ Haraldsen, Haakon; Fjellvåg, Helmer: «fosforhydrider» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. september 2023 fra [1]
  3. ^ New Course Chemistry. India: Pradeep, India. 2018. s. 7/33. ISBN 978-93-86008-79-4. 

Den har utpreget reduserende egenskaper og er en svak base. Fosfin kan utvikles i vann og myrer under anaerobe betingelser.