Hopp til innhold

Paradis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paradiset, maleri av Jan Bruegel.

Paradis er et persisk ord som oftest blir oppfattet og identifisert med Edens hage eller Himmelen[trenger referanse]. Ordets opprinnelig mening er en «avlukket hage» eller «kongelig jaktområde»[trenger referanse]. Begrepet kom inn i jødisk (og sluttligen også kristen) trosforestillinger som en gresk oversettelse for Edens hage i Septuaginta[trenger referanse]. Det er stundom også identifisert med «Abrahams skjød», oppholdsstedet for de rettskafne døde som venter på Dommedag[trenger referanse]. I Evangeliet etter Lukas forteller Jesus en angrende kriminell som er korsfestet ved siden av ham og de vil bli sammen når jorden er blitt gjenopprettet som paradis: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»[1]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Ordet «paradis» har gått inn i norsk og engelsk fra det tilsvarende franske ordet, arvet fra latinske «paradisus», som igjen kommer fra greske παραδεισος («kongelig hage»).[2] Det greske ordet kommer igjen fra det avestiske ordet «pairidaêza-» (et østlig og historisk gammeliransk språk) = «stengt inngjerding»[3], som er en sammensetning av «pairi-» (= «rundt») (beslektet med greske περί peri-) og «-diz» (= «å skape, gjøre»), beslektet med den engelske «dough» = deig.

Et tilknyttet ord er det sanskritiske ordet «paradēsha» = «fremmed land» eller «høyeste land» fra sanskrit «para» = «bortenfor» (gresk περα perā) og «dēsha» = «land, område».

Ordet gikk også inn i semittiske språk: akkadisk pardesu, arabisk firdaws (فردوس), arameisk pardaysa (ܦܪܕܝܣܐ), og hebraisk pardes.

Paradisiske hager

[rediger | rediger kilde]

Kilder så tidlige som den antikke greske forfatteren og historikeren Xenofon i hans Anabasis rapporterte om den berømte persiske «paradisiske» hagen. I Akamenide-dynastiets Persia, muligens tidligere (i Mesopotamia?), ble begrepet ikke gitt til «landskapshager», men spesielt til kongelige jaktområder, faktisk en tidlig form for naturreservat, og paradiset blir således omtalt som et evig jaktområde, ikke bare for relativt primitive kulturer (eksempelvis indianere i Amerika), men også i mer avanserte, hovedsakelig jordbrukssivilisasjoner som eksempelvis det egyptiske Aaru eller det antikke greske Elysion.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Luk 23,43
  2. ^ New Oxford American dictionary
  3. ^ New Oxford American dictionary

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]