Hopp til innhold

Ulf Wengård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ulf Wengård
Wengård i midten i 1966
Født15. jan. 1927[1]Rediger på Wikidata
Oppegård
Død7. juli 2003[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Norge
BeskjeftigelseSkuespiller, danser Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Ulf Wengård (født 15. januar 1927 i Oppegård, død 7. juli 2003[2][3]) var en norsk skuespiller. Han er kjent for sine komedieroller og var med i flere av filmene om Olsenbanden.

Hans far var kinomaskinist i Oppegård. Han debuterte ved Studioteatret i 1940-årene, var med i Ny Norsk Ballett, studerte jazzdans ved June Taylors Academy of Dance i USA og Fred Astaires Ballroomskole. Han var engasjert ved Chat Noir og Folketeatret. Fra 1954 virket han i mange år og drøyt hundre roller[4] ved Oslo Nye Teater i blant annet Sommer i Tyrol, og som Snoopy i Knøttene. Han hadde rollen som Jamie i My Fair Lady på 1960-tallet, da han spilte mot Helge Reiss og Henki Kolstad. På premierefesten danset han med Ingrid Bergman.[5] Andre roller var Tim i På tokt med Mathilde og «fugleskremslet» i Trollmannen fra Oz.

Wengård var særegen som skuespiller fordi han ofte insisterte på å ha den minste rollen i en oppsetning.[2][3] Ved Oslo Nye Teater fulgte han denne målsettingen til punkt og prikke. Grunnen var at han mente statistene lett ble oversett i en oppsetning og ønsket å gi en rolle med få replikker like mye kunstnerisk fylde som en bærende hovedrolle. Ifølge Henki Kolstad ville han ikke ha roller med mer enn ti replikker.[6] Som en følge av dette ble han selvoppnevnt leder av Norsk Smårolleforbund[2][3], og i denne egenskap søkte han på stillingen som kringkastingssjef i NRK etter Einar Førde.[5]

Wengård skapte sin postmann-rolle for Barne-TV i 1960-årene, i programserien Kosekroken, der han spilte mot «tante Ragne» (Ragne Tangen), og «Vaktmesteren» (Svein Byhring). I 1968 fikk Wengård en slager med «Tannpussevise», som ble sunget av postmannen, og refrenget lød slik : «Det blir ikke hull i ei tann som er ren, og tennene de pusser vi jo en etter en. Og godteri spiser vi bare til fest, sånn en gang i uka er best. Det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne tygge graut.»

Wengård gjentok rollen som postmannen i Jul i Skomakergata i 1979 og sporadisk i årene som fulgte.

Han satt i pressekomiteen for Holmenkollrennene i over 40 år.[5] For sitt frivillige virke på pressetribunen mottok han Skiforeningens æresplakett. I 1997 mottok han Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Ulf Wengård er død». www.vg.no. 8. juli 2003. Besøkt 11. mars 2021. «Wengård hadde en rekke biroller i teater og film, og var president i Norsk Smårolleforbund. Ifølge Kolstad, ville ikke Wengård ha roller som hadde flere enn ti replikker. - Det var ikke noe å mase med, Ulf ville bare ha det moro, han. Han elsket teaterluften og teateret, i tillegg til at han var en dyktig ballettdanser, fortsetter Kolstad.» 
  3. ^ a b c NRK (8. juli 2003). «Ulf Wengård er død». NRK. Besøkt 11. mars 2021. 
  4. ^ Svein Sturla Hungnes (9.7.2003). «Ulf Wengård, nekrolog». Aftenposten. 
  5. ^ a b c Arne Christiansen (14.7.2003). «Ulf Wengård». Aftenposten. 
  6. ^ Randi Fuglehaug (8.7.2003). «Ulf Wengård er død». VG. 
  7. ^ «Lillys butikk». NRK. 29. august 1996. Besøkt 11. mars 2021 – via nrk.no. 
  8. ^ «Toget». NRK. Besøkt 11. mars 2021 – via nrk.no. «Det norske bidraget til årets underholdningsfestival i Montreux. Et varmt forsvar for kollektivtrafikken slik Knut Aunbu, Johnny Bergh og Jon Skolmen opplever den.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]