Hopp til innhold

Orlando Figes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Orlando Figes
Født20. nov. 1959[1][2]Rediger på Wikidata (64 år)
Stor-London[3]
BeskjeftigelseSkribent, historiker, foreleser, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Gonville and Caius College
William Ellis School
MorEva Figes
SøskenKate Figes
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avRoyal Society of Literature
UtmerkelserWolfson History Prize (1997)
Fellow of the Royal Society of Literature

Orlando Figes (født 20. november 1959 i London) er en britisk historiker og forfatter. Hans felt er moderne europeisk historie med særlig vekt på Russland og Sovjetunionen, og bøkene hans dekker både politisk historie og kulturhistorie.

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Figes ble født i London i 1959. Foreldrene skilte lag da Figes var tre år og han vokste opp sammen med sin mor Eva Figes som var forfatter og feminist og en søster som også senere er blitt forfatter. Han er gift med menneskerettighetjurist Stephanie Palmer og paret har tvillingdøtre.[4]

Karriere og bøker

[rediger | rediger kilde]

Figes startet historiestudier ved Cambridge University i 1979 hvor han ble uteksaminert i 1984. Han avla deretter en doktorgrad ved (PhD) ved Trinity College, Cambridge, som ble til boka Peasant Russian, Civil War: The Volga Countryside in Revolution (1917-1921) utgitt i 1989 Han underviste ved Cambridge University fra 1987 til 1999 da han ble professor ved Birkbeck College, University of London.

I 1997 utga Figes boka A People's Tragedy : Russian Revolution, 1891-1924.[5] Den gir en omfattende fremstilling av den russiske revolusjon bygget på egen forskning og vant en rekke prestisjetunge priser: Wolfson History Prize, , NCR Book Award, W.H. Smith Literary Award, Longman/History Today Book Prize og Los Angeles Times Book Prize.

Natasha's Dance. A Cultural History of Russia utkom i 2002. Den dekker tidsmessig hele russisk historie med vekt på sosial- og kulturhistorie. Tittelen henspiller på en episode i Tolstoys Krig og Fred.[6] Den var nominert til Samuel Johnson Prize.[7]

The Whisperers. Private Life in Stalin's Russia utkom i 2007. Den omhandler vanlige menneskers tilværelse i Stalin-tiden, og bygger i stor grad på muntlige fortellinger, samt dagboknotater, brev med mer som ble innsamlet i et større prosjekt. Den ble i likhet med Natasha´s Dance nominert til Samuel Johnson Prize og gjorde Figo til den første forfatteren som ble nominert to ganger til denne. Boken utkom på norsk i 2009: Hviskerne. Stillhet og frykt i Stalins Russland.[8]

I 2010 utga han ei bok om Krimkrigen, Crimea: the Last Crusade, hvor han argumenter for at religion spilte en stor rolle i krigen; for Russland så seg som en naturlig arvtager til det gamle bysantiske riket og tsar Nikolai I drømte om å gjenvinne Konstantinopel og feire messe i Hagia Sofia.[9]

Boka Just send me word som utkom i 2012 forteller historien om ekteparet Svetlana Ivanova og Lev Mishchenko som ble adskilt da Mishchenko etter krigen ble sendt til Gulag-leir fordi han som soldat i den røde hær var blitt tatt til fange av tyskere, og deretter av sovjetiske styremakter mistenkt for å være tysk spion. Den bygger blant annet på 1 246 brev som ble utvekslet mellom paret og gir blant andre ting et bilde av livet i Gulag-leirene.[10] [11]

Bøkene hans har blitt oversatt til mer enn 20 språk.[12]

Kontrovers rundt bokanmeldelser på Amazon

[rediger | rediger kilde]

I 2010 ble det fremsatt påstand om at Orlando Figes pseudonymt skulle ha postet pseudonyme bokanmeldelser hos nettbokhandleren Amazon der han blant annet roste sin egne bøker og ga sterkt nedsettende anmeldelser av bøkene til to andre forfattere, Robert Service og Rachel Polonsky, som har skrevet om samme emner som Figes.[13] Figes benektet at han sto bak og deretter hevdet han og konen at det var hun som hadde skrevet anmeldelsene. Orlando Figes truet forfatterne som fremsatte påstandene med søksmål Etterhvert innrømmet Figes at han hadde postet anmeldelsene selv og kom med en offentlig beklagelse og var ute i permisjon en periode.[14] Han har nå sluttet å bruke internett.[15]

På norsk

[rediger | rediger kilde]
  • Hviskerne. Stillhet og frykt i Stalins Russland. Cappelen Damm forlag, 2009. ISBN 9788202307363

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029312, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bryan Appleyard:Orlando Figes’ Crisis Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.Bryanappleyard.com, opprinnelig Sunday Times, 3.oktober 2010
  5. ^ A People's Tragedy: The Russian Revolution 1891-1924Orlandofiges.co.uk, hentet 26.juli 2012
  6. ^ Robert Service: Dying in their clothThe Guardian, 2002
  7. ^ Guy Dammann: Russian revelationsThe Guardian, 14.juli 2008
  8. ^ Hviskerne[død lenke]CappelenDamm, hentet 26.juli 2012
  9. ^ Dominic Sandbrook: Crimea: the Last Crusade by Orlando Figes: reviewThe Telegraph, 1.oktober 2010
  10. ^ Ian Thomson: Just Send Me Word by Orlando Figes – reviewThe Observer, 20.mai 2012
  11. ^ Neal Ascherson: Just Send Me Word by Orlando Figes – reviewThe Guardian, 30.mai 2012
  12. ^ Orlando FigesBiografi, offisiell hjemmeside
  13. ^ Dispute between Polonsky, Service, Figes and Palmer settledHistorytoday, 21.juli 2010
  14. ^ Alexandra Topping: Historian Orlando Figes agrees to pay damages for fake reviewsThe Guardian, 16.juli 2010
  15. ^ Orlando Figes’ Crisis Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.Bryanappleyard.com, opprinnelig ,Sunday Times, 3. oktober 2010

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]