The END Fund
Relevans: Denne artikkelen omtaler et emne som kan ha tvilsom relevans for Wikipedia. Artikkelen bør endres slik at det fremkommer hvorfor emnet er relevant for Wikipedia, ellers kan den bli slettet. Angitt grunn: Hvilken betydning har dette? Savner omtale i media. (1. mai 2021) |
The END Fund | |||
---|---|---|---|
Ellen Agler | |||
Grunnlegger(e) | Temitope Lawani, English Sall | ||
The END Fund er et veldedig fond som arbeider med å behandle neglisjerte tropiske sykdommer (NTD), blant annet de forårsaket av parasittormer.[1][2] Fondet har sin virksomhet i Afrika sør for Sahara, i tillegg til i Oman, Afghanistan og India.[2] Deres program mot parasittormer (Deworming program) er blitt listet blant veldedighetsevaluatoren GiveWells ni anbefalte veldedigheter.[3]
Historie[rediger | rediger kilde]
The Legatum Foundation begynte å finansiere programmer mot NTD i 2006, i Rwanda og Burundi. Målet var å tilby kostnadseffektive løsninger mot sykdommer som ormesykdommer, schistosomiasis og lymfatisk filariasis. Programskalering motiverte etablering av The END Fund, som ble stiftet i 2012 av Temitope Lawani og English Sall.[4][5]I 2021 er Ellen Agler leder av The End Fund[6].
Operasjoner[rediger | rediger kilde]
The END Fund har sin virksomhet i Afrika sør for Sahara (som Nigeria og Etiopia) og deler av Asia.[2] Fondet investerer i, og koordinerer ulike prosjekter og programmer til bekjempelse av NTDer.[1] Det innebærer design og implementering av helsetiltak, oppsøkende arbeid, samt donasjonsinnsamling. I tillegg overvåker The END Fund pengebruken på de ulike prosjektene gjennom rapporter og budsjett tiltak, og evaluerer resultatene.[1]
The END Fund implementerer oftest tiltak i samarbeid med lokale helseavdelinger eller helseorganisasjoner som allerede driver intervensjoner[7]. Eksempelvis driver de i Etiopia med ormekur-programmet “National Deworming Program” i samarbeid med folkehelseinstituttet i Etiopia og helsedepartementet i Etiopia.[8] Dermed ble i perioden 2015-2020 over 100 millioner barn i skolealderen behandlet med preventiv kjemoterapi mot tarmorm og schistosomiasis.[9] Tilsvarende programmer ble implementert i Kenya, Rwanda og Zimbabwe, og lokale helseavdelinger i disse landene.[10] Johnson & Johnson var blant selskapene som donerte noen av de nødvendige medisinene.[11]
Det oppsøkende arbeidet er rettet mot myndigheter, ikke-statlige organisasjoner, akademiske institusjoner, farmasøytiske selskaper, sponsorer, næringslivsledere og potensielle brukere. For eksempel har fondet implementert et partnerskap med teleselskapet Econet Wireless i Zimbabwe, for å øke bevisstheten om NTD. Tekstmeldinger sendes om behandlingsalternativer og strategier for å forhindre tarmorm, lymfatisk filariasis, schistosomiasis og trakom.[12] I juni 2021 kunngjorde The End Fund et partnerskap med IHS Nigeria, en ledende teleinfrastruktur i Nigeria. Målet er å drive en donasjonsplattform[13][14].
Donasjonsinnsamling foregår i samarbeid med andre aktører, som for eksempel veldedighetsevaluatoren GiveWell.[1]
Organisasjoner som får utdelt stipendiater fra The END Fund må utarbeide budsjett, arbeidsplaner, målrettede behandlingsplaner, og løpende progresjonsrapporter. Siden 2016 har de også måttet utføre dekningsundersølelser etter implementeringen av tiltakene.[1]
Effektivitet[rediger | rediger kilde]
Per april 2021 er The END Fund sin deworming program en av de ni anbefalte veldedighetene til veldedighetsevaluatoren GiveWell, i likhet med tre andre organisasjoner som bekjemper parasittormer (Sightsavers, SCI Foundation og Evidence Action).[3] Undersøkelser viser at omtrent 70% av befolkningen mottar behandling i områder hvor The END Fund implementerer tiltak mot parasittormer.[15] I tillegg registrerte Rwanda en 30 % nedgang i forekomsten av tarmorm i løpet av de 6 årene etter implementeringen av Deworming program.[15]
Finansiering, sponsorer og partnere[rediger | rediger kilde]
The END Fund har flere ulike samarbeidspartnere, investorer og sponsorer rundt om i verden.[16] Blant disse finnes Bill & Melinda Gates Foundation, Helen Keller International, Dubai Cares og Geneva Global.[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e «The END Fund's Deworming Program». GiveWell (engelsk). Besøkt 21. april 2021.
- ^ a b c «Where We Work». The END Fund (engelsk). 9. november 2017. Besøkt 21. april 2021.
- ^ a b «Our Top Charities». GiveWell (engelsk). Besøkt 21. april 2021.
- ^ «The Team». The END Fund (engelsk). 9. november 2017. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «Interview With Oyetola Oduyemi On The END Fund, Impact Philanthropy And Sustainability in Africa». Business Africa Online (engelsk). 31. oktober 2019. Besøkt 21. april 2021.
- ^ Agler, Ellen. «Ellen Agler | Speaker | TED». www.ted.com (engelsk). Besøkt 19. august 2021.
- ^ Agler, Ellen (15. april 2019). «Parasitic worms hold back human progress. Here's how we can end them» (engelsk). Besøkt 19. august 2021.
- ^ «Ethiopia». The END Fund (engelsk). 3. januar 2018. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «Combating Parasitic Worms in Ethiopia». Your Say (engelsk). 10. mars 2021. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «END Fund announces project to Deworm Rwandan children». East African Business Week (engelsk). 31. januar 2020. Arkivert fra originalen 19. april 2021. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «The END Fund to fight intestinal worms in Ethiopia, Kenya, Rwanda – New Business Ethiopia» (engelsk). Besøkt 21. april 2021.
- ^ Econet (2019). «Higherlife foundation – The END Fund Lupane Partnership». Besøkt 21. april 2021.
- ^ «END Fund, IHS Nigeria partner to tackle NTDs in Ekiti». Latest Nigeria News, Nigerian Newspapers, Politics (engelsk). 24. juni 2021. Besøkt 3. juli 2021.
- ^ «End Fund, IHS Nigeria Partner to tackle NTDs in Ekiti State». The Guardian Nigeria News - Nigeria and World News (engelsk). 6. juni 2021. Besøkt 19. august 2021.
- ^ a b «Rwanda registers 30% reduction in intestinal worms». East African Business Week (engelsk). 22. mai 2018. Arkivert fra originalen 11. april 2021. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «Who We Are». The END Fund (engelsk). 9. november 2017. Besøkt 21. april 2021.
- ^ «The Creation of the END Fund». Geneva Global. Arkivert fra originalen 21. april 2021. Besøkt 21. april 2021.