Hopp til innhold

Sula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sula
Langevåg

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
Innbyggernavnsulalending
Grunnlagt1. januar 1977
Adm. senterLangevåg
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

58,51 km²[2]
57,06 km²[1]
1,45 km²[1]
Befolkning9 636[3] (2023)
Bef.tetthet168,87 innb./km²
Antall husholdninger3 611
Kommunenr.1531
MålformNynorsk
Nynorskandel99,2 % (2016)
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerTurid Humlen (H) (2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Sula
Kart
Sula
62°25′29″N 6°12′22″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Sunde i Sula kommune
Sula sett fra Hareid

Sula er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Sula kommune er omgitt av Ålesund, Giske, Hareid og Ørsta. De tettbygde områdene i Sula inngår i tettstedet Ålesund.

Med sine 58 km² er Sula en av de minste kommunene i Møre og Romsdal, samtidig er kommunen en av de mest folketette, 145 innbyggere per km². (Nabokommunen Giske er imidlertid både mindre og mer tettbygd med ca 189 innbyggere per km²). Nord for øya ligger Borgundfjorden og i sør Storfjorden. Sulafjellet med øyas høyeste punkt Vardane (776 moh), er mye brukt som turområde både for kommunenes egne innbyggere og folk fra Ålesund. Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i kommunesenteret Langevåg som ligger ca. 30 km fra Ålesund sentrum. Men også bygdene Mauseidvåg, Solavågen og Fiskarstrand er tett befolket. Sula har siste åra opplevd sterk befolkningsvekst, spesielt i nærområdene til Ålesund kommune. Sula kommune er en del av Ålesundregionen som utgjør et integrert bo- og arbeidsområde med ca. 90 000 innbyggere.

Sula var frem til 1968 en del av Borgund kommune, bortsett fra en liten del på sørvestsida som inntil 1958 hørte til Hareid kommune. De første fremstøtene for å bli en egen kommune ble allerede i 1919 fremsatt i Sunnmørsposten. På den tiden hadde Sula omtrent halvparten av innbyggerne i Borgund herad, som det het den gangen. Fremstøtet førte ingen sted. Men da Borgund og Ålesund ble slått sammen i 1968, blusset kampen opp igjen. Innbyggerne og politikerne på Sula fryktet at øya ville bli en utkant i den nye, store kommunen Ålesund. Fra sammenslåingen med Ålesund og frem til 1977 foregikk det en heftig debatt. Utskillingen var oppe til behandling flere ganger. Da Stortinget i 1976 vedtok at Sula skulle utskilles fra Ålesund, var kampen over.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Sula.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Fremskrittspartiet 31,8 +1,8 1 494 +232 9 2
Høyre 21,6 +7,3 1 016 +411 6 +2 2
Arbeiderpartiet 20,3 +0,9 954 +135 6 2
Kristelig Folkeparti 9,5 −1,6 447 −20 3 1
Sulalista 9,4 −5,5 440 −185 3 −1
Sosialistisk Venstreparti 4,6 −1,1 217 −25 1 −1
Venstre 2,7 −1,8 128 −62 1
Valgdeltakelse/Total 66,3 % 4 749 29 7
Ordfører: Turid Humlen (H) Varaordfører: Bendik Valseth Havnegjerde (Frp)
Merknader: Kilde: [4][5]

Infrastruktur og næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Sula er et viktig trafikknutepunkt da Europavei 39 (kyststamveien) går igjennom kommunen. En bro og to fergesamband knytter øykommunen til de omliggende kommunene.

Kommunen var tidligere en viktig fiskeri- og jordbrukskommune, og hjørnestensbedriften var i en årrekke tekstilfabrikken O.A. Devolds Sønner som ble etablert i Langevåg i 1868 og eksisterte til 1988. I dag er flere næringsveier godt representert, blant annet møbel-, tekstil-, skipsbyggingsindustri, transport og fiskeforedling.

Kjente sulalendinger

[rediger | rediger kilde]

Kommunen er basen for Ytre Suløens Jass-ensemble og Brazz Brothers og således finner man en rekke musikere.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]