Wikipedia:Torget

Tinget

Torget

Nybegynner

Notiser

Et torg

Velkommen til Torget!

Torget er:

• stedet hvor man kan få hjelp til å sette opp maler, laste opp bilder, finne passende kategorier og annen wikiformatering
• stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia-samfunnet
• stedet for sosialisering

Arkiv Tidligere arkiv Arkiv fra 2008 Arkiv fra 2009 Arkiv fra 2010 Arkiv fra 2011 Arkiv fra 2012 Arkiv fra 2013 Arkiv fra 2014 Arkiv fra 2015 Arkiv fra 2016 Arkiv fra 2017 Arkiv fra 2018 Arkiv fra 2019 Arkiv fra 2020 Arkiv fra 2021 Arkiv fra 2022 Arkiv fra 2023 2024 januar februar mars april mai juni juli

Konferanse for leksikon

Europeiske leksikon har hatt konferanse (se «Den europeiske leksikonkonferansen 2024») i regi av Store norske leksikon (SNL), også en egen nettside med program: (https://encyclopedias.eu/conference/2024/ «EUROPEAN ENCYCLOPEDIA CONFERENCE 2024»]).

Det mest interessante for oss er vel et foredrag om samarbeid med Wikipedia, ved Wikidata, av en frivillig fra Wikimedia Deutschland (Cooperating with Wikimedia, using Wikidata. Mathias Schindler, volunteer at Wikimedia Deutschland). Ulflarsen (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 00:00 (CEST)

Dette virker egentlig ganske søtt! Jeg er overraska over at det var flest deltagere fra SNL der (fem stykk!), og jeg er litt nysgjerrig på hva det var å si om samhandling med Wikimedia ... Kanskje litt videre oppfordring til å dele noe data med Wikidata (og dermed andre Wikimedia-prosjekter)? 👀 (edit: kanskje ikke så rart at de var flest når de var i regi, ja.) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 02:41 (CEST)

Bare et kontrollspørsmål; jeg ser det står listet opp en rekke europeiske leksikon. Har alle disse Wikidata-egenskaper slik at man kan legge inn lenker til samsvarende emner på wikidata, og er disse wikidata-egenskapene inkludert i autoritetsdata-malen eventuelt i eksterne mal-lenke maler ? Jeg har selv ikke sjekket dette. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 23. jul. 2024 kl. 08:47 (CEST)

Man kan nå også på Wikipedia på norsk, lese mer om Wikimedia Deutschland. Det er en virksomhet som er relativt mye større enn alle store norske leksika. Jeg tror derfor at Wikipedia var godt representert. Vi skal utvide artikkelen om WMDE, slik at vi kan lære mer om dem. Det var nå bare det, og gjerne mer om konferansen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 09:42 (CEST)

Til EdoAug (og andre): Vedrørende Wikidata, artikkelen om det har en seksjon som heter Wikidata#Wikidata_i_praksis. Greit nok, men for endel kanskje ikke så enkelt å forstå? Hva med å legge inn en passende illustrasjon i form av en tegning/skisse, som antyder gangen i oppdatering før/etter Wikidata?

Tegningen før kan vise oppdatering av en artikkel (f.eks Elizabeth II av Storbritannia), med oppdatering av død, hvor 200+ artikler må oppdateres, mot situasjonen etter Wikidata, hvor oppdatering på Wikidata av død vises på 200+ artikler på ulike språk. Ulflarsen (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 11:09 (CEST)

Til Migrant: Jeg tror nok at de fleste bruker lenker, både internt og ekstern, slik for eksempel SNL gjør. Det dreier seg imidlertid om redaktørstyrte leksika, så man må nok foreslå en endring, og håpe på at den blir imøtekommet. Det er ikke alltid, ikke får man alltid svar heller. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 11:43 (CEST)

Stavne gravlund x2

På wikidata er det 2 Wikidata oppslag om Stavne gravlund, Trondheim skal disse slåes sammen eller er det to forskjellige ? Stavne gravlund (Q56405826) og Stavne krigskirkegård (Q96906604) og hvor skal man lenke opp begravede ? Fant nettopp ut at min nyopprettede artikkel om kunstløperen, Oscar Holthe, ligger begravet der Oscar Magnus Holthe – Stavne, Trondheim, Trøndelag (Gravminnebasen på Slekt og Data). Hvis man fortsatt skal skille på disse 2 oppslagene bør det tydeliggjøres i etiketten på wikidata. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 23. jul. 2024 kl. 10:02 (CEST)

Den ene nevner utlandske graver. Betyr det at det elementet egentlig er ment å være om en del av hele gravlunden? I så fall kan det jo være at det bør være to forskjellige, men i så fall bør det også finnes en del av (P361) har bestanddel (P527) forbindelse mellom de to. Og da også noe i beskrivelsen som forteller den som skal bruke dette. Haros (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 10:23 (CEST)

Den ene (QQ96906604) er den allierte krigskirkegården fra andre verdenskrig vedlikeholdt av Commonwealth War Graves Commission (Q1117074) og Australian War Memorial (Q782783) se også Utenlandske krigskirkegårder i Norge ID (P8387) med Stavne kirkegård - Krigsgraver.no., på engelsk heter den offisielt "TRONDHEIM (STAVNE) CEMETERY" Trondheim (Stavne) Cemetery | Cemetery Details | CWGC. Denne kirkegården ligger inne i Stavne gravlund (Q56405826), som er en norsk kirkegård opprettet i 1911 og med kapell fra 1916. Dette er to forskjellige emner med forskjellige identifikatorer og skal ikke slåes sammen. Se også Wikistrinda Den Britiske krigskirkegård på Stavne – WikiStrinda (strindahistorielag.no). Rent formelt burde det være et element som dekker Ihlen sogn sin eiendom og et element for den norske kirkegården driftet av Kirkelig fellesråd i Trondheim og et for den allierte driftet av Kultur – og likestillingsdepartementet, som har ansvaret fra den norske siden for opprettholdelsen og driften av alle krigskirkegårdene. Men det er jo et Bonnie & Clyde problem på lik linje med Wikipedia-artikkelen Stavne kapell og gravlund – Wikipedia som omhandler både en kirkegård og et kapell. Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 13:47 (CEST)

Infoboks militær enhet

Mal:Infoboks militær enhet er litt vanskelig å bruke fordi det ikke er nærmere forklaring for de ulike feltene, feks feltene "aktiv" og "misjon". Noen som kan hjelpe? Hilsen Erik d.y. 23. jul. 2024 kl. 13:35 (CEST)

Mulig du kan få noen indikasjoner om du ser på kilderedigeringen på artikler om ulike militære organisjoner? "Aktiv" er når enheten ble etablert/aktivert. Znuddel (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 15:26 (CEST)

Akademikere, Wikidata og ulike språkversjoner

Tilfeldigvis oppdaget jeg en rar definisjon som Wikidata hadde utstyrt Akademiker med. Jeg har vært inne på Wikidata og rettet beskrivelsen på bokmål nå, se https://www.wikidata.org/wiki/Q3400985, fra "medlem av et universitet eller forskningssenter" til "person som har studert ved et universitet eller en høyskole". Men ta en titt på hvordan de andre språkenes beskrivelser er? De dekker ikke fullt og helt det vi i Norge mener med "akademiker". Noen er nok nærmere det vi ville kalt "fakultetsmedlem" - eventuelt "vitenskapelig ansatte" (til forskjell fra "administrativt ansatte", se f.eks. venstremargen på denne nettsiden: https://www.hf.uio.no/ikos/personer/, der dette skillet brukes). Jeg har ikke vært inne på hver enkelt av de øvrige språkenes "akademiker-artikkel", for å sjekke nærmere om definisjonene faktisk er så sprikende som Wikidata-oppslaget tilsier. Men dette er kanskje nok et eksempel på at Wikidata nok kan berede grunnen for mange falske vennskap. Har noen noen tanker om hvorvidt vi kan avhjelpe problemet med at låneord som er felles på ulike språk, kan føre til at størrelser som reelt sett er nokså ulike hverandre, knyttes sammen via Wikidata? Annelingua (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 20:54 (CEST)

Uten at jeg mente å ta stilling til det, så har Bokmålsordboka (ettersom det gjelder norsk bokmål) har en todelt definisjon: «person med utdanning fra universitet eller høyskole; ansatt i akademisk stilling». Dette er så og si likt på nynorsk. Dette samsvarer i skrivende stund med artiklene på bokmål (i større grad), nynorsk (i mindre grad) og i SNL (ganske lik vår artikkel, der den brukes som kilde). Det er verdt å merke at Wikidata-elementet kan vise til dette, som en forekomst av profesjon (altså at akademiker en jobb/ansettelse) og som en underklasse av lærd (akademiker er en mer spesifikk måte å si en med kunnskap). Lignende elementer er vitenskapelig ansatt (Q1706722) (angivelig det samme som), universitetsansatt (Q5428874) og akademimedlem (Q414528) (forskjellig fra), og sikkert mange flere.

Det er ganske mange rare definisjoner på Wikidata, både i de norske språkene og andre, som noen ganger overlapper litt med noen få avvikere. Jeg forventer ikke at alle språk er like, men det gir vel egentlig mening å separere «akademiker (høyere utdannet)» (dekkes vel egentlig av egenskapen utdannet ved (P69)) og «akademiker (akademisk ansatt)» (som det vedkommende elementet skildrer mest).

Kort fortalt: Jeg mener elementet hovedsakelig skildrer/definerer en ansettelsesform, og det bør det fortsette å være. EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:29 (CEST)

Men er ikke da din nye definisjon forskjellig fra det de andre store europiske språkversjonene beskriver en akademiker med?
dansk: videnskabeligt personale på universitet
tysk: Person, die als Lehrer oder Forscher an einer Universität arbeitet
engelsk: person who works as a teacher or researcher at a university or other higher education institution
fransk: personne qui enseigne à l'université
nynorsk: medlem av eit universitet eller forskingssenter

Den gamle på bokmål var jo bokmål: medlem av et universitet eller forskningssenter . Wikidata hadde jo normal rang akademiker (Q3400985) som en underklasse av (P279) av lærer (Q37226). Dine endringer vil jo dermed bety at Wikipedia på bokmål har en annen definisjon av akademiker enn mange andre språkwikier, som du antyder på grunn av falske venner (Q202961). Å sette Lærer som avskreven rang vil påvirke alle andre Wikier. Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:29 (CEST)

Et PS! wikipedia på bokmål har artikkelen Vitenskapelig ansatte( akademiker (Q12009989) ) beskrevet som: Vitenskapelig ansatte (eller akademisk ansatte) er en norsk samlebetegnelse på personer i akademiske stillinger ved universiteter, høyskoler, frittstående forskningsinstitutter, og andre vitenskapelige institusjoner. Vitenskapelig ansatte driver med... osv. Det er nok denne artikkelen som skal ha interwiki til akademiker (Q3400985) Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:44 (CEST)

Omtrentlig det samme, men den kan vel bare merges med vitenskapelig ansatt (Q1706722)? Altså, akademiker (Q12009989) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:51 (CEST)

(kollisjoon) Ja, vi må jo være åpne for at det kanskje ikke er alle de andre som ikke går i takt med oss, men at det er vi som er i utakt. Så kan vi jo ha to elementer med samme etikett på bokmål på Wikidata, men da bør vi jo ha god beskrivelse som gjør det klart hvilken som er hvilken.

Så kan det jo også være at det kan være nødvendig å gå gjennom norske biografier på Wikidata fo å se om det er korrekt bruk av disse to. Haros (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:53 (CEST)

Med å bruke Akademiker i betydningen 2 Person som studerer eller har studert ved et universitet eller en høyskole og Vitenskapelig ansatte som 2.1 person i akademisk yrke som beskrevet i Det Norske Akademis ordbok vil jo dette være løst

PS @EdoAug jeg fikk ikke lest hele din kommentar før jeg skrev mine så beklager om det blir litt dobbelt opp Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:59 (CEST)

Tjaaaaa, om en ikke vil benytte samme ord (ettersom akademiker har begge betydninger), så jeg ville nok kanskje brukt akademisk borger til å beskrive en høyere utdannet person og heller beholde akademiker til å beskrive en person ansatt ved høyere utdanning i en forsknings- eller undervisningskapasitet. Det er litt flisespikkeri, da. EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 22:39 (CEST)

Jo, men... begrepet akademisk borger vil jo fordre at man har et akademisk borgerbrev og en ex phil? Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:21 (CEST)

Det var simpelthen med tanke på å skille mellom de to. Jeg har kun utgangspunkt i ordboka her. 😅 EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:35 (CEST)

Mange gode tanker fra dere alle ovenfor her. Men @EdoAug, "akademisk borger" er det vel ingen i dag som aktivt bruker? Vi vet hva det er (en person som har blitt immatrikulert ved et universitet) - men selv om jeg sikkert har mitt akademiske borgerbrev liggende i en skuff eller pappeske jeg ikke har sett på mange tiår, så har jeg da a-l-d-r-i hverken definert meg som, kalt meg eller hørt noen omtale (enn si tiltale) meg som "akademisk borger". Det fremstår for meg som et umåtelig utdatert begrep ... kan vi bare skrinlegge dét med det samme, vær så snill? ;) Eventuelt behørig merke et oppslag på dét begrepet med at dette ikke er en betegnelse i aktiv bruk i dag.

@Pmt, jeg skjønner hvor du vil(le) hen på Wikidata med den mergingen. Men nå har jeg to ankepunkter:

• det ene er at "medlem av et universitet eller forskningssenter" (og tilsvarende definisjon på nn) er da en litt rar konstruksjon rent språklig? Vi bruker jo ikke ordet "medlem" i den konteksten på norsk. Jeg holder fast ved at "vitenskapelig ansatt ved et universitet eller høyskole" er den riktige norske versjonen hvis vi skal forholde oss til at engelsk "person who works as a teacher or researcher at a university or other higher education institution" skal danne normen her. I USA ville man også kunne brukt definisjonen "faculty member", for øvrig (merk ellers at "faculty" i USA ikke er det samme som "fakultet" i Norge!). Og da har vi Wikidata-oppslaget https://www.wikidata.org/wiki/Q5428874 "academic staff"; går man videre derfra til enwiki finner man [[1]] med ingressen "Academic staff, also known as faculty (in North American usage) or academics (in British, Australia, and New Zealand usage), are vague terms that describe teachers or research staff of a school, college, university or research institute."
• det andre er at hvor gjør vi nå av den store gruppen av akademikere i Norge/norsk kontekst som ikke er vitenskapelig ansatte noe sted, nå som artikkelen Vitenskapelig ansatte liksom kom og kuppet den gamle akademikertilknytningen til https://www.wikidata.org/wiki/Q3400985? Du trenger jo slett ikke ha en bestemt jobb for at det skal være naturlig å omtale deg (med rette) som akademiker. Departementene og direktoratene har flust av akademikere, likeså det private næringsliv, noen er egenforetagere ... og noen har gått av med pensjon, men slutter aldri å være akademikere. (Selv Ole Thorstensen - som jo har gått ut og kritisert akademikere for å føle seg som og opptre som bedre enn ikke-akademiker ... kan kalles akademiker. Også. Men han har mesterbrevet i tømrerfaget, og det er ut fra dét ståstedet han skriver bøker og deltar i samfunnsdebatten.) Altså, sånt som dette tilhører de mer kompliserte garnvasene å rydde opp i, så jeg setter pris på at vi kan se på dette sammen! Annelingua (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:27 (CEST)

Iht. ikke aktivt bruk: Jeg vil nok anta at de fleste som er «vitenskapelig ansatt» heller blir kalt for lærer, professor eller forsker. Jeg har derimot aldri personlig oppfattet akademiker som enhver som er utdannet på universitets- eller høyskolenivå (Det er litt rart å tenke på at jeg selv faller innafor den definisjonen). Det er en helt egen beretning, som jeg ikke har faktasjekket noe som helst sted.

Vil også bemerke at en tidligere kommentar jeg har lagt inn er litt endret, ettersom Wikidata-lenkene peker til nye etiketter. Om det er usikkert for andre hva jeg mente da, så skal jeg nok klare å forklare. (Er for så vidt enig i at «medlem» ikke passer helt. Jeg ville heller gått for «ansatt»!) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:33 (CEST)

Jeg bør kanskje presisere litt noe i det siste innlegget mitt, @EdoAug: jeg mente ikke egentlig at bare du (altså man, altså noen) har svingt innom et universitet eller en høyskole og sittet seg gjennom en eksamen, er det naturlig å betegne vedkommende som akademiker. Men hvis du (altså man, altså noen) har et "akademisk virke" ... og da blir det så klart raskt mer ullent. Men altså, jeg tenker at om du sitter i Miljøverndepartementet og utøver et faglig skjønn om saker som krever at du bruker din akademiske utdannelse ... Eller om du sitter som utreder i Høyesterett og forbereder saker som skal behandles av dommerne ... Eller om du er en litteraturviter som leverer anmeldelser, kronikker og fagartikler til et mediehus ... da er du verken lærer, professor eller forsker, men at du er akademiker (jeg tar et liiite forbehold for litteraturanmelderen, bare fordi eksempelet ikke er helt godt all den tid man kan gjøre den jobben uten formell utdannelse. Per Egil Hegge er kanskje en av de fremste ikke-akademikerne vi har hatt som i praksis kunne trådt rett inn i en hel garderobefull av akademikersko? But I digress ... Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:19 (CEST)

@EdoAug Ansatt Tenker du da å skrive vitenskapelig ansatt dvs i en akademisk stilling? Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:45 (CEST)

Jaa, det var egentlig det. Jf. Språkrådets «ansatt i akademisk stilling» og «person i akademisk yrke». Det er et mangfoldig ord, dette, med Språkrådets to definisjoner og NAOBs fem. EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:59 (CEST)

Annelingua det ene For ordens skyld "medlem av et universitet eller forskningssenter" som beskrivelse er ikke min redigering så endre det gjerne, det kom inn med en fletting i juni 2018 ser det ut som. Jeg liker i grunn betegnelsen medlem sett i sammenheng med det akademiske kollegiumet, den akademiske republikken, den akademiske friheten, den akademiske opplysningplikten og universitas. Det eksisterer ennå, selv om det Det akademiske kollegium (UiO) nå har blitt til Universitetsstyret. Så mulig medlem er gammeldags, vil akademisk ansatt være en løsning? Man blir vel ikke utnevnt i statsråd lenger, eller utnevnt som ekstraordinær professor (Q32391314) av Stortinget. For øvrig så er vel norske universitet bygd på en tysk/fransk/dansk tradisjon mer enn en en engelsk/amerikansk så dermed ikke så lett å sammenligne. Jeg synst forøvrig denne artikkelen forklarer og begrunner litt mitt synspunkt [Examen philosophicum – mellom ideen om universitas og skolegjøringen av universitetet] Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:38 (CEST)

@Pmt: I see, fint, men da omformulerer jeg en gang til i Wikidata. "Medlem" i denne sammenhengen smaker for meg veldig av amerikanske "faculty member" - og som unorsk i denne sammenhengen. - For øvrig leste jeg med interesse artikkelen på Idunn som du lenket til, og bet meg ikke minst merke i dette:

"Examen philosophicum ble opprettet ved Københavns universitet i 1675 fordi den sterke dominansen til teologi gjorde at alle andre fag ble vanskjøttet. 1 Man trengte derfor et allmenndannende studium for å motvirke ensidig spesialisering og yrkesretting og dermed forhindre at universitetet ble en presteskole (Rørvik, 1999, s. 10)."

I dag har vi vel andre profesjonsstudier som trenger en motvekt, tenker jeg (og applauderer tverrfaglige studier og grader, hurra). .... Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:27 (CEST)

@Pmt, @EdoAug, @Haros: jeg endret også nynorske forklarende termer i Wikidata; har lært at man på nynorsk skal unngå an-be-het-elser, og derfor gjorde jeg om "ansatt" til "tilsatt". For øvrig tok jeg bort "akademiker/akademikar" i "Also known as"-feltene for bokmål og nynorsk; per nå er jo oppslagsordet "akademiker/akademikar", og - ja. Dere ser. Det blir som å skrive "potet" is also known as "potet". Hadde bare behov for litt sandpåstrøing ... Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:35 (CEST)

@Annelingua det du da endrer er beskrivelsen for akademiker (Q3400985) til vitenskapelig ansatt ved universitet, høyskole e.l. Men da har vi samtidig, som @EdoAug har påpekt før vitenskapelig ansatt (Q1706722) som på tysk, engelsk og fransk som har etiketten wissenschaftlicher Mitarbeiter,research fellow og enseignant-chercheur ou enseignante-chercheuse. Burde denne da endres på norsk til vitenskaplig medarbeider? Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:51 (CEST)

@Annelingua det andre nå eksisterer jo Akademiker i Wikidata akademiker (Q127725213) med beskrivelse person som har studert ved et universitet eller høyskole som vil dekke alle personer som har studert ved et universitet eller høyskole. Men her ville jeg nok i Wikidata sammenheng brukt den oppnådde tittelen ved et akademiske studie og akademisk grad (P512) Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 01:00 (CEST)

Men før jeg avslutter denne høyst "akademiske" diskusjonen for i dag. Så har jeg et spørsmål, kan man fremdeles bruke sort "russelue" med dusk i 17 mai toget for å vise at man har studert ved en høyskole/universitet? Jeg spørr for en venn! Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 01:04 (CEST)

Studenterluen, ja! Den må du så klart børste støvet av og ta på deg neste gang du går i borgertoget! Kanskje man også skulle gjeninnføre tradisjonen med å la seg høytidelig avfotografere hos fotograf når man hadde ervervet sin velfortjente sorte duskelue? Jeg ser for meg at LinkedIn-profilene aldri blir det samme igjen ... ! Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:51 (CEST)

@Pmt Ja, det er jo det: vi trenger også den betydningen som oppslagsord, mulig jeg igår snublet i egne tanker og ikke så at https://www.wikidata.org/wiki/Q127725213 fantes? Hugsar ikkje. Enig med deg om at å bruke grad/mer spesifikk betegnelse ofte vil være det beste, men i blant trenger vi samlebetegnelsen, som for eksempel i går da jeg opprettet Ole Thorstensen og skulle sammenfatte hva han skriver om. Han har for eksempel tatt til orde for at samfunnet trenger å verdsette håndverkerkompetanse høyere og at akademikere lett blir selvgode. (Min parafrasering; for øvrig er denne akademikeren stor fan av Thorstensens bøker.) Samtidig kan man hevde at det motsatte er tilfelle: ikke-akademikere avfeier akademikeres synspunkter som "virkelighetsfjerne", "tror at de er noe", "hakke vært ute i livet og sett hvordan tingane egentlig henger sammen" - uten å anerkjenne den akademiske kompetansen enn si sette seg inn i hva den består i og av. I disse kontekstene brukes og trengs sekkebetegnelsen "akademikere" i betydningen "noen som har utdannelse fra ...". (Men jeg tror ikke vi er uenige om dette, det er bare en dimensjon vi ikke hadde berørt ennå?) Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:48 (CEST)

Angående Ole Thorstensen (Q127739014) som ung var Ole Thorstensen selv på vei inn i en akademisk verden. Han studerte ved Universitetet og tok grunnfag i både litteratur, sosiologi og historie. Ref [Romerikes blad] og vips så er han jo en akademiker (Q127725213) Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 13:03 (CEST)

Ja, jeg visste at han hadde studert flere fag på universitetet; nå har jeg lagt inn grunnfagene i Thorstensen-biografien, med RB som kildebelegg - jeg kommer meg ikke inn bak betalingsmuren, men stoler på deg, @Pmt. Annelingua (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 00:17 (CEST)

Pmt (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 12:59 (CEST)

Akademiske definisjoner på wikipedia på norsk og Wikidatas norske beskrivelse

Wikipedia	Wikidata	! WikidataEtikett	WikidataBeskrivelse	tysk	engelsk	forekomst av (P31)	underklasse av (P279)
N/A	lærd (Q20826540)	lærd	noen som har stor kunnskap	Gelehrter	scholar	beskjeftigelse (Q12737077)	person (Q215627)
Akademiker	akademiker (Q127725213)	akademiker	person som har studert ved et universitet eller høyskole	N/A	N/A	student (Q48282)
Vitenskapelig ansatte	akademiker (Q3400985)	akademiker	vitenskapelig ansatt ved universitet, høyskole e.l.	Akademiker	Academic	profesjon (Q28640)	lærd (Q20826540)
N/A	vitenskapelig ansatt (Q1706722)	vitenskapelig ansatt	ansatt ved et universitet eller forskningsinstitutt, som driver med forskning og ofte undervisning	wissenschaftlicher Mitarbeiter	research fellow	profesjon (Q28640) akademisk rang (Q486983) stilling (Q4164871)	forsker (Q1650915)
Se også
Forsker	forsker (Q1650915)	forsker	person som arbeider med forskning	Forscher	resercher	beskjeftigelse (Q12737077) stilling (Q4164871)	academic professional (Q66666685)

Et lite forsøk på oppsummering av akademikere Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 13:41 (CEST)

Der har du gitt oss en veldig god oversikt, @Pmt! For meg fremstår det som at Q3400985 og Q1706722 langt på vei er det samme på norsk, bare at "akademiker" er et videre begrep enn "vitenskapelig ansatt". Norsk bruk av "akademiker" er vel nærmere de to engelske termene alumnus (flertall: alumni) https://en.wikipedia.org/wiki/Alumni og graduate https://en.wikipedia.org/wiki/Graduation. Eller nei - vi bruker jo "akademiker" på en annen måte enn det engelskspråklige gjør, og det avspeiler vel kanskje at vi har et ganske annerledes samfunn. Nei, hva gjør man. - Det er sant: lenger opp ble det foreslått endring til "Vitenskapelig medarbeider" - jeg har vel ikke sett det brukt i praksis, og ettersom eksempelvis norske professorer har en ganske uavhengig stilling, blir "medarbeider" i mine ører litt for "vanlig hierarkisk arbeidsplass-aktig". "Medarbeider" bruker man vel i organisasjoner der man til syvende og sist har en sjef som bestemmer hva de lenger ned i hierarkiet skal og ikke skal gjøre - professorer og forskere skal jo nettopp ha en akademisk frihet til å utvikle sitt fag og legge frem sine synspunkter uten å bli styrt av en sjef. (Ja, jeg holder utenfor problematikken med finansiering av forskning, samt hvor langt den akademiske friheten egentlig strekker seg.) Vitenskapelig ansatt(e) er derfor dét begrepet som er dekkende, e.m.m.! Annelingua (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 00:35 (CEST)

Jeg har utvidet tabellen med forekomst av (P31) og underklasse av (P279) samt lagt til "det overordnede" begrepet lærd (Q20826540) for å kansje få mer klarhet i forskjeller av betydning,bruk og klasse av ord. Legg spesielt merke til bruken av klasse/underklasse der underklasse er aktuelt element har forekomster som er en delmengde av det refererte elementets forekomster eller på engelsk this item is a subclass (subset) of that item; all instances of this item are instances of that item; different from P31 (instance of), e.g.: K2 is an instance of mountain; volcano is a subclass of mountain (and an instance of volcanic landform) m.a.o et Hyponym som det semantiska forholdett mellom hyperonymer (overordna begrep) og hyponymer (underorna begrep). Bortsett fra å bemerke at jeg mener at det "norske ordet" akademiker akademiker (Q127725213) bare blir et generelt ord/uttrykk på norsk uten substans, så har jeg vel ikke så mye mer å legge til nå. Skulle noen ha lyst til å se på begrepet professor ette denne diskusjonen så er det vel bare å starte med professor professor (Q121594), Professor (Q106910984) og professor (Q25339110)
Thats all for now folks Pmt (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 15:15 (CEST)

Hva kaller vi et medlem av fagforeningen Akademikerne? Jeg synes oppdelingen i tabellen er bra, men ex-phil alene gjør deg ikke til akademiker, du trenger en grad. Fordi akademiske stillinger normalt krever en grad vil kanskje alle vitenskapelige ansatte være i begge kategoriene. Fagforeningen er for alle med høyere utdanning og samsvarer med slik vi har definisjonen nå. Du kan være akademiker, og de som er det kan jobbe som akademikere. (.. og forøvrig er en amanuensis ikke professor.) Markuswestermoen (diskusjon) 26. jul. 2024 kl. 13:18 (CEST)

La meg først si at jeg med interesse har observert denne diskusjonen fra sidelinjen. Og jeg er imponert over deltakernes evne til å holde tungen rett i munnen!

Kanskje er betydningen av ordet akademiker avhengig av hvilken sammenheng man bruker det. Trolig har fagforeningen Akademikerne bare medlemmer som har tatt en akademisk grad. I dagligtale vil man likevel neppe bli kalt akademiker alene som følge av et medlemskap i fagforeningen Akademikerne. Kanskje med unntak i diskusjoner mellom andre fagforeningsmedlemmer. Vi ble til sammenlikning kalt for «jurister» av de andre studentene, lenge før vi tok eksamen.

Bruken av ordet akademiker for den gruppen som ennå ikke har tatt eksamen, er historisk et uttrykk for at de er medlemmer av et akademi. NAOB og SNL kan mene hva de vil, men det er en bruk som er på vei ut av språket, tror jeg. Merk at eksemplene i NAOB kun gjelder utdannede personer, ikke studenter.

Akademia omfatter i dag læresteder som for 50 år siden aldri ville blitt inkludert i dette samfunnet. Det samme gjelder ordet student. Tidligere ble student brukt kun om de som studerte til en akademisk grad. Vel var de studenter etter ha tatt examen artium, og kunne jf ovenfor, gå med studenterluen. Men om de gikk i etatslære for å bli sykepleiere, var de ikke studenter lengre. SNL henger igjen i en gammel definisjon som forutsetter medlemskap i et akademi.

Kjerneområdet i «dagligtale» av ordet akademiker gjelder de som er medlem av akademia, altså ansatte ved et lærested som gir høyere utdanning. Medlemmet av et akademi som fremdeles er under utdanning, er student. Kanskje burde man be SNL og NAOB om å revurdere sine tekster, og se hva som kunne komme ut av det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2024 kl. 14:06 (CEST)

Magnus Lagabøtes landslov

En video dukket opp som anbefalning på youtube. Den er om en utstilling på Nasjonalbiblioteket i forbindelse med at denne loven fyller 750 år i år.

Vi har en artikkel Magnus Lagabøtes landslov som jo altså er svært så aktuell i år. Kanskje noe som noen av dere som skriver om historiske emner kunne ta en titt på? Haros (diskusjon) 30. jul. 2024 kl. 08:23 (CEST)

I går var olsok, ikke jonsok

Allikevel bør noe gjøres med første setning i artikkelen om Døperen Johannes. Er det blitt enighet om at slik info hører hjemme i infoboksen? Via Wikidata i så fall? Eller i eget avsnitt? Eller i fotnote(r)? Eller hva? Dugnad 30. jul. 2024 kl. 13:20 (CEST)

@Dugnad: Jeg satte det i fotnoter i første omgang. Det var overveldende stort og dro ned kvaliteten til artikkelen (mener jeg). EdoAug (diskusjon) 30. jul. 2024 kl. 15:45 (CEST)

Mal:Cite news

Fungerer ikke {{Cite news}} eller har jeg gjort noe feil? Dugnad 30. jul. 2024 kl. 17:25 (CEST)

@Dugnad: Jeg tror det tidligere har vært problemer når man prøver å substituere («substing») inni <ref>-klammer. Du kan forsøke å midlertidig ta malen ut av klammene, og deretter inn igjen. EdoAug (diskusjon) 30. jul. 2024 kl. 17:35 (CEST)

substing med cite news gir en diger kodesnutt, så det anbefaler jeg ikke. Avilena (diskusjon) 30. jul. 2024 kl. 17:59 (CEST)

Oi, det var jeg ikke klar over. Jeg har nesten bare latt Cite news-maler stå uansett når jeg oversetter fra engelsk, ettersom de fungerer likevel. EdoAug (diskusjon) 30. jul. 2024 kl. 18:04 (CEST)

«Ikke bruk malen i seg selv utenom til substing. Når du er ferdig skal du stå igjen med den norske malen.» Dugnad 30. jul. 2024 kl. 18:10 (CEST)

Jeg anser det mer som en anbefaling fra malen, ikke en fast regel! 😊 Det skader ikke lesbarheten for våre lesere om de ikke substes, fra det jeg har sett. EdoAug (diskusjon) 30. jul. 2024 kl. 18:17 (CEST)

Kanskje teksten, som for øvrig kommer fra Mal:Oversettelsesmal, bør endres. Dugnad 30. jul. 2024 kl. 20:24 (CEST)

Årstall

Prøvde å redigere leveår i artikkelen om Ismail Haniyeh, men dødsår legger seg først, uavhengig av VE eller kilderedigering? Noen som vet hvorfor, og kan fikse det? Znuddel (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 09:44 (CEST)

Hvorfor: Det har med den arabiske teksten å gjøre. Gjør et forsøk med å ta den ut, så vil du se det. Jeg vet ikke nå hvordan det skal løses, men det kan sikkert finnes i en eller annen annen artikkel men et arabisk navn. Haros (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 10:00 (CEST)

Finner foreløpig ingen uten et ord med norske bokstaver mellom det arabiske og født-død. Haros (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 10:04 (CEST)

Det løses på Engwik med denne malen. Uvisst om vi har noe tilsvarende for Nowiki. Znuddel (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 10:24 (CEST)

Nye kandidatartikler: Lennart Meri

Artikkelen Lennart Meri er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Lennart Meri.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. jul. 2024 kl. 23:40 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.

Kategori: Ekstremt snevre kategorier

Jeg satt og leste om Christian Strand, og ser at han bl.a. ligger i kategorien «Nordmenn født i Indonesia» – hvor han også er den eneste oppføringen i nevnte kategori.

Behøves virkelig en slik kategori? Hva er kriteriene for opprettelsen av kategorier i det hele tatt? –Jetro (diskusjon) 1. aug. 2024 kl. 18:14 (CEST)