Hopp til innhold

Vasspest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vasspest
Vasspest (Elodea canadensis)
Nomenklatur
Elodea canadensis
Michx., 1803
Populærnavn
vasspest[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseEnfrøbladete planter
OrdenVassgroordenen
FamilieFroskebittfamilien
SlektVasspestslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Amerika (naturlig) og Europa (spredning)

Vasspest (Elodea canadensis) er en nordamerikansk plante i froskebittfamilien. Planten ble innført til Irland i 1836, derfra har den spredt seg ukontrollert til andre land i Europa og har mange steder forårsaket stor skade på den lokale faunaen.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Vasspest er en undervannsplante tilhørende langskuddsplantene (elodeidene). Den opptrer både som korte, ugreinete skudd og lange, forgreinete skuddvaser. Planten kan strekke seg fra bunnen opp til vannoverflaten fra 2-3 meters dyp (maksimalt 8 meter) og kan være rotfestet eller frittflytende. Ved gode næringsforhold og kraftig vekst kan den danne tette skuddmatter i overflaten. Skuddmattene kan videre bli kraftig begrodd av trådalger. Planten sprer seg ved skuddfragmentering (avrevne deler vokser ut til nye planter).

Skuddene er mørkegrønne og kan minne om en piperenser i fasong. Den har tette bladkranser med tre langstrakt ovale blader i hver krans. Planten blomstrer på sensommeren, og blomsten er den eneste delen av planten som stikker over vann.

I Norge ble vasspest første gang introdusert i Østensjøvannet i 1925. Der holdt den seg lenge, inntil den i slutten av 1950-åra spredte seg til JarenvatnetHadeland. Derfra spredte arten seg raskt til Drammensvassdraget, og fra 1960-tallet og framover har man regnet med at arten har spredt seg til cirka femten nye lokaliteter årlig.

Man regner med at arten kan være spredt til omkring 60 innsjøer og 13 mindre elvestrekninger i Norge, for det meste på Østlandet. Den er imidlertid kjent langs hele kysten til Rogaland, der minst fire vann er invadert. Den finnes nå også i Trøndelag, blant annet på Frosta.

Ringerike er det registrert at svaner beiter på vasspest og bidrar til plantens tilbakegang[3], men i hvilken grad vet man ikke sikkert. På 1980-tallet kunne man imidlertid se opp mot 1 000 svaner som beitet på vasspest i Steinsfjorden (del av Tyrifjorden i Buskerud) samtidig, og siden dette fenomenet startet har fjorden fått halvert biomassen med vasspest, samtidig som det er registrert langt færre svaner der i senere år. Det kan altså tyde på at det er en sammenheng mellom vasspestens biomasse og antallet svaner i innsjøen.

I Fremmedartslista er vasspest plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[2] I februar 2009 ble det forbudt å importere, omsette, holde og sette ut vasspest i Norge. Forbudet gjelder også den beslektede arten smal vasspest.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for vasspest Elodea canadensis som SE for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ Gørill Kristiansen. 2007. Svaner renset vannet i Steinsfjorden. Forskning.no Arkivert 2008-03-31, hos Wayback Machine.. Besøkt 23. mars 2008
  4. ^ Forbud mot vasspest og smal vasspest[død lenke] - Direktoratet for naturforvaltning

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]