Hopp til innhold

U.S. Open Championship

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

U.S. Open Championship er en turnering i golf arrangert av United States Golf Association hvert år i juni. Den utgjør en av de fire store turneringene for herrer og har offisiell status både på PGA-touren og Europatouren. US Open avholdes på forskjellige baner og legges ofte opp slik at det blir få lave scorer og at presise utslag belønnes.

Shinnecock Hills har arrangert US Open fire ganger over tre århundrer, i 1896, 1986, 1995 og 2004
Klubbhuset på Baltusrol
Atlanta Athletic Club arrangerte US Open i 1976

US Open ble arrangert for første gang 4. oktober 1895 på en nihullsbane på Newport Golf Club i Rhode Island. Turneringen gikk over 36 hull på kun én dag. Ti profesjonelle spillere og én amatør deltok. (Til sammenligning var det i 2005 så mange som 9 048 spillere som deltok i turneringen (inkludert kvalifiseringen).) Vinneren ble den 21 år gamle engelskmannen Horace Rawlins som hadde ankommet USA i januar samme år for å arbeide ved vertsklubben. Han mottok 150 dollar fra en premiepott på 325 dollar, samt en gullmedalje til en verdi av 50 dollar og, på vegne av klubben, en pokal som ble utdelt av USGA.

Massakren på Winged Foot

[rediger | rediger kilde]

US Open i 1974 er i golfhistorien kjent som «Massakren på Winged Foot». Historien om dette mesterskapet begynner egentlig året før, i US Open på Oakmont Country Club i 1973. Dette året satte Johnny Miller turneringsrekord da han vant mesterskapet med en sisterunde på 63 slag – en rekord som ennå ikke er slått i US Open eller noen annen major-turnering.

Et år senere samlet golfeliten seg til US Open 1974 på Winged Foot Golf Club i New York. Miller var fortsatt sportens beste spiller og hadde allerede vunnet fem turneringer så langt i sesongen. Gary Player hadde vunnet The Masters for annen gang, med Dave Stockton og regjerende British Open-mester Tom Weiskopf to slag bak. Forventningene til lav score og nye rekorder i årets andre major var skyhøye. Men Winged Foot viste seg å være brutal, og forventningene forsvant fort da mesterskapet begynte. Etter to dager gikk cutten på +13 og fire spillere delte ledelsen på +3. Da sisterunden var over sto Hale Irwin igjen som vinneren, etter fire bogeys på siste ni og en score på +7.

For publikum var det et sjokk å se golfsportens elite bli ydmyket på Winged Foot, spesielt fordi forventningene var så høye. Blant episodene som aldri vil glemmes er Jack Nicklaus som puttet ut av greenen på første hull, en tilskuer som kjørte en bil over samme green før annen runde og uten å gjøre synlig skade, og en tilskuer som mistet tennene da han ble truffet av en ball.

Den yngste spilleren som noen gang har deltatt i turneringen er Tyrell Garth, som var 14 år i 1941. Den yngste til å vinne er John J. McDermott, som i 1911 vant i en alder av 19 år, 10 måneder og 14 dager. Den eldste var Hale Irwin, som var 45 år og 15 dager da han vant i 1990. Raymond Floyd og Ted Ray var begge 43 år gamle da de vant i henholdsvis 1986 og 1920.

Selv om dette er en åpen turnering, noe som innebærer at også amatører kan delta, har det bare hendt åtte ganger at en amatør har vunnet. Robert Tyre Jones jr. har stått for fire av disse seirene (1923, 1926, 1929, 1930), og av de fire andre amatørene som har vunnet var det Johnny Goodman som vant sist gang dette skjedde, i 1933.

I tillegg til Robert Tyre Jones jr. er det tre andre spillere som har vunnet turneringen fire ganger: Willie Anderson (1901, 1903, 1904, 1905), Ben Hogan (1948, 1950, 1951, 1953) og Jack Nicklaus (1962, 1967, 1972, 1980). Tyre Jones jr. er i tillegg blitt nummer to fire ganger, og han ble blant de fem beste hele seks år på rad, fra 1921 til 1926.

Tiger Woods er det eneste som har vunnet både US Junior Amateur (1991–1993), US Amateur (1994–1996) og US Open (2000, 2002 og 2008).

  • Ray Ainsley er den som har brukt flest slag på ett hull, med 19 slag på det 16. hullet (par 4) på Cherry Hills Country Club i 1938.
  • Jack Nicklaus har deltatt flest ganger: 35 (sist i 1998).
  • Nicklaus er også den som har vunnet over lengst periode: 18 år gikk mellom hans første seier i 1962 og den siste i 1980.
  • I løpet av 105 turneringer er det blitt omspill om seieren 32 ganger.

Kvalifisering

[rediger | rediger kilde]

Mesterskapet er åpent for profesjonelle spillere, samt amatører som har en oppdatert USGA handicapindeks på maks 1,4. Feltet består av 156 spillere. Spillere får plass i turneringen gjennom direktekvalifisering eller gjennom kvalifiseringsspill.

Omkring halvparten av feltet består av spillere som er direktekvalifisert, altså unntatt fra kvalifiseringsspill. Det er 17 forskjellige kategorier, inkludert vinnere av US Open de siste ti årene og de andre major-turneringene de siste fem årene, fjorårets 30 beste spillere fra pengelisten på PGA-touren og de 15 beste fra Europatouren, og de 50 beste på verdensrankingen i golf to uker før turneringen.

Spillere som ikke er direktekvalifisert må delta i kvalifiseringsspill, som går over to deler. Først er det lokal kvalifisering, som spilles over 18 hull på mer enn 100 forskjellige baner i USA. Mange ledende spillere er fritatt for denne delen, og går direkte til del 2 sammen med de som kvalifiserer seg fra del 1. Den andre delen av kvalifiseringsprosessen spilles over 36 hull på flere baner i USA, samt en i Europa og en i Japan.

År Vinner Land Bane Delstat
2022 Matthew Fitzpatrick Englands flagg The Country Club Massachusetts
2021 Jon Rahm Spanias flagg Torrey Pines Golf Course California
2020 Bryson DeChambeau USAs flagg Winged Foot New York
2019 Gary Woodland USAs flagg Pebble Beach Golf Links California
2018 Brooks Koepka USAs flagg Shinnecock Hills New York
2017 Brooks Koepka USAs flagg Erin Hills Wisconsin
2016 Dustin Johnson USAs flagg Oakmont Country Club Pennsylvania
2015 Jordan Spieth USAs flagg Chambers Bay Washington
2014 Martin Kaymer Tysklands flagg Pinehurst Nord-Carolina
2013 Justin Rose Englands flagg Merion Golf Club, East Course Pennsylvania
2012 Webb Simpson USAs flagg Olympic Club, Lake Course California
2011 Rory McIlroy Nord-Irlands flagg Congressional Country Club Maryland
2010 Graeme McDowell Nord-Irlands flagg Pebble Beach California
2009 Lucas Glover USAs flagg Bethpage State Park New York
2008 Tiger Woods USAs flagg Torrey Pines California
2007 Ángel Cabrera Argentinas flagg Oakmont Country Club Pennsylvania
2006 Geoff Ogilvy Australias flagg Winged Foot New York
2005 Michael Campbell New Zealands flagg Pinehurst Nord-Carolina
2004 Retief Goosen Sør-Afrikas flagg Shinnecock Hills New York
2003 Jim Furyk USAs flagg Olympia Fields Illinois
2002 Tiger Woods USAs flagg Bethpage State Park New York
2001 Retief Goosen Sør-Afrikas flagg Southern Hills Oklahoma
2000 Tiger Woods USAs flagg Pebble Beach California
1999 Payne Stewart USAs flagg Pinehurst Nord-Carolina
1998 Lee Janzen USAs flagg Olympic Club California
1997 Ernie Els Sør-Afrikas flagg Congressional Maryland
1996 Steve Jones USAs flagg Oakland Hills Michigan
1995 Corey Pavin USAs flagg Shinnecock Hills New York
1994 Ernie Els Sør-Afrikas flagg Oakmont Pennsylvania
1993 Lee Janzen USAs flagg Baltusrol New Jersey
1992 Tom Kite USAs flagg Pebble Beach California
1991 Payne Stewart USAs flagg Hazeltine National Minnesota
1990 Hale Irwin USAs flagg Medinah Illinois
1989 Curtis Strange USAs flagg Oak Hill New York
1988 Curtis Strange USAs flagg The Country Club Massachusetts
1987 Scott Simpson USAs flagg Olympic Club California
1986 Raymond Floyd USAs flagg Shinnecock Hills New York
1985 Andy North USAs flagg Oakland Hills Michigan
1984 Fuzzy Zoeller USAs flagg Winged Foot New York
1983 Larry Nelson USAs flagg Oakmont Pennsylvania
1982 Tom Watson USAs flagg Pebble Beach California
1981 David Graham Australias flagg Merion Pennsylvania
1980 Jack Nicklaus USAs flagg Baltusrol New Jersey
1979 Hale Irwin USAs flagg Inverness Club Ohio
1978 Andy North USAs flagg Cherry Hills Colorado
1977 Hubert Green USAs flagg Southern Hills Oklahoma
1976 Jerry Pate USAs flagg Atlanta Athletic Georgia
1975 Lou Graham USAs flagg Medinah Illinois
1974 Hale Irwin USAs flagg Winged Foot New York
1973 Johnny Miller USAs flagg Oakmont Pennsylvania
1972 Jack Nicklaus USAs flagg Pebble Beach California
1971 Lee Trevino USAs flagg Merion Pennsylvania
1970 Tony Jacklin Englands flagg Hazeltine National Minnesota
1969 Orville Moody USAs flagg Champions Texas
1968 Lee Trevino USAs flagg Oak Hill New York
1967 Jack Nicklaus USAs flagg Baltusrol New Jersey
1966 Billy Casper USAs flagg Olympic Club California
1965 Gary Player Sør-Afrikas flagg Bellerive Missouri
1964 Ken Venturi USAs flagg Congressional Maryland
1963 Julius Boros USAs flagg The Country Club Massachusetts
1962 Jack Nicklaus USAs flagg Oakmont Pennsylvania
1961 Gene Littler USAs flagg Oakland Hills Michigan
1960 Arnold Palmer USAs flagg Cherry Hills Colorado
1959 Billy Casper USAs flagg Winged Foot New York
1958 Tommy Bolt USAs flagg Southern Hills Oklahoma
1957 Dick Mayer USAs flagg Inverness Club Ohio
1956 Cary Middlecoff USAs flagg Oak Hill New York
1955 Jack Fleck USAs flagg Olympic Club California
1954 Ed Furgol USAs flagg Baltusrol New Jersey
1953 Ben Hogan USAs flagg Oakmont Pennsylvania
1952 Julius Boros USAs flagg Northwood Club Texas
1951 Ben Hogan USAs flagg Oakland Hills Michigan
1950 Ben Hogan USAs flagg Merion Pennsylvania
1949 Cary Middlecoff USAs flagg Medinah Illinois
1948 Ben Hogan USAs flagg Riviera California
1947 Lew Worsham USAs flagg St. Louis Missouri
1946 Lloyd Mangrum USAs flagg Canterbury Ohio
Ingen mesterskap 1942–1945 på grunn av annen verdenskrig
1941 Craig Wood USAs flagg Colonial Club Texas
1940 Lawson Little USAs flagg Canterbury Ohio
1939 Byron Nelson USAs flagg Philadelphia Pennsylvania
1938 Ralph Guldahl USAs flagg Cherry Hills Colorado
1937 Ralph Guldahl USAs flagg Oakland Hills Michigan
1936 Tony Manero USAs flagg Baltusrol New Jersey
1935 Sam Parks jr. USAs flagg Olympia Fields Illinois
1934 Olin Dutra USAs flagg Merion Cricket Pennsylvania
1933 Johnny Goodman USAs flagg North Shore Illinois
1932 Gene Sarazen USAs flagg Fresh Meadow New York
1931 Billy Burke USAs flagg Inverness Club Ohio
1930 Bobby Jones USAs flagg Interlachen Minnesota
1929 Bobby Jones USAs flagg Winged Foot New York
1928 Johnny Farrell USAs flagg Olympia Fields Illinois
1927 Tommy Armour USAs flagg Oakmont Pennsylvania
1926 Bobby Jones USAs flagg Scioto Ohio
1925 Willie Macfarlane Skottlands flagg Worcester Massachusetts
1924 Cyril Walker Englands flagg Oakland Hills Michigan
1923 Bobby Jones USAs flagg Inwood New York
1922 Gene Sarazen USAs flagg Skokie Illinois
1921 Jim Barnes USAs flagg Columbia Maryland
1920 Ted Ray Englands flagg Inverness Club Ohio
1919 Walter Hagen USAs flagg Brae Burn Massachusetts
Ingen mesterskap 1917–1918 på grunn av første verdenskrig
1916 Chick Evans USAs flagg Minikahda Minnesota
1915 Jerome Travers USAs flagg Upper Montclair New Jersey
1914 Walter Hagen USAs flagg Midlothian Illinois
1913 Francis Ouimet USAs flagg The Country Club Massachusetts
1912 John McDermott USAs flagg Country Club of Buffalo New York
1911 John McDermott USAs flagg Chicago Illinois
1910 Alex Smith Skottlands flagg Philadelphia Cricket Pennsylvania
1909 George Sargent Englands flagg Englewood New Jersey
1908 Fred McLeod Skottlands flagg Myopia Hunt Massachusetts
1907 Alec Ross Skottlands flagg Philadelphia Cricket Pennsylvania
1906 Alex Smith Skottlands flagg Onwentsia Club Illinois
1905 Willie Anderson Skottlands flagg Myopia Hunt Massachusetts
1904 Willie Anderson Skottlands flagg Glen View Illinois
1903 Willie Anderson Skottlands flagg Baltusrol New Jersey
1902 Laurie Auchterlonie Skottlands flagg Garden City New York
1901 Willie Anderson Skottlands flagg Myopia Hunt Massachusetts
1900 Harry Vardon Englands flagg Chicago Illinois
1899 Willie Smith Skottlands flagg Baltimore Maryland
1898 Fred Herd Skottlands flagg Myopia Hunt Massachusetts
1897 Joe Lloyd Englands flagg Chicago Illinois
1896 James Foulis Skottlands flagg Shinnecock Hills New York
1895 Horace Rawlins Englands flagg Newport Rhode Island

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]