Hopp til innhold

Tanagarfamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tanagarfamilien
Grønntanagar (Chlorornis riefferii)
Nomenklatur
Thraupidae
Cabanis, 1847
Populærnavn
tanagarfamilien,
tanagarer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamiliePasseroidea
Økologi
Antall arter: 408
Habitat: terrestrisk, fuktig skog og åpen skogbevokst mark med mer
Utbredelse: Den nye verden
Inndelt i

Tanagarfamilien eller tanagarer (Thraupidae) er en stor familie av sangfugler (Passeri) i gruppen av spurvefugler (Passeriformes). Gruppen er endemisk for den nye verden, noe som inkluderer Amerika og øyene i havet utenfor. Familien teller cirka 408 arter med tilsammen 943 taxa som er fordelt i 105 slekter. Slektene er videre fordelt i 15 underfamilier.[1]

Ifølge BirdLife International er 4 arter kritisk truet, 16 arter, sterkt truet, og 33 arter sårbare blant tanagarene. I tillegg er 28 arter nær truet, mens de resterende 327 artene betraktes som livskraftige. De fire mest truede artene er rubinstrupetanagar (Nemosia rourei), som er endemisk for delstatene Minas Gerais, Espirito Santo og Rio de Janeiro i det østre Brasil, floreanatrespurv (Geospiza pauper) og mangrovespurv (G. heliobates), som begge er endemiske for Galápagosøyene i Stillehavet, og goughspurv (Rowettia goughensis), som er endemisk for Gough Island og de bevokste småøyene rundt i Sør-Atlanteren.[1]

Tanagarfamilien består av små til mellomstore fugler som normalt måler omkring 9–29 cm. Mange har fargerike fjærdrakter og er flokkfugler som gjennom deler av året ofte opptrer i blanda flokker og i hovedsak ernærer seg av en blanding av frukt og insekter, selv om nektar kan være viktig for flere arter til visse tider av året. Noen eter også skudd og blomsterknopper.[1]

Mange autoriteter har bemerket, at noen tanagarer er blant verdens vakreste fugler, men til tross for at familien tilhører sangfuglene hevder mange av de samme autoritetene, at tanagarene er blant de dårligste sangerne. Hos mange av artene består vokaliseringen stort sett av umusikalsk piping og kvekking. Sann sang er nærmest ikke-eksisterende.[1]

Familien er mest tallrik i tropisk klima, men gruppen er utbredt fra Canada i nord til det nordlige Chile og sentrale Argentina i sør, inkludert på de karibiske øyer med flere i Atlanterhavet og Galápagosøyene med flere i Stillehavet. Artsrikdommen er spesielt stor i Andesfjellene og i den atlantiske regnskogen i Brasil.[2][3]

Hekkeatferden blant tanagarer er lite kjent, men i de tilfeller den har blitt observert ligner den andre spurvefugler. Blant tanagarer som har blitt studert har nesten alle dannet monogame parforhold og et løselig forsvart revir rundt reirplassen.[1] Reiret er som regel skålformet og plassert i et tre eller en busk.[2][3] Kooperativ hekking har blitt observert blant noen arter, typisk med hjelpere fra tidligere kull.[1]

Flertallet av arter er standfugler, som i noen tilfeller kan gjøre korte trekk på opp mot noen titalls kilometer, som regel i tilknytning til tilgangen på mat. Kun noen ytterst få arter er trekkfugler, som for eksempel blågultanagar (Pipraeidea bonariensis) som hekker i Argentina og drar nordover til Bolivia og Paraguay når australvinteren setter inn.[1]

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

I 1969 publiserte R. W. Storer en artikkel i journalen The Living Bird under tittelen What is a Tanager?, der han siterte en uttalelse av P. L. Sclater fra 1886, som Sclater skrev i forbindelse med at han skulle publisere en katalog om tanagarer. En uttalelse Storer fullt ut støttet i sin artikkel.[4]

I sin essensielle struktur er tanagarer nært allierte med finkene, og det er i alle tilfeller svært vanskelig, om ikke umulig, å trekke ei klar linje mellom de to gruppene... På den andre siden, noen tanagarer har et nesten like nært til Mniotiltidae og Coerebidae; og jeg tror ikke at det i øyeblikket er praktisk mulig å gi noen absolutte karakteristikker som kan tjene til å differensiere mellom fuglene i disse tre familiene, i alle tilfeller.

Tanagarfamilien inngår i overfamilien Passeroidea, som består av 25 familiegrupper med tilsammen omkring 1 600 arter i infraordenen Passerida. Passerida inngår videre i gruppen av sangfugler (Passeri) og er spurvefugler (Passeriformes). Tidligere inngikk familien i en bredere sammensatt familiegruppe under buskspurver (Emberizidae), men den gruppen viste seg å være parafyletisk.[1] Familien har derfor blitt fullstendig revidert i senere år,[5][6][7][8][9][10] noe som har ledet til en rekke endringer, blant annet til en helt ny inndeling i 15 underfamilier. Arter har byttet slekt, nye slekter har blitt opprettet, og både arter og slekter har blitt flyttet både til og fra tanagarfamilien. Dessuten har mange vitenskapelige navn byttet navneending, typisk fra den maskuline endingen -us til den feminine endingen -a eller omvendt.[1]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen i vestre felt under følger The Clements Checklist of Birds of the World (Clementslista) og reflekterer bare delvis den nye inndelingen og er i henhold til Clements et al. (2013).[11]. Inndelingen i høyre felt følger HBW Alive og er fullstendig revidert i henhold til Hilty & Bonan (2018).[1]

Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[12][13] Alle navn og beskrivelser i parentes er uoffisielle og midlertidige, i påvente av offisielle norske navn på arter eller grupper.

Clementslista 2013[11] HBW Alive 2018[1]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k Hilty, S. & Bonan, A. (2018). Tanagers (Thraupidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52380 on 3 August 2018).
  2. ^ a b A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1987). Fugler III, bind 9 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1912-1.  [originalens tittel Birds i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1985]
  3. ^ a b J. Fjeldså og C. Rahbek (2006). «Diversification of tanagers, a species rich bird group, from lowlands to montane regions of South America». Integr. Comp. Biol. 46 (1): 72–81. ISSN 1557-7023. doi:10.1093/icb/icj009. 
  4. ^ Storer, R. W. (1969). What is a tanager. Living Bird, 8, 127-136.
  5. ^ Burns, K.J. (1997) Molecular systematics of tanagers (Thraupinae): evolution and biogeography of a diverse radiation of Neotropical birds. Mol. Phylogenet. Evol. 8(3): 334–348.
  6. ^ Klicka, J., Burns, K. & Spellman, G.M. (2007) Defining a monophyletic Cardinalini: a molecular perspective. Mol. Phylogenet. Evol. 45(3): 1014–1032.
  7. ^ Alström, P., Olsson, U., Lei, F., Wang, H., Wei, G. & Sundberg, P. (2008) Phylogeny and classification of the Old World Emberizini (Aves, Passeriformes). Mol. Phylogenet. Evol. 47(3): 960–973.
  8. ^ Barker, F.K., Burns, K.J., Klicka, J., Lanyon, S.M. & Lovette, I.J. (2013) Going to extremes: contrasting rates of diversification in a recent radiation of New World passerine birds. Syst. Biol. 62(2): 298–320.
  9. ^ Burns, K.J., Shultz, A.J., Title, P.O., Mason, N.A., Barker, F.K., Klicka, J., Lanyon, S.M. & Lovette, I.J. (2014) Phylogenetics and diversification of tanagers (Passeriformes: Thraupidae), the largest radiation of Neotropical songbirds. Mol. Phylogenet. Evol. 75: 41–77.
  10. ^ Burns, K.J., Unitt, P. & Mason, N.A. (2016) A genus-level classification of the family Thraupidae (Class Aves: Order Passeriformes). Zootaxa 4088(3): 329–354. Zootaxa
  11. ^ a b J.F. Clements, T.S. Schulenberg, M.J. Iliff, B.L. Sullivan, C.L. Wood og D. Roberson. 2013. The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.8. Nedlastet fra http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  12. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  13. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]