Hopp til innhold

Shotoku

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shotoku
Maleri av kronprinsen fra 700-tallet, ved hans side hans yngre bror og hans sønn
Født7. feb. 574Rediger på Wikidata
Tachibana-dera (kildekvalitet: nær)
Død8. apr. 622Rediger på Wikidata (48 år)
Ikaruga no miya
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Crown Prince of Japan (593–)
  • regent (593–) Rediger på Wikidata
EktefelleTojiko no Iratsume
Tachibana no Ōiratsume
Kashiwade no Hokikimo no Iratsume
Princess Uji no Shitsukahi
FarYōmei
MorAnahobe no Hashihito no Himemiko
Søsken
7 oppføringer
Taima no miko
Kume
Prince Ekuri
Prince Tame
Prince Manda
Satomi no Himemiko
Sukatehime no Himemiko
BarnPrince Yamashiro
Princess Umayako
Princess Tsukishine
Prince Shirakabe
NasjonalitetJapan
GravlagtEifukuji Kita Kofun

10.000 yen-seddel med prortrett av prinsen (1958)
Shōtoku Taishi, malt av Kogan Zenji (1800)

Shōtoku Taishi (japansk: 聖徳太子, kronprins Shōtoku; født 7. februar 574, død 8. april 622) var en japansk prins. Som regent har han ifølge overleveringen initiert mange kulturelle reformer under Asukatiden. Den moderne fremherskende oppfatning blant japanske historikere er at personen nok har levd, men at ingen av hans bragder kan belegges sikkert, bortsett fra grunnleggelsen av tempelet Hōryū-ji i Ikaruga.[trenger referanse]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Shōtoku Taishi var første sønn av tennō (keiser) Yōmei og hans hustru Hashihito. Hans personlige navn var Umayado no miko (厩戸皇子, prins Umayado). Han var også kjent som Toyosatomimi eller Kamitsumiyao. I kronikken Kojikikalles han Kamitsumiya no Umayado no Toyosatomimi no Mikoto. I Nihonshoki har han tittelen Umayado no oji og flere andre titler. Navnet Shōtoku Taishi nevnes første gang i diktantologien Kaifūsō fra år 751, altså nesten 130 år etter hans død.[trenger referanse]

Shōtoku giftet seg med Ohime, datter av keiserinne Suiko. I 593 ble han kronprins og regent for Suiko-tennō og gjorde i 594 buddhismen til statsreligion.[trenger referanse] Han grunnla flere buddhistiske templer og klostre og forfattet i 604 17-artikkel-forfatningen (十七条憲法, Jūshichijō kenpō), som anses som Japans første statsrettslige dokument.[trenger referanse] Idet gikk han inn for overtakelse av den kinesiske fastlandskultur, buddhismen, vitenskapen og kunstene.[trenger referanse] I 607 initierte han beskikkelse av ambassadører til Sui-dynastiets Kina (遣隋使, kenzuishi; fra 618 til Tang-hoffet, fra da av kjent som 遣唐使, kentōshi).

Rundt 620 forfattet han sammen med Soga no Umako historieverkene Tennōki og Kokki.

Ham tilskrives dessuten Sangyō gisho, en samling med tre sutra-kommentarer [Taishō LXI, Nr. 2185-7] med Hoke-kyō (sanskrit: Saddharmapuṇḍarīkasūtra; japansk avskrift 731), Yuima-kyō (sanskrit: Vimalakīirtinideśsūtra) og Shōman-gyō (Śrīmālādevīsiṃhanādasūtra). Historikeren Fujieda Akira (1975) er av den mening at funnene i Tun-Huang gjør det nærliggende at disse kommentarer er av kinesisk opphav.[trenger referanse]

Shōtoku døde mens keiserinne Suiko satt på tronen. Han la grunnlaget for Taika-reformene.

Resepsjon og ettervirkning

[rediger | rediger kilde]

Prinsens skikkelse fremstår fra første stund som idealisert.[trenger referanse] I japansk historie ble opp gjennom tidene mange hellige gjenstander og statuer tilskrevet ham og dermed ansett som særlig kraftfulle. Prinsen selv ble stadig mer som en overnaturlig skikkelse som hjalp mennesker med velgjerninger og beskyttelse. Det er fortsatt en Shōtoku-dyrking i Japan. Munkene i Hōryū-ji trådte ut av Hossō-shū-skolen og grunnla en egen skoleretning, Shōtoku-shū.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hermann Bohner; Shōtoku Taishi 聖徳太子; Tōkyō, 1940 (OAG); XXIII, 67, 1033S.: Ill.; Sert: Mitteilungen der OAG: Suppl. 15. (Omtale ved Wilhelm Gundert i Asia Major N.F. Vol I, No. 1 (1944) s 159-78)
  • Alexander C. Soper: Pictorial Biography of Prince Shotoku; i: Metropolitan Museum of Art Bulletin, New Series, Vol. 25, No. 5 (Jan., 1967), d. 197-215
  • Michael A. Como: Shotoku: Ethnicity, Ritual and Violence in the Japanese Buddhist Tradition. New York: Oxford University Press, 2008. ISBN 978-0-19-518861-5
  • H. Paul Varley (1973): Japanese Culture: A Short History. New York: Praeger Publishers.
  • Paul Varley (1980): Jinnō Shōtōki: A Chronicle of Gods and Sovereigns. New York: Columbia University Press. ISBN 978-0-231-04940-5; OCLC 59145842

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]